Hva er best i min situasjon: Bare la kontakten med tidligere bestevenninne dø ut av seg selv eller si noe om det?

[AnonymBruker]

Hva er best i min situasjon: Bare la kontakten med tidligere bestevenninne dø ut av seg selv eller si noe om det?

Jeg skal forsøke å forklare meg kortfattet, selv om det nok er mye å fortelle her. Kontakten med min tidligere bestevenninne har leit nok bare blitt mindre og mindre i det siste, og da kanskje spesielt det siste året. Jeg kaller henne tidligere bestevenninnen da vi per i dag knapt har noe kontakt. Det er ingenting spesielt som har skjedd som jeg kan sette fingeren på egentlig, det "har bare blitt sånn" at vi nesten ikke har kontakt lengre. Men hovedgrunnen til det vil jeg kanskje si er min feil ettersom jeg har unngått å sende henne meldinger og ikke svart så mye på de hun har sendt til meg, jeg følte meg bare til bry og har/hadde tanker om at hun hadde fått nok av meg egentlig. Hun har jo også ett helt nytt liv i byen der hun nå bor, hun har samboer, fast jobb og nye venner som jeg ikke aner noe om. Hun har gått videre i livet sitt og det uten meg.

Vi møttes første gangen i barnehagen og vi ble raskt veldig gode venner og vi har vært bestevenner helt til ja, jeg vet ikke helt når jeg hadde villet sluttet å kalle henne bestevenninne for for meg er hun vel fortsatt i definisjonen min "beste venninne" ettersom hun er den eneste jeg har. Men så endte det vel hos oss slik som det gjør hos mange, vi flyttet fra byen vi begge hadde vokst opp i for å studere og endte da opp med å gå fra å møtes 5 dager i uka eller mer til å bare møtes noen timer noen få ganger i året. Vi var vel egentlig flinke til å holde kontakten med hverandre på melding de første 5 årene+ men så dalte det bare nedover og den dag i dag sender vi kanskje hverandre en eller annen upersonlig snap en gang i blant. Vi ringes aldri (er sikkert 3 år siden jeg snakket med henne sist), vi sender aldri noen personlig melding til hverandre der vi spør hvordan det går eller om en oppdatering på livet sånn det er nå lenger. Og jeg føler at vi egentlig bare møtes av plikt de 2-3 gangene i året vi begge er i hjembyen samtidig.

Det jeg nå sitter igjen med er tanken om at det aller beste nå nok er å la det gå sin gang, bare la vennskapet vårt dø ut av seg selv samme hvor sårt det nå føles. Men så har jeg også tenkt litt tanken om jeg kanskje burde si noe om det? Eller blir det bare rart og feil kanskje? Hva tenker du/dere?

Anonymkode: 0ef6b...dd4

[Everybody]

Bare la det dø ut. Er rart å si at man ikke vil være venner lenger.

[AnonymBruker]

La det dø ut ja

Anonymkode: 69699...786

[Kayia]

Jeg syns det høres ut som vennskapet allerede har dødd utc, evt tatt en ny form fordi dere lever ulike liv og lengre fra hverandre.

Hva vil du oppnå med å si noe? Handler det om at du trenger å avslutte for å få tanke-ro selv eller ønsker du at hun skal ønske at dere tar opp kontakten igjen? Ønsker DU mer eller mindre kontakt?

[AnonymBruker]

Kayia skrev (2 minutter siden):

Jeg syns det høres ut som vennskapet allerede har dødd utc, evt tatt en ny form fordi dere lever ulike liv og lengre fra hverandre.

Hva vil du oppnå med å si noe? Handler det om at du trenger å avslutte for å få tanke-ro selv eller ønsker du at hun skal ønske at dere tar opp kontakten igjen? Ønsker DU mer eller mindre kontakt?

Ja, du har nok helt rett i det at vennskapet allerede har dødd ut. Er bare jeg som sliter med å innrømme det overfor meg selv. Det er litt sårt.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg ønsker mest, for jeg har blitt litt likegyldig til det hele i det siste. Før var det veldig sårt for meg det å miste kontakten med en så god venninne som jeg hadde hatt kontakt med i over så lang tid, og tanken på det at vi aldri ville snakke sammen slik som før (fortrolig, nært, ærlige, dype samtaler). Men akkurat nå tenker jeg kanskje mest at det ville være like greit å bare få avsluttet relasjonen vår helt, slik at vi aldri hadde noe kontakt lengre. Hva jeg vil oppnå med å si noe er vel en avslutning, men det er kanskje ikke så viktig som det jeg ser for meg kanskje?

Anonymkode: 0ef6b...dd4

[Kayia]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja, du har nok helt rett i det at vennskapet allerede har dødd ut. Er bare jeg som sliter med å innrømme det overfor meg selv. Det er litt sårt.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg ønsker mest, for jeg har blitt litt likegyldig til det hele i det siste. Før var det veldig sårt for meg det å miste kontakten med en så god venninne som jeg hadde hatt kontakt med i over så lang tid, og tanken på det at vi aldri ville snakke sammen slik som før (fortrolig, nært, ærlige, dype samtaler). Men akkurat nå tenker jeg kanskje mest at det ville være like greit å bare få avsluttet relasjonen vår helt, slik at vi aldri hadde noe kontakt lengre. Hva jeg vil oppnå med å si noe er vel en avslutning, men det er kanskje ikke så viktig som det jeg ser for meg kanskje?

