Når åpner man opp om at man er psykisk syk? Og hvordan sier man det på best mulig måte?

[AnonymBruker]

Jeg er 28 nå og har aldri hatt kjæreste. Jeg håper på å kanskje møte noen snart (i løpet av året). Det jeg da lurer på er: Når åpner man opp om at man er psykisk syk? Og hvordan sier man det på best mulig måte?

Jeg har bipolar type 2 og vil egentlig si at jeg ikke påvirkes så alt for mye av diagnosen ettersom jeg er godt medisinert. Burde jeg bare si det til en potensiell kjæreste? At jeg fikk diagnosen for 7 år siden og at det stort sett går bra med meg fordi jeg bruker medisiner? Også er det når da, jeg vil jo gjerne at personen skal bli litt kjent med meg før jeg sier noe om diagnose, er redd for om jeg sier noe med en gang at de vil dumpe meg med en gang.

Anonymkode: dec8d...64f

[AnonymBruker]

Du venter ikke for lenge.

Anonymkode: 20c29...82a

[emilie321]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er 28 nå og har aldri hatt kjæreste. Jeg håper på å kanskje møte noen snart (i løpet av året). Det jeg da lurer på er: Når åpner man opp om at man er psykisk syk? Og hvordan sier man det på best mulig måte?

Jeg har bipolar type 2 og vil egentlig si at jeg ikke påvirkes så alt for mye av diagnosen ettersom jeg er godt medisinert. Burde jeg bare si det til en potensiell kjæreste? At jeg fikk diagnosen for 7 år siden og at det stort sett går bra med meg fordi jeg bruker medisiner? Også er det når da, jeg vil jo gjerne at personen skal bli litt kjent med meg før jeg sier noe om diagnose, er redd for om jeg sier noe med en gang at de vil dumpe meg med en gang.

Anonymkode: dec8d...64f

Hvis det er sånn at du fungerer greit i lang tid, så synes jeg du kan vente med å si det. La dere bli godt kjent, men hvis det begynner å bli litt mer alvorlig, så ville jeg nok sagt det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du venter ikke for lenge.

Anonymkode: 20c29...82a

Jeg tenker ikke vente lenge, men ikke for tidlig heller. Kanskje rundt 5 daten? Høres det greit ut?

emilie321 skrev (1 minutt siden):

Hvis det er sånn at du fungerer greit i lang tid, så synes jeg du kan vente med å si det. La dere bli godt kjent, men hvis det begynner å bli litt mer alvorlig, så ville jeg nok sagt det. 

Ja, det er ett godt poeng. Jeg tenker kanskje det ville være greit å si det rundt 5 daten? Hva tenker du om det?

Anonymkode: dec8d...64f

[Everybody]

Vent med det til dere blir ordentlig kjent. Nå vet jeg ikke om du jobber eller er ufør, men for at den potensielle kjæresten din skal skjønne dine begrensninger og utfordringer må han/hun vite om diagnosen til slutt.

[AnonymBruker]

Jeg hadde følt meg lurt om jeg brukte mye tid op noen og kom tind studiet hvor vi holdt på å bli sammen uren at vedkommende hadde fortalt at hen er medisinert og har en diagnose. Du fremkommer bedre og mer selvtrygg om du sier det på feks tredje møte enn å dra ut tiden 

Anonymkode: 20c29...82a

[emilie321]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker ikke vente lenge, men ikke for tidlig heller. Kanskje rundt 5 daten? Høres det greit ut?

Ja, det er ett godt poeng. Jeg tenker kanskje det ville være greit å si det rundt 5 daten? Hva tenker du om det?

Anonymkode: dec8d...64f

Det spørs helt på hvordan dere kommunisere og hvordan tonen er mellom dere.  Jeg ville nok iallefall ha ventet til date nr 5. Nå kan en date være så forskjellig.  Hva dere gjør og hvor lenge en date varer? Hvor godt kjent har dere blitt?   Er det denne personen du tror du vil dele livet ditt med?  Av og til må en bare satse... spørs selfølgelig også hvordan det sies på .

[stjernestøv]

Jeg sa til min mann at jeg slet psykisk tidlig i datingen og det gikk fint  Men jeg kuttet ut psykiatrien da jeg traff han, det burde jeg ikke gjort. 

[Fru2020]

Jeg hadde sagt det relativt tidlig. Hvis det var en med fordommer mot psykiske lidelser ville jeg visst det. Og så er det en del av den jeg er og jeg ville ikke holde tilbake noe så viktig. Du trenger jo ikke si så mye, men du at du er godt medisinert og lever godt med det.

Men jeg er veldig åpen som person. Jeg hadde sannsynligvis delt det på første date.

[AnonymBruker]

Ville ikke bestemt på forhånd på hvilken date. Heller utfra hvor langt dere har kommet

Anonymkode: b2820...edd

[skogbrann]

Hvis du fungerer normalt synes jeg ikke at det haster med å fortelle det. Ville sagt det når relasjonen begynte å bli seriøs, men før dere ble kjærester. Da har du ikke utlevert deg selv til en "fremmed", men du har gitt mannen en eventuell utvei hvis det skulle være en dealbreaker. Å utlevere sykehistorien sin trenger man ikke ikke å gjøre umiddelbart, i hvert fall ikke om man fungerer i hverdagen.  Det hadde vært annerledes om du var svært preget av sykdommen, uføretrygdet osv. 

[Drømmeautomat]

Jeg syns ikke du har noen plikt til å fortelle dette på et spesielt tidspunkt. Mange uten noen psykiatrisk diagnose kan fungere mye dårligere enn noen med bipolar 2. (Bipolar korrelerer faktisk med høyere intelligens, høyere utdanning og høyere inntekt enn gjennomsnittet.)

Det er naturlig å nevne det når du selv føler for det og når du føler deg trygg på den andre. Når man dater vil det som regel dukke opp et tidspunkt der man deler plager og bekymringer man har, for alle har noe. Ei jeg datet nevnte f.eks. at hun hadde ADHD, da var det også naturlig for meg å si at jeg hadde bipolar 2.

[AnonymBruker]

Sier som de andre her at så lenge du ikke påvirkes så mye av sykdommen og du fungerer helt ok i hverdagen så kan du like godt vente til dere skal til å bli kjærester. 

Anonymkode: 609b7...486