Vi har signert kontrakt på hus

[ISW]

Nicklusheletida skrev (4 minutter siden):

J

Følger spent med, da jeg er litt i samme situasjon. Jeg eier litt mer av hytta enn samboer og kunne tenke meg å ha større eierandel etter hvert. 

De fleste jeg kjenner i en slik situasjon, enes seg i mellom om at f.eks. den ene eier mer av hytta, og den andre eier mer av huset eller leiligheten. Fordi det er ganske vanskelig å finne en "fair" kjøpesum, for det er så mange argumenter i hver retning.

Men en engangstransaksjon (ala den jeg beskriver over) er ikke vanskelig - det jeg ikke tror er mulig er en slags dynamisk/glidende eiermodell som endres månedlig. For hver endring krever jo endring i grunnboken og ny tinglysing med derpå følgende kostnader.

Man skal også være litt obs på at dersom den ene har mye mer egenkapital enn den andre, ender man i en situasjon der den ene i praksis stiller sikkerhet for den andre. For om boligprisene skulle falle, og egenkapitalen er skjev, så vil det gå mer ut over den som har innbetalt mest.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (40 minutter siden):

Morsomt at dere også vart kjappe. Sånn er det noen ganger. Eksmannen min flyttet inn hos meg offisielt første dagen etter første kyss og offisielt etter en måned. Vi var godt i 19år🙂

Takk🙂

Jeg synes du har gode refleksjoner. Jeg hadde selvfølgelig ventet å få reaksjoner på at dette går fort. Det går fort. Menn husk at jeg har ikke vært innlagt på to år. Til sommeren er det ett år siden jeg avsluttet hos DPS. Dette er ikke direkte fra sykdom til nytt liv. Jeg har fått tid til å lande. 

Vi hadde ikke kjøpt nå hadde det ikke vært fordi huset vi har kjøpt var så perfekt for guttene våre. Det er sjelden det legges ut slike hus i vår prisklasser. Huset har tre stuer. Det vil si at hvis de ikke blir verdens beste venner så blir de ikke tvunget til å leve oppi hverandre. Vi får god plass.

Vi har diskutert økonomi grundig med banken. Jeg kommer til å eie en større andel av huset enn han fordi jeg har en større andel egenkapital og så kommer han til å gradvis betale seg opp i eierbrøk til vi bor femti prosent.

Jeg hadde aldri blitt samboer uten en kontrakt. 

Det er det det er. Det er faktisk veldig lenge til. Vi har veldig god tid til å vokse sammen som et lag. De to guttene er faktisk begge giret på dette så det er jo et godt utgangspunkt for et første møte mellom de to. 

Takk for et veldig fint innlegg. Ja dette gjør godt. Jeg kan se for meg livet vårt sammen. Jeg ser ikke et glansbilde. Jeg har vært ute en vinternatt. Men jeg har funnet en kjæreste som rommer følelsene mine, viser at han respekterer meg, hjelper meg med å gi meg et nytt perspektiv når jeg låser meg, og som bader meg i kjærlighet. Det er veldig fint. Jeg vet at når man flytter sammen kommer det mange hverdager. Men vi har et veldig fint utgangspunkt.

 

Har de to guttene ikke møtt hverandre? Dere har jo kjøpt hus dere skal bo i alle sammen

Anonymkode: 76567...6d7

[hattifnattus]

Vhanja skrev (9 timer siden):

Ja, det går fort, men noen ganger er det helt riktig.

Samboer og jeg gjorde heller ikke ting "etter boka". Vi møttes på en chattegruppe (for mange herrens år siden da det var en ting) og fant tonen. Etterhvert chattet vi privat og sendte masse SMS. Han bodde på en annen kant av landet og jeg reiste opp til ham en helg i oktober for å finne ut om dette var noe.

Etter den helgen flyttet han inn til meg i romjulen, to måneder senere. 

Vi er nå fortsatt sammen i et trygt, stabilt og lykkelig forhold, nitten år senere.

