Kutte ut alt eller spise bare litt

[lavender]

Hei, jeg lurer på hvilke erfaringer dere har i forhold til det å kutte ut alt godteri eller spise bare litt. Hva har du forsøkt, hvordan gikk det og hva fungerer best for deg?

Jeg har lenge forsøkt å bare spise litt og bare holde meg til en dag i uka, men jeg feiler stadig så jeg tenker litt tanken om å kutte ut alt helt.

[Vhanja]

Der er vi så forskjellige så du må se hva som fungerer for deg.

For meg fungerer det ikke å kutte ut helt, da sprekker jeg innen kort tid. For meg fungerer det bedre med moderasjon. Men for andre igjen er det bedre å bare kutte ut helt. 

[lavender]

Vhanja skrev (5 minutter siden):

Der er vi så forskjellige så du må se hva som fungerer for deg.

For meg fungerer det ikke å kutte ut helt, da sprekker jeg innen kort tid. For meg fungerer det bedre med moderasjon. Men for andre igjen er det bedre å bare kutte ut helt. 

Ja, det er nok ett godt poeng. Jeg må vel bare forsøke og se hvordan det går tenker jeg. Kanskje jeg skulle forsøke erstatte det med vaniljekesam med bær eller noe sånt? Må finne noe bra noe 😅

[AnonymBruker]

Synes det personlig er lettere å kutte helt enn litt. Er en som "rydder" ved å tømme posen/pakningen. Godteri er derfor no go for meg til vanlig men glipper skjer. Barna har is i fryseren så i går røk jeg på en sandwich is...

Anonymkode: 7ed39...057

[Eva Sofie]

lavender skrev (På 19.10.2023 den 16.28):

Jeg har lenge forsøkt å bare spise litt og bare holde meg til en dag i uka, men jeg feiler stadig så jeg tenker litt tanken om å kutte ut alt helt.

Da bør du tenke igjennom hvorfor det ikke fungerer for deg å begrense det til én dag i uken?

Om det f.eks. er det at om en først har noe liggende tilgjengelig, er det lett å ta det frem... som er en velkjent årsak, er det egentlig lett å gjøre noe med om en vil. Nå forutsetter jeg ingen overspisingsproblematikk e.l. involvert.

 

I dag finnes det flere små pakker med snacks som en kan få kjøpt, det være av chips, ulike typer nøtter, småsjokolader m.m.

[lavender]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Synes det personlig er lettere å kutte helt enn litt. Er en som "rydder" ved å tømme posen/pakningen. Godteri er derfor no go for meg til vanlig men glipper skjer. Barna har is i fryseren så i går røk jeg på en sandwich is...

Anonymkode: 7ed39...057

Jeg er dessverre sånn at når jeg først har begynt så stopper jeg ikke før det enten er tomt eller jeg er så kvalm at jeg ikke har plass til mer. Kanskje jeg bare skulle prøve kutte ut helt da. Er vel verdt ett forsøk tenker jeg 🙂

Endret 3. november 2023 av lavender

[lavender]

Eva Sofie skrev (14 timer siden):

Da bør du tenke igjennom hvorfor det ikke fungerer for deg å begrense det til én dag i uken?

Om det f.eks. er det at om en først har noe liggende tilgjengelig, er det lett å ta det frem... som er en velkjent årsak, er det egentlig lett å gjøre noe med om en vil. Nå forutsetter jeg ingen overspisingsproblematikk e.l. involvert.

 

I dag finnes det flere små pakker med snacks som en kan få kjøpt, det være av chips, ulike typer nøtter, småsjokolader m.m.

Jeg sliter med overspising 😕 Jeg har brukt å bare kjøpe inn bare til jeg skal spise det (lørdager), men så kommer hverdagen og jeg ender opp med å kjøpe i ukedagene også, for å trøste meg, fordi jeg har lyst på, for ja... jeg vet egentlig ikke.

