Bryte ond spiral med utagering og beltetvang

[Gjest Frøya Alilde]

Som noen av dere sikkert har fått med dere har jeg vært i en lang klage- og rettsprosess for å få opphevet tvungent psykisk helsevern etter phvl. § 3-3. Jeg har fått avslag i 3/4 instanser og jeg bestemte meg for å ikke anke til Høyesterett. Jeg har en alvorlig borderlinestruktur og aspergerstruktur og jeg har lenge vært i en ond spiral med mye utagering i form av selvskading, selvmordsforsøk, hærverk og vold, med påfølgende tvangsmiddelbruk. Nå har hjelpeapparatet kommet i posisjon til å hjelpe meg, men det er likevel utfordringer.

For det første havner jeg mellom flere stoler, der ingen i systemet egentlig ikke vil ta ansvar for saken min, og saken min står på mange måter overfor upløyd mark. Verken jeg eller systemet jeg er i nå (psykiatrien) vet hvordan vi skal bryte denne onde spiralen med mye utagering og beltetvang.

For det andre er jeg blitt passiv og institusjonalisert etter å ha hatt et langt institusjonsopphold. Jeg har reversert på mange områder og vi vet hvilke negative konsekvenser det kan ha at folk med borderlinestruktur har lange døgninnleggelser (de tar offerrollen og venner seg til at andre kontrollen for en). Jeg ønsker mer frihet og autonomi, samtidig har jeg en atferd, et språk og er innlagt på en lukket døgnavdeling der vokterfunksjonen ofte trappes opp og pleierfunksjonen trappes ned.

Dette er jo bare noen få linjer om saken min og det er sikkert vanskelig å gi konkrete råd, men la oss ta det på et generelt grunnlag: Hvordan bryter man en spiral med mye utagering og beltetvang? Det ligger hos meg og det ligger hos sykehuset.

Psykologen min sier at hun ser at vanlige «psykologiske» strategier for å håndtere uro ikke funker for meg, f.eks. gå tur, mindfullness osv. Jeg tror at samtaler og medisiner vil hjelpe meg ved akutt uro, men legen vil ikke skrive ut benzo til meg, så medisiner vil foreløpig ikke hjelpe meg.

Denne spiralen virker som et 8-tall - et evighetssymbol som verken jeg eller systemet klarer å bryte. Hva skal vi gjøre? 🥹😪

@kupton; Du kjenner jo litt til saken min, hva tenker du? Noen andre?

[AnonymBruker]

Frøya Alilde skrev (12 minutter siden):

Jeg har reversert på mange områder og vi vet hvilke negative konsekvenser det kan ha at folk med borderlinestruktur har lange døgninnleggelser (de tar offerrollen og venner seg til at andre kontrollen for en).

Jepp, det har du rett i. Vet om flere eksempler på det. 

Anonymkode: f474e...748

[AnonymBruker]

Prøvd risperdal? Den skal funke mot aggresjon og utageringen. 

Anonymkode: 28299...d9a

[frosken]

Frøya Alilde skrev (43 minutter siden):

Som noen av dere sikkert har fått med dere har jeg vært i en lang klage- og rettsprosess for å få opphevet tvungent psykisk helsevern etter phvl. § 3-3. Jeg har fått avslag i 3/4 instanser og jeg bestemte meg for å ikke anke til Høyesterett. Jeg har en alvorlig borderlinestruktur og aspergerstruktur og jeg har lenge vært i en ond spiral med mye utagering i form av selvskading, selvmordsforsøk, hærverk og vold, med påfølgende tvangsmiddelbruk. Nå har hjelpeapparatet kommet i posisjon til å hjelpe meg, men det er likevel utfordringer.

For det første havner jeg mellom flere stoler, der ingen i systemet egentlig ikke vil ta ansvar for saken min, og saken min står på mange måter overfor upløyd mark. Verken jeg eller systemet jeg er i nå (psykiatrien) vet hvordan vi skal bryte denne onde spiralen med mye utagering og beltetvang.

For det andre er jeg blitt passiv og institusjonalisert etter å ha hatt et langt institusjonsopphold. Jeg har reversert på mange områder og vi vet hvilke negative konsekvenser det kan ha at folk med borderlinestruktur har lange døgninnleggelser (de tar offerrollen og venner seg til at andre kontrollen for en). Jeg ønsker mer frihet og autonomi, samtidig har jeg en atferd, et språk og er innlagt på en lukket døgnavdeling der vokterfunksjonen ofte trappes opp og pleierfunksjonen trappes ned.

Dette er jo bare noen få linjer om saken min og det er sikkert vanskelig å gi konkrete råd, men la oss ta det på et generelt grunnlag: Hvordan bryter man en spiral med mye utagering og beltetvang? Det ligger hos meg og det ligger hos sykehuset.

Psykologen min sier at hun ser at vanlige «psykologiske» strategier for å håndtere uro ikke funker for meg, f.eks. gå tur, mindfullness osv. Jeg tror at samtaler og medisiner vil hjelpe meg ved akutt uro, men legen vil ikke skrive ut benzo til meg, så medisiner vil foreløpig ikke hjelpe meg.

Denne spiralen virker som et 8-tall - et evighetssymbol som verken jeg eller systemet klarer å bryte. Hva skal vi gjøre? 🥹😪

@kupton; Du kjenner jo litt til saken min, hva tenker du? Noen andre?

Jeg ville startet med å reflektere over hva du vinner og hva du taper ved utageringer? 

[AnonymBruker]

I tillegg til det frosken sier så ville jeg også ha reflektert over hva du tror vil skje hvis du ikke utagerer.

Anonymkode: 2061c...fd9

[AnonymBruker]

Utageringen er å uttrykke vonde følelser uten ord. Regner med at du er omgitt av mye forskjellig personale og at du har mye dårlig erfaring med måten du blir møtt og sett på.  Følelser av skam og avmakt, frustrasjon, m.m. kan gjøre det vanskelig å bruke ord for å forklare følelser.  

Finnes det en annen måte å kommunisere på enn utagering eller ord? Liker du å tegne eller male? Er det noe du og personale kan bruke til en kommunisere på en trygg måte?

Dette er mine tanker, prøvde å finne en felles enighet for kommunikasjon og så bygge videre på den. For før eller siden må du bytte ut utagering med ord, for det er den måten vi mennesker har valgt til foretrukket måte å kommunisere på.

Av og til er den raskeste veien til å oppnå det vi ønsker nettopp å gjøre det vi ikke vil. Du bør legge en langsiktig plan for god psykiskhelse og et liv i frihet. 

Anonymkode: 260a6...0b4