Er du alltid glad for at dagen er over?

[Glitter]

Jeg lurer på om det er vanlig å ha det slik som jeg, eller om det er et resultat av å synes livet er slitsomt. 

Egentlig så lenge jeg kan huske så har jeg alltid vært glad for at dagen er over og "venter" ofte på at den skal være det. Eneste unntak er når jeg ruser meg eller er hypoman pga bipolar lidelse. Ellers så er jeg glad for å legge meg hver kveld. Så glad at jeg feks alltid har hatt et ganske så rigid leggeregime på ungene. Men etter deres behov så klart. Altså gitt de det de trengte av nærhet som baby osv. Jeg er så glad i å legge meg tidlig og avslutte dagen at jeg lurer på hvordan jeg skal kombinere det med en kjæreste. 

Jeg bare elsker å legge meg. Ikke spesielt glad i å stå opp heller, men jeg står opp 07-08. For å kunne legge meg tidlig kommende kveld. 😛

Er dette normalt? Hvordan har dere det? 

[hattifnattus]

Nei, kun i perioder hvor jeg er veldig deprimert. Jeg syns det er godt å være ferdig stelt og på plass i sengen, men ofte så er jeg fæl på å drøye det utover natten fordi jeg ikke vil sove.

Å stå opp er jeg ikke veldig glad i må jeg innrømme, og sånn har det vært hele livet 😅 Jeg finnes ikke A menneske, og fungerer best om jeg kan stå opp nærmere kl 10.

 

[Nicklusheletida]

Jeg har det helt motsatt. Nesten uansett hvor trøtt jeg er, så har jeg vanskeligheter med å komme meg i seng. Jeg synes det er så koselig å sitte oppe. Jeg går over alle nyheter, er innom dol, facebook og så innom nyheter igjen og så finner jeg alltid et eller annet jeg bare må lese ferdig først. Enten så sitter jeg til samboeren sier : - Nå må du komme da! Eller så sitter jeg til jeg ser at klokka er så mye at jeg bare må legge meg for å få nok timer. Jeg sover sjelden mer enn 6 timer i ukedagen. Jeg mangler disiplin når det gjelder dette. Jeg har heldigvis nok disiplin til å komme meg opp når klokka ringer da, men ikke uten å uffe meg. Jeg hater livet litt hver morgen. Det går over etter en kaffekopp. 

[adhoc]

Jeg har også bipolar lidelse, og når jeg er deprimert, må jeg jobbe hardt for ikke å gå og legge meg allerede i syvtiden. Blir så sliten av verden og meg selv. Når jeg er hypoman, kan jeg valse rundt til langt på natt.

Til vanlig legger jeg meg forholdsvis tidlig (22-22.30), men det er bare fordi jeg må opp litt over seks. Så den der «lengte etter senga»-følelsen er nok for meg primært en sykdomsgreie.

 

[Lillemus]

Jeg er ganske a-menneske, er stort sett i seng rundt 22:30-23:00 på hverdager og i helgene ligger vi sjelden lengre enn til kl. 9, er gjerne oppe i 8-8:30-tiden. Da tar jeg min tran, kombucha og c-vitaminer og lager meg en tekopp. Den koser jeg meg med mens jeg surrer litt på nettet og sjekker nyheter, dol, facebook og sånt. En koselig og rolig start på dagen.  Så blir det frokost i 10-11-tiden, noen ganger etter en handlerunde på lørdager.

[Dorthe]

Jeg elsker å sove, men klarer aldri å komme meg i seg tidlig.  Helt fra ungene var små så har jeg synes at natta var min tid.  Prøver å komme meg i seng til klokka 12, men klarer det sjeldent.  I går kveld f.eks snakket jeg i telefonen til kokka tre om natta og sov til klokka tolv i dag.

Men nå har jeg ikke lenger noen forpliktelser om morgen.  Ungene er voksne og har flyttet ut, jeg våkner av meg selv og sitter lenge med kaffen og leser avisen, Facebook og Dol.

[Olivia.]

Nei hater hverdager 

[Vhanja]

Litt både-og. Noen ganger har jeg lyst å være oppe lenger fordi jeg ser en kjekk TV-serie og har lyst å se en episode til, f.eks. Samtidig liker jeg ikke å være oppe for lenge, selv i helger, for jeg liker ikke å snu døgnet og "sove bort" dagene.

Men jeg liker også å legge meg. Jeg liker å slappe av helt for meg selv i min egen verden, først med mobil og så bare med egne tanker. 

På dårlige dager så kan jeg legge meg tidlig fordi jeg føler at "dagen er over", men det er bare unntaksvis.

[UtakknemligDiva]

Er aldri glad for at dagen går mot slutten nei. Jeg er ikke glad i å legge meg stort sett. Jeg lider vel av den såkalte lakenskrekken. Det er rett og slett kjedelig å vente på å sovne. 
 

Jeg gleder meg alltid til en ny dag skal komme og synes dagene går for fort.