[AnonymBruker]

lavender skrev (3 timer siden):

Jeg er dessverre sånn at når jeg først har begynt så stopper jeg ikke før det enten er tomt eller jeg er så kvalm at jeg ikke har plass til mer. Kanskje jeg bare skulle prøve kutte ut helt da. Er vel verdt ett forsøk tenker jeg 🙂

Jo sjeldnere man spiser søtsaker og drikker brus, desto lettere blir det å avstå synes jeg. Det er ikke noe man trenger ha i sitt kosthold. Men vet det er lettere sagt en gjort da. Grunnet at jeg som regel ikke har søtt i hus. Ville aldri i livet kjøpt en sjokoladeplate til meg selv, men hender ungene ikke spiser opp alt smågodt og bare lar ligge her den uka de ikke er der. Da forsvinner de par bitene som er igjen. Er jeg stressa nok kan jeg finne på å overspise på brødskiver i mangel av noe annet men spiser meg ikke overmett slik som du. Skadevirkningene er nok derfor begrenset og jeg er normalvektig. 

Siden det er et såpass stort problem for deg kan du kanskje ta kontakt med rådgiver for kosthold? Også må du jo finne en livsstil som er holdbar over tid. Hvis mat er noe du liker å belønne deg selv med og kose deg med så er du langt ifra alene om det. Kanskje du må finne noe som kan være ditt nye godteri som ikke er så usunt? 

Anonymkode: 7ed39...057

[Eva Sofie]

lavender skrev (3 timer siden):

Jeg sliter med overspising 😕 Jeg har brukt å bare kjøpe inn bare til jeg skal spise det (lørdager), men så kommer hverdagen og jeg ender opp med å kjøpe i ukedagene også, for å trøste meg, fordi jeg har lyst på, for ja... jeg vet egentlig ikke.

Du setter vel godt ord på hvilken funksjon overspising har i hverdagen - det regulerer ofte følelser, slik jeg har forstått det. Følelser er en mektig kraft med lite verktøy i verktøykassa i møte med følelser... Håper du får hjelp med overspisingen din. Årsaken til at jeg skrev at mitt svar forutsatte ingen overspisingslidelse, var fordi jeg skrev at det hele var lett å løse om en egentlig vil. Men ikke om der ligger en lidelse i bunn. Da er det mer komplisert enn å kun bestemme seg for å "ta seg sammen". Om det kun var å ta seg sammen ang. ulike psykiske lidelser, hadde det ikke vært behov for psykologer, poliklinikker og sengeposter... For å si det litt flåsete...

Å håndtere følelser med adferd er veldig vanlig - noen jobber mye, noen trener, noen sulter, noen drikker, noen spiller, noen gambler bort økonomi, noen shopper, noen fester, noen tyr til vold eller har agressjonsvansker, noen selvskader, noen bedriver ekstremsport, noen overspiser etc. og det finnes mange flere - og alt har det til felles at en forsøker å forstå og håndtere følelser uten å bruke ord.

[lavender]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jo sjeldnere man spiser søtsaker og drikker brus, desto lettere blir det å avstå synes jeg. Det er ikke noe man trenger ha i sitt kosthold. Men vet det er lettere sagt en gjort da. Grunnet at jeg som regel ikke har søtt i hus. Ville aldri i livet kjøpt en sjokoladeplate til meg selv, men hender ungene ikke spiser opp alt smågodt og bare lar ligge her den uka de ikke er der. Da forsvinner de par bitene som er igjen. Er jeg stressa nok kan jeg finne på å overspise på brødskiver i mangel av noe annet men spiser meg ikke overmett slik som du. Skadevirkningene er nok derfor begrenset og jeg er normalvektig. 

Siden det er et såpass stort problem for deg kan du kanskje ta kontakt med rådgiver for kosthold? Også må du jo finne en livsstil som er holdbar over tid. Hvis mat er noe du liker å belønne deg selv med og kose deg med så er du langt ifra alene om det. Kanskje du må finne noe som kan være ditt nye godteri som ikke er så usunt? 

Anonymkode: 7ed39...057

Ja, jeg kunne kanskje ta kontakt med en slik rådgiver. Ellers så har jeg planer om å ta det opp med behandler på DPS, har bare ikke fått snakket med henne ennå. Jeg håper jeg kan jobbe med det sammen med henne, og at jeg kan klare å komme meg ut av det tilslutt.