Jeg og min samboer har en lignende historie.

Jeg reiste fra hjembyen til andre siden av landet en gang høsten 2012 for å møte han for første gang i noen dager. Reiste hjem og måtte bare gjøre ferdig noen småting, og våren 2013 fløy jeg tilbake med kun en koffert med eiendelene mine i, og vi har nå bodd sammen i 11 år i april  

[Fru2020]

ISW skrev (7 timer siden):

OK, hvis jeg forstår det rett da, så er det noe som dette:

Kjøpesum: 5 millioner (eksempelvis)

Fru2020 betaler: 1 mill i egenkapital + 2 mill i lån, og eier 60%

Fru2020 sin samboer betaler: 0,5 mill i egenkapital + 1,5 mill i lån, og eier 40%

Tanken er da at når Fru2020 sin samboer betaler ned lånet sitt med 500.000 kroner og i praksis har 1 mill i egenkapital i boligen, skal han låne opp dette igjen og kjøpe deg ut med 500.000?

Jeg hadde ikke forstått det riktig. Tanken er at vi skal eie femti femti. Og så skal kjæresten"låne" egenkapital av meg som han skal betale tilbake.

Jeg får litt tanker om den ordningen. Skal han for eksempel betale meg renter på det lånet? Jeg vil jo ikke være kjip, men jeg vil ikke tape økonomisk heller hvis det skulle bli slutt og jeg må kjøpe meg noe eget.

ISW skrev (7 timer siden):

De fleste jeg kjenner i en slik situasjon, enes seg i mellom om at f.eks. den ene eier mer av hytta, og den andre eier mer av huset eller leiligheten. Fordi det er ganske vanskelig å finne en "fair" kjøpesum, for det er så mange argumenter i hver retning.

Men en engangstransaksjon (ala den jeg beskriver over) er ikke vanskelig - det jeg ikke tror er mulig er en slags dynamisk/glidende eiermodell som endres månedlig. For hver endring krever jo endring i grunnboken og ny tinglysing med derpå følgende kostnader.

Man skal også være litt obs på at dersom den ene har mye mer egenkapital enn den andre, ender man i en situasjon der den ene i praksis stiller sikkerhet for den andre. For om boligprisene skulle falle, og egenkapitalen er skjev, så vil det gå mer ut over den som har innbetalt mest.

Litt skummelt det at jeg kan tape så mye penger. Men eiendom er jo alltid risikofylt. Jeg har tapt penger på to av mine boliger og tjent på to. Heldigvis ser det ut som om leiligheten min har steget godt i verdi det siste halvannet året så jeg får igjen det jeg kjøpte for.

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har de to guttene ikke møtt hverandre? Dere har jo kjøpt hus dere skal bo i alle sammen

Anonymkode: 76567...6d7

Jepp. Helt galskap😉

hattifnattus skrev (3 timer siden):

Jeg og min samboer har en lignende historie.

Jeg reiste fra hjembyen til andre siden av landet en gang høsten 2012 for å møte han for første gang i noen dager. Reiste hjem og måtte bare gjøre ferdig noen småting, og våren 2013 fløy jeg tilbake med kun en koffert med eiendelene mine i, og vi har nå bodd sammen i 11 år i april  

Sånn er det med kjærligheten. An og til må man bare ta sjansen. 

[Grendel]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg hadde ikke forstått det riktig. Tanken er at vi skal eie femti femti. Og så skal kjæresten"låne" egenkapital av meg som han skal betale tilbake.

Jeg får litt tanker om den ordningen. Skal han for eksempel betale meg renter på det lånet? Jeg vil jo ikke være kjip, men jeg vil ikke tape økonomisk heller hvis det skulle bli slutt og jeg må kjøpe meg noe eget.