[AnonymBruker]

Jeg har det slik som deg i dårlige perioder. Da legger jeg meg så tidlig som overhode mulig og sover så mye jeg klarer for å slippe forholde meg til livet. Jeg bruker da også sove midt på dagen bare for å få tiden til å gå fortere frem mot kvelden. Jeg har også bipolar. Men i normale perioder så har jeg ett mer nøytralt syn på det, jeg legger meg da stort sett til fast tid hver eneste kveld nøyaktig på klokka. Men den kan også skje at jeg blir så oppslukt i en serie jeg ser på eller noe annet på internett at jeg sitter oppe og sliter med å få lagt meg. 

Anonymkode: e715e...15c

[Kashmir-]

Klart det er godt å legge seg hvis jeg er veldig trøtt, men jeg gleder meg aldri til at dagen er over. Syns søvn kun er et must, og vet at jeg bør ha minimum 6 timers søvn. Jeg elsker morgener, men er alltid mest kreativ om kvelden, så kan noen ganger drøye lenge med å legge meg. 

[påskelilje]

Jeg liker å legge meg akkurat når jeg gjør det. Men jeg er B-menneske, så jeg elsker å sitte oppe om kvelden og bare drøye leggingen.

Så nei, jeg gleder meg (nesten) aldri til dagen er over.

[kupton]

Jeg er heldigvis B-menneske om kvelden, så jeg liker dagen og kvelden.

[cilie]

Jeg liker ikke at dagen er over om jeg må opp til noe «pes» dagen derpå. 

[morsan]

Jeg har en deilig seng og det er alltid godt å legge seg når jeg gjør det. Men jeg elsker å sitte oppe og drøyer ofte litt for lenge før jeg legger meg. Jeg vil egentlig ikke at dagen skal ta slutt. 

[Gjest Krøll47]

Er ofte glad dagen er over fordi jeg er fysisk og mentalt utslitt. Har allikevel en del uro og må ta sovepille for å sovne. Når man sovner kommer det en ny dag følt umiddelbart. Så man kan drøye det med å legge seg selv om man er glad dagen er over også. Et evig kretsløp 😛

Nå er jeg fortsatt fysisk sliten men er ofte mer håpefull, glad og opptatt med ting på kveld. Må ta en sovepille for å roe meg ned for å kunne sove nå. Gruer meg ikke for dagene lenger og håper det kan bli sånn for deg også. 

Du kan finne en kjæreste som også setter pris på å roe det ned tidlig? Det er absolutt mulig Kanskje mer normalt å like sitte lenge oppe om kvelden, men er vel ikke unormalt å legge seg tidlig heller? Fornuftig høres det ut, Glitter 😁

[Glitter]

Krøll47 skrev (8 timer siden):

 😛

 

Du kan finne en kjæreste som også setter pris på å roe det ned tidlig? Det er absolutt mulig Kanskje mer normalt å like sitte lenge oppe om kvelden, men er vel ikke unormalt å legge seg tidlig heller? Fornuftig høres det ut, Glitter 😁

Hehe jo, men skal vel godt gjøres å finne noen som vil legge seg 2030-21. 😛 I dag forsov jeg meg til og med til 0830 også. 12 timer (oppstykket da jeg må ut med hund to ganger per natt) er jo veldig mye. 

___________________

Virker som jeg er litt unormal på dette ut ifra svarene her. For jeg er på samme måte også i gode perioder slik som nå. 

[Vhanja]

Glitter skrev (16 minutter siden):

Hehe jo, men skal vel godt gjøres å finne noen som vil legge seg 2030-21. 😛 I dag forsov jeg meg til og med til 0830 også. 12 timer (oppstykket da jeg må ut med hund to ganger per natt) er jo veldig mye. 

___________________

Virker som jeg er litt unormal på dette ut ifra svarene her. For jeg er på samme måte også i gode perioder slik som nå. 

Man må ikke legge seg samtidig selv om man er i et forhold. Jeg legger meg i 2030-2100-tiden når jeg skal på kontoret dagen etter, siden jeg står opp tidlig. Min samboer siter oppe lenger, det er bare unntaksvis at vi legger oss samtidig.  

[Glitter]

Vhanja skrev (5 minutter siden):

Man må ikke legge seg samtidig selv om man er i et forhold. Jeg legger meg i 2030-2100-tiden når jeg skal på kontoret dagen etter, siden jeg står opp tidlig. Min samboer siter oppe lenger, det er bare unntaksvis at vi legger oss samtidig.  

Nei man må ikke det, men en mann krever jo sitt også. Og det må man jo finne tid til. Ja, jeg er blitt ødelagt av tidligere partner på det der så for meg er det bare plikt.

[Vhanja]

Glitter skrev (7 minutter siden):

Nei man må ikke det, men en mann krever jo sitt også. Og det må man jo finne tid til. Ja, jeg er blitt ødelagt av tidligere partner på det der så for meg er det bare plikt.

Det vil jo ikke være levelig for hverken deg eller partner.