[lavender]

Eva Sofie skrev (24 minutter siden):

Du setter vel godt ord på hvilken funksjon overspising har i hverdagen - det regulerer ofte følelser, slik jeg har forstått det. Følelser er en mektig kraft med lite verktøy i verktøykassa i møte med følelser... Håper du får hjelp med overspisingen din. Årsaken til at jeg skrev at mitt svar forutsatte ingen overspisingslidelse, var fordi jeg skrev at det hele var lett å løse om en egentlig vil. Men ikke om der ligger en lidelse i bunn. Da er det mer komplisert enn å kun bestemme seg for å "ta seg sammen". Om det kun var å ta seg sammen ang. ulike psykiske lidelser, hadde det ikke vært behov for psykologer, poliklinikker og sengeposter... For å si det litt flåsete...

Å håndtere følelser med adferd er veldig vanlig - noen jobber mye, noen trener, noen sulter, noen drikker, noen spiller, noen gambler bort økonomi, noen shopper, noen fester, noen tyr til vold eller har agressjonsvansker, noen selvskader, noen bedriver ekstremsport, noen overspiser etc. og det finnes mange flere - og alt har det til felles at en forsøker å forstå og håndtere følelser uten å bruke ord.

Ja, du har rett i at følelser er en mektig kraft. Jeg skal ta det opp med behandler på DPS har jeg planer om, har bare ikke kommet så langt ennå. (Har ikke fått snakket med henne på over en måned nå ettersom hun er så opptatt). Jeg har jo slitt med dette lenge, men jeg har skammet meg så mye over det (og skammer meg fortsatt) at jeg ikke har turt å ta det ordentlig opp før nå. For med årene har det vokst seg stort og jeg har innsett at jeg trenger hjelp for å komme meg ut av det.

Endret 3. november 2023 av lavender

[Glitter]

For meg funker det med periodisk faste hele uken, med kun tre måltider per dag, men med litt snacks på lørdag. Da kjøper jeg bare inn akkurat det jeg skal spise. Etter en innkjøringsperiode så går trangen til småspising og sånt over. Hos meg. Det er ikke gitt at det er likens for deg. Og det hender likevel at jeg overspiser, men sjeldnere enn ellers slik at det får ikke konsekvenser i form av økt vekt. 

Jeg begynte med dette igjen på søndag. Så er ennå i innkjøringsperioden, men jeg måtte ta tak nå og det føles bra å være i gang. 

[lavender]

Glitter skrev (7 minutter siden):

For meg funker det med periodisk faste hele uken, med kun tre måltider per dag, men med litt snacks på lørdag. Da kjøper jeg bare inn akkurat det jeg skal spise. Etter en innkjøringsperiode så går trangen til småspising og sånt over. Hos meg. Det er ikke gitt at det er likens for deg. Og det hender likevel at jeg overspiser, men sjeldnere enn ellers slik at det får ikke konsekvenser i form av økt vekt. 

Jeg begynte med dette igjen på søndag. Så er ennå i innkjøringsperioden, men jeg måtte ta tak nå og det føles bra å være i gang. 

Ja, jeg forsøker periodisk faste jeg og, men er ikke alltid jeg klarer det. Begynte for 2 ukers tid siden da. Mulig jeg må gi det mer tid og klare å være strengere med meg selv? Jeg eier jo ikke selvkontroll eller selvdisiplin. Hvordan er det for deg?

[Glitter]

lavender skrev (21 minutter siden):

Ja, jeg forsøker periodisk faste jeg og, men er ikke alltid jeg klarer det. Begynte for 2 ukers tid siden da. Mulig jeg må gi det mer tid og klare å være strengere med meg selv? Jeg eier jo ikke selvkontroll eller selvdisiplin. Hvordan er det for deg?

Hvordan legger du det opp? 

Jeg spiser første måltid kl 12 og siste kl 20. Jeg har mer apetitt på kvelden enn på morgenen. 

Hvis du har pleid å spise frokost, lunsj og middag, men overspiser på kvelden kan det være lurt å droppe frokost og spise mat på kvelden. 

Selvkontroll når det gjelder mat er blant annet en treningssak, men det er også å spise riktig mat når du først spiser. Nok proteiner, nok fett, grønnsaker etc. Ikke knipe for mye inn. Innknipingen skjer litt av seg selv ved å gå fra 4 til 3 måltider samt ikke småspise. Måltidene skal være normale. 

Jeg klarer det ikke helt perfekt hele tiden jeg heller, men jeg har stort sett hatt suksess ved å spise slik. 

