Angående empati.

[UtakknemligDiva]

Jeg kan jo stille opp for folk og jeg har blitt flinkere til å spørre hvordan det går. 
Men jeg evner ikke å bli trist eller få noe av følelsene til de det gjelder.

Altså, da jeg så bilder fra jordskjelvet i Tyrkia av han som holdt hånden til sin døde datter ble jeg litt trist. Fordi det er et type bilde vi ikke ser hver dag og man «våkner» liksom litt og ser hvor fort livet kan snu. Kanskje ble det litt forsterket fordi det var Tyrkia.. fordi jeg har vært der mye, og det forventes også jordskjelv i Istanbul. Et sted jeg har et forhold til på mange måter. 
Men det bildet av det døde barnet som ligger på stranden (var vel en av flyktningene fra Syria?) så syntes jeg bare det var patetisk. Media brukte bilde av et barn for å vekke litt ekstra følelser i oss. Jeg vet ikke engang om det er ekte. Kanskje det var en levende gutt som ble bedt om å legge seg sånn.. 

Sånn ellers så sliter jeg med å faktisk føle med folk. Det er en slags vegg mellom oss, og jeg bare speiler litt. 

[Grendel]

Worriesome Plenty 2 skrev (6 timer siden):

Er det empatisk å bli lurt?

Trodde empati var evnen til å sette seg inn i en persons situasjon, ikke bare synes synd på.

Jeg tror fagfolk bruker ordet på den måten du beskriver, nemlig at empati er evnen til å se ting fra en annen persons ståsted og intuitivt føle det en annen person føler. 

Folk flest bruker ordet "empatisk" omtrent synonymt med snill.

Derfor tror jeg at en autist ikke bør utbasunere at hun ikke har empati. Folk vil oppfattte det som at hun ikke eier samvittighet og er likegyldig til andre. Det å ikke oppfatte hvordan andre har det er ikke det samme som å ikke bry seg.