Anonymkode: 0ef6b...dd4

Gjennom livet har jeg hatt flere relasjoner som har varierert i intensitet, uten at det har vært knyttet til dårlige følelser overfor personer jeg har sett skjeldent. Andre har jeg bare vokst fra, evt de meg. Bor man i samme by er det lettere å ha hyppig kontakt enn om man bor i ulike byer, men samtidig kan det være minst like topp å møtes når man plutselig sees. Har man barn på samme alder sees man kanskje hyppigere, og har man felles vennekrets eller interesser møtes man også hyppigere, uavhengig om man var nær i ungdommen eller ikke. Man har bare noe til felles her & nå. Døgnet har bare 24 timer og jobb og familie tar mye tid, spesielt i enkelte faser av livet. 

For meg ville det vært rart om noen kom og tok et "oppgjør" der vi skulle gjøre et nummer ut av å "avslutte vennskapet", og jeg ville tenkt at vedkommende var følelsesmessig berørt av ett eller annet som ikke hadde noe med meg å gjøre. Jeg ville tenkt "helt ok", men ville neppe åpnet for det jeg skrev i første avsnitt, nemlig "oi så hyggelig å plutselig møte deg nå, her" ved et uventet treff. Jeg ville skygget banen, slik vedkommende ba om.

Jeg tror du må finne ut hva du vil oppnå, for jeg tror at et slikt "oppgjør" vil komme litt ut av det blå for den andre parten, og det vil neppe åpne for et bedre vennskap. Du må også være forberedt på at vedkommende forteller om en slik litt snodig prat til andre dere begge kjenner fra før.

Om du egentlig ønsker å komme tettere på vedkommende bør du heller si akkurat dét  

Endret 12. januar av Kayia

[AnonymBruker]

Kayia skrev (15 minutter siden):

Gjennom livet har jeg hatt flere relasjoner som har varierert i intensitet, uten at det har vært knyttet til dårlige følelser overfor personer jeg har sett skjeldent. Andre har jeg bare vokst fra, evt de meg. Bor man i samme by er det lettere å ha hyppig kontakt enn om man bor i ulike byer, men samtidig kan det være minst like topp å møtes når man plutselig sees. Har man barn på samme alder sees man kanskje hyppigere, og har man felles vennekrets eller interesser møtes man også hyppigere, uavhengig om man var nær i ungdommen eller ikke. Man har bare noe til felles her & nå. Døgnet har bare 24 timer og jobb og familie tar mye tid, spesielt i enkelte faser av livet. 

For meg ville det vært rart om noen kom og tok et "oppgjør" der vi skulle gjøre et nummer ut av å "avslutte vennskapet", og jeg ville tenkt at vedkommende var følelsesmessig berørt av ett eller annet som ikke hadde noe med meg å gjøre. Jeg ville tenkt "helt ok", men ville neppe åpnet for det jeg skrev i første avsnitt, nemlig "oi så hyggelig å plutselig møte deg nå, her" ved et uventet treff. Jeg ville skygget banen, slik vedkommende ba om.

Jeg tror du må finne ut hva du vil oppnå, for jeg tror at et slikt "oppgjør" vil komme litt ut av det blå for den andre parten, og det vil neppe åpne for et bedre vennskap. Du må også være forberedt på at vedkommende forteller om en slik litt snodig prat til andre dere begge kjenner fra før.

Om du egentlig ønsker å komme tettere på vedkommende bør du heller si akkurat dét  

Du har nok egentlig helt rett i det at det ville være rart å skulle gjøre ett nummer ut av det å avslutte vennskapet. Jeg vet egentlig ikke helt hvilke argumenter jeg hadde for å skulle ta det opp med henne. Det er nok bare best å la det ligge tenker jeg også får vi heller ha noen påtvungne "nei, så kjekt å møte på deg da" i årene fremover. Ikke det at det ikke er kjekt å møte på henne altså, men det er bare det at vennskapet vårt ikke er som før lengre. Om du skjønner litt hva jeg mener?

Anonymkode: 0ef6b...dd4

[Kayia]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du har nok egentlig helt rett i det at det ville være rart å skulle gjøre ett nummer ut av det å avslutte vennskapet. Jeg vet egentlig ikke helt hvilke argumenter jeg hadde for å skulle ta det opp med henne. Det er nok bare best å la det ligge tenker jeg også får vi heller ha noen påtvungne "nei, så kjekt å møte på deg da" i årene fremover. Ikke det at det ikke er kjekt å møte på henne altså, men det er bare det at vennskapet vårt ikke er som før lengre. Om du skjønner litt hva jeg mener?

Anonymkode: 0ef6b...dd4

Sånn er livet, folk kommer og går - og fint er det, spør du meg.

Jeg skjønner imidlertid ikke helt hvorfor det ikke er kjekt å møte henne lenger. Det virker kanskje som at det at vennskapet har endret karakter trigger noe i deg, og får deg til å føle deg avvist eller noe? 

[AnonymBruker]

Kayia skrev (10 minutter siden):

Det virker kanskje som at det at vennskapet har endret karakter trigger noe i deg, og får deg til å føle deg avvist eller noe? 

Ja, det kan hende du har rett i faktisk? Det trigger ikke noe bevisst som jeg klarer å sette fingeren på, men underbevisst kanskje? Jeg vet ikke helt, jeg får forsøke å reflektere litt rundt det kanskje. 

Anonymkode: 0ef6b...dd4