[lavender]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Hvordan legger du det opp? 

Jeg spiser første måltid kl 12 og siste kl 20. Jeg har mer apetitt på kvelden enn på morgenen. 

Hvis du har pleid å spise frokost, lunsj og middag, men overspiser på kvelden kan det være lurt å droppe frokost og spise mat på kvelden. 

Selvkontroll når det gjelder mat er blant annet en treningssak, men det er også å spise riktig mat når du først spiser. Nok proteiner, nok fett, grønnsaker etc. Ikke knipe for mye inn. Innknipingen skjer litt av seg selv ved å gå fra 4 til 3 måltider samt ikke småspise. Måltidene skal være normale. 

Jeg klarer det ikke helt perfekt hele tiden jeg heller, men jeg har stort sett hatt suksess ved å spise slik. 

Jeg spiser første måltid kl 11 og siste kl 19. Og jeg lager da middagen på kvelden. Forsøker å spise sunt og drikke mye vann. Mulig jeg spiser for små porsjoner kanskje? For å ta dagen i går så spiste jeg ett knekkebrød med ost og agurk og kakao til frokost. Yoghurt med musli til lunsj og rundstykke med eggerøre laget av 2 egg og salami til middag. Det er slik jeg stort sett spiser. Bare at jeg forsøker spise mer grønnsaker og en bedre sammensatt middag da, som feks kylling wok, laks i form, grønnsakssuppe osv.

[Eva Sofie]

lavender skrev (49 minutter siden):

Jeg har jo slitt med dette lenge, men jeg har skammet meg så mye over det (og skammer meg fortsatt) at jeg ikke har turt å ta det ordentlig opp før nå. For med årene har det vokst seg stort og jeg har innsett at jeg trenger hjelp for å komme meg ut av det.

Skammen er dessverre overspisingens forhatte følgesvenn som gjør at overspising blir en veldig ensom lidelse. Det er fellestrekk den deler med flere lidelser hvor adferd dekker over følelser (som jeg nevnte over). Eneste måten en klarer å gjøre skammen mindre på i de fleste situasjoner, er å sette ord på den - da krymper den. Særlig om det gjøres i et trygt rom som hos et terapikontor.

 

Bare en liten tanke som er off topic vedr. ernæring og kosthold: Det virker som om det er en god del du har holdt tilbake overfor terapeuten din. Om det er mye hun ikke vet hvordan forholder seg, er det avgjørende at hun får vite det nå, jo tidligere jo bedre, ettersom det er planlagt behandlingsavslutning for deg til høsten. Det er lett å gjemme hvordan en har det i store og romslige terapimålsetninger. Kan det kanskje være et lite tips at du hopper ut i det med begge beina, og leverer en lapp til henne med stikkord over de områdene du føler er mest viktig å ta tak i fremover? Noen gjør det på e-post, ark e.l. På den måten kan vi ikke trekke oss fra gang til gang fordi det føles for vanskelig/flaut/skamfullt... Det er noe jeg selv har gjort i mitt terapiarbeid Når skammen i perioder har vært min største fiende for å komme videre i terapien, riktignok om andre temaer - men fremgangsmåten kan være lik..

 

Når terapeuten har et stikkord eller to om temaet, kan vi likevel ta tak i det sammen. Terapeuter er profesjonelle og presser deg ikke mer enn du klarer... Dere kan også lage et felles signal, f.eks. med hånden, om at "nå trenger jeg en liten mental pustepause". Om det føles umulig å begynne å snakke om, kan en fin innfallsport være å snakke om hvorfor er dette vanskelig for meg å ta opp? Hvorfor føler jeg på skam? Hvem/hva skamer jeg meg over? Hva handler skammen om?

 

Beklager et langt innlegg...

[lavender]

Eva Sofie skrev (5 minutter siden):

Skammen er dessverre overspisingens forhatte følgesvenn som gjør at overspising blir en veldig ensom lidelse. Det er fellestrekk den deler med flere lidelser hvor adferd dekker over følelser (som jeg nevnte over). Eneste måten en klarer å gjøre skammen mindre på i de fleste situasjoner, er å sette ord på den - da krymper den. Særlig om det gjøres i et trygt rom som hos et terapikontor.