Litt skummelt det at jeg kan tape så mye penger. Men eiendom er jo alltid risikofylt. Jeg har tapt penger på to av mine boliger og tjent på to. Heldigvis ser det ut som om leiligheten min har steget godt i verdi det siste halvannet året så jeg får igjen det jeg kjøpte for.

Jepp. Helt galskap😉

Sånn er det med kjærligheten. An og til må man bare ta sjansen. 

Er det ikke tryggest at du eier en større andel av huset når du legger ut mest? Så får han heller kjøpe deg ut etter hvert.

Jeg synes ikke du skal være banken hans.

Endret 21. februar av Grendel

[morsan]

ISW skrev (16 timer siden):

Dette er nok ikke svaret du ville ha, og jeg vil først av alt gratulere deg med hus og etterhvert samboer. 

Men jeg deler noen av Kashmir sine bekymringer om at dette kan ha gått i overkant raskt. Jeg er kanskje litt bekymret for at du har slitt med sykdom i noen år, og når du er på bedringens vei haster det på en måte med å komme seg i gang med livet igjen og man skal kanskje ta litt igjen for "det tapte"? På en annen side virker det som du har funnet en bra mann, og jeg håper bare han fortsatt er det etter at dere har blitt samboere. Nå har dere jo allerede kjøpt huset, så det har kanskje uansett ikke noe særlig for seg å gruble på om avgjørelsen var rett.

Imidlertid ville jeg sørget for å ha alt det formelle på plass, en ryddig samboeravtale og en eierbrøk som er rettferdig, det samme med finansiering. Selv om det ikke er noe hyggelig å planlegge for dårlige dager, er det utrolig lurt.

 

Før jeg rakk å gratulere Fru2020 med huskontrakt og kjærligheten, kom det innlegg om bekymringer om forhold som jeg ikke hadde fått med meg, og så ble jeg litt i stuss hva jeg skulle si. Det er gode poenger du kommer med, herunder at det nå kanskje ikke er tiden for å gruble for mye om det var riktig beslutning.  Uansett har de jo 15 mnd på seg. 

Babette skrev (12 timer siden):

Jeg tror ikke jeg har svart på eller kommentert dine innlegg tidligere. Men jeg har lest mye av det du har skrevet, og du skal vite at du imponerer meg stort, med ditt mot, din åpenhet og måten du har tatt tak i helseutfordringene på.

Nå er jeg glad for at du har funnet kjærligheten og våger å satse. Jeg kan også tenke meg at det gir trygghet og ro å vite at dere har forpliktet dere til hverandre gjennom å kjøpe hus sammen. Og dere har god tid til å planlegge og bli enda bedre kjent med hverandre.

Ofte kan det å glede seg til noe være nesten like fint som det man gleder seg til. Nå får dere anledning til dette i mange måneder.

Jeg tror også at med din livserfaring er det ikke aktuelt å gi opp i første motbakke.

Samboerkontrakt og ryddighet i andre formaliteter og juridiske forhold er gode tips.

Dette var et fint innlegg. Og at forpliktelser skaper trygghet og ro, vet jeg av egen erfaring. Hos oss besto det ikke av huskjøp, men det betød veldig mye for meg at forpliktelsen var tidlig og tydelig. 

[Grendel]

Fru2020 skrev (20 timer siden):

Jeg kommer til å eie en større andel av huset enn han fordi jeg har en større andel egenkapital og så kommer han til å gradvis betale seg opp i eierbrøk til vi bor femti prosent.

Hei. Jeg så ikke dette avsnittet. Da tenker jeg dere i det store og hele har en grei ordning med begrenset risiko for deg.

[Kashmir-]

morsan skrev (8 timer siden):

Før jeg rakk å gratulere Fru2020 med huskontrakt og kjærligheten, kom det innlegg om bekymringer om forhold som jeg ikke hadde fått med meg, og så ble jeg litt i stuss hva jeg skulle si. Det er gode poenger du kommer med, herunder at det nå kanskje ikke er tiden for å gruble for mye om det var riktig beslutning.  Uansett har de jo 15 mnd på seg. 

Dette var et fint innlegg. Og at forpliktelser skaper trygghet og ro, vet jeg av egen erfaring. Hos oss besto det ikke av huskjøp, men det betød veldig mye for meg at forpliktelsen var tidlig og tydelig. 

Jeg syns det er fint at det blir litt ulike tilbakemeldinger her. Alle som har vært i ... vanskelige forhold bør bruke litt mer tid enn andre. Jeg sier ikke at det må gå galt, men jeg blir skeptisk siden hi har den bagasjen hun tross alt har. 

Det er så typisk hvis det dukker opp noen røde flagg, så kan det bli vanskelig å gjøre noe når en har "forpliktet" seg. Og så går det gradvis over til å bli "umulig" å gjøre noe. 

Men for all del. Han kan være en bra mann. Jeg håper jo virkelig det.

[morsan]

Kashmir skrev (9 timer siden):

Jeg syns det er fint at det blir litt ulike tilbakemeldinger her. Alle som har vært i ... vanskelige forhold bør bruke litt mer tid enn andre. Jeg sier ikke at det må gå galt, men jeg blir skeptisk siden hi har den bagasjen hun tross alt har. 

Det er så typisk hvis det dukker opp noen røde flagg, så kan det bli vanskelig å gjøre noe når en har "forpliktet" seg. Og så går det gradvis over til å bli "umulig" å gjøre noe. 

Men for all del. Han kan være en bra mann. Jeg håper jo virkelig det.

Ja, det er et viktig poeng. Tidlig forpliktelse kan gå «begge veier».

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (10 timer siden):

Jeg syns det er fint at det blir litt ulike tilbakemeldinger her. Alle som har vært i ... vanskelige forhold bør bruke litt mer tid enn andre. Jeg sier ikke at det må gå galt, men jeg blir skeptisk siden hi har den bagasjen hun tross alt har. 

Det er så typisk hvis det dukker opp noen røde flagg, så kan det bli vanskelig å gjøre noe når en har "forpliktet" seg. Og så går det gradvis over til å bli "umulig" å gjøre noe. 

Men for all del. Han kan være en bra mann. Jeg håper jo virkelig det.

Synes alle som har mindreårige barn bør bruke mer tid enn andre.

Anonymkode: 76567...6d7

[Glitter]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Synes alle som har mindreårige barn bør bruke mer tid enn andre.

Anonymkode: 76567...6d7

Det tror jeg faktisk hun gjør. Etter flere år med "kjennskap" mener jeg å kunne si hun gjør det. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (11 minutter siden):

Det tror jeg faktisk hun gjør. Etter flere år med "kjennskap" mener jeg å kunne si hun gjør det. 

De har signert kontrakt på hus, og guttene deres har ikke møtt hverandre ennå. Det hadde kanskje vært en fordel at alle hadde lært hverandre å kjenne først.

Anonymkode: 76567...6d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De har signert kontrakt på hus, og guttene deres har ikke møtt hverandre ennå. Det hadde kanskje vært en fordel at alle hadde lært hverandre å kjenne først.

Anonymkode: 76567...6d7

De skal jo ikke flytte sammen i morgen? Og vil tro at guttene nok får treffes ganske mange ganger innen den tid 😉

Anonymkode: b4609...3c7

[Dorthe]

Er dette egentlig så kjapt da?  Jeg synes det høres ganske normalt ut.  Men det er jo viktig at ungene liker hverandre og liker den andre voksne i forholdet og at det blir en god familierelasjon.

[Lillemus]

Dorthe skrev (7 timer siden):

Er dette egentlig så kjapt da?  Jeg synes det høres ganske normalt ut.  Men det er jo viktig at ungene liker hverandre og liker den andre voksne i forholdet og at det blir en god familierelasjon.

Når det er barn med i bildet synes jeg det er kjapt nok og kjenner at det kanskje er greit at huset ikke er ferdig før til neste sommer.