 

Bare en liten tanke som er off topic vedr. ernæring og kosthold: Det virker som om det er en god del du har holdt tilbake overfor terapeuten din. Om det er mye hun ikke vet hvordan forholder seg, er det avgjørende at hun får vite det nå, jo tidligere jo bedre, ettersom det er planlagt behandlingsavslutning for deg til høsten. Det er lett å gjemme hvordan en har det i store og romslige terapimålsetninger. Kan det kanskje være et lite tips at du hopper ut i det med begge beina, og leverer en lapp til henne med stikkord over de områdene du føler er mest viktig å ta tak i fremover? Noen gjør det på e-post, ark e.l. På den måten kan vi ikke trekke oss fra gang til gang fordi det føles for vanskelig/flaut/skamfullt... Det er noe jeg selv har gjort i mitt terapiarbeid Når skammen i perioder har vært min største fiende for å komme videre i terapien, riktignok om andre temaer - men fremgangsmåten kan være lik..

 

Når terapeuten har et stikkord eller to om temaet, kan vi likevel ta tak i det sammen. Terapeuter er profesjonelle og presser deg ikke mer enn du klarer... Dere kan også lage et felles signal, f.eks. med hånden, om at "nå trenger jeg en liten mental pustepause". Om det føles umulig å begynne å snakke om, kan en fin innfallsport være å snakke om hvorfor er dette vanskelig for meg å ta opp? Hvorfor føler jeg på skam? Hvem/hva skamer jeg meg over? Hva handler skammen om?

 

Beklager et langt innlegg...

Ja, du har rett i det. Det er veldig ensomt. Det med mat har så vidt vært tatt opp med tidligere behandlere, men det har på en måte ikke blitt tatt på alvor. Også har det bare blitt verre ettersom tiden har gått også har jeg skammet meg mer og mer og det har bare blitt vanskeligere og vanskeligere å skulle snakke om. Men jeg ser på en måte frem til å begynne å jobbe med det nå (nå når jeg endelig har klart å ta den avgjørelsen å åpne opp om det), samtidig som jeg gruer meg og også tenker det kommer til å bli tøft. 

Du har helt rett i det at der er en god del jeg har holdt tilbake overfor terapeuten min. Takk for tips om å skrive ned stikkord på en lapp og levere, det skal jeg absolutt gjøre. Jeg er veldig motivert til å bruke denne tiden som er igjen så godt som mulig. Og jeg stoler jo på terapeuten min, det er ikke det. Det er bare meg selv og min egen skam som stopper meg. Også godt tips å snakke om hvorfor jeg føler på skam. 

Virkelig ingenting å beklage for, jeg setter bare veldig pris på at du tar deg tid til å skrive så langt.

[Glitter]

lavender skrev (40 minutter siden):

Jeg spiser første måltid kl 11 og siste kl 19. Og jeg lager da middagen på kvelden. Forsøker å spise sunt og drikke mye vann. Mulig jeg spiser for små porsjoner kanskje? For å ta dagen i går så spiste jeg ett knekkebrød med ost og agurk og kakao til frokost. Yoghurt med musli til lunsj og rundstykke med eggerøre laget av 2 egg og salami til middag. Det er slik jeg stort sett spiser. Bare at jeg forsøker spise mer grønnsaker og en bedre sammensatt middag da, som feks kylling wok, laks i form, grønnsakssuppe osv.

Synes du spiser litt lite mtp at du skal få bukt med overspising. 

[lavender]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Synes du spiser litt lite mtp at du skal få bukt med overspising. 

Ja, du har nok rett i det. Jeg får øke porsjonsstørrelsene litt 🙂

[Eva Sofie]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Synes du spiser litt lite mtp at du skal få bukt med overspising. 

Jeg støtter den. Det å spise protinrik mat, som eggerøre, vil jeg anta er bra siden det holder på metthetsfølelse lenge...

Men til TS: Jeg regnet sammen kaloriene du får i deg med gårsdagens matmengde (jeg legger det ikke ut her...). Om du gjør det samme, vil du se at matinntaket trigger overspising, selv med gode feilmarginer av utregningen. Men jeg skal trå varsomt i et område jeg kjenner lite til.

Men du kjenner deg selv og din egen medisinske tilstand best...