Å direkte bli fortalt at man har vrangforestillinger

[AnonymBruker]

Er ikke det litt uvanlig og utenfor det behandlere innenfor psykiatrien er opplært til? Fordi jeg har lest at de skal ikke gå i direkte konflikt med en pasient eller begynne å kalle tanker en pasient har for vrangforestillinger for det vil bare føre til enda mere motstand og at man kanskje blir sint på behandler. Det som min behandler sier er at han skjønner at jeg oppfatter det sånn, men det er ikke sånn han oppfatter det. Hadde han kalt tankene mine for vrangforestillinger hadde jeg blitt sint og skuffet og ikke fortalt mer om det. 

Anonymkode: b9c9a...735

[Kashmir-]

Det kommer an på om pasienten har spurt hva behandleren mener?  Da er det jo veldig dumt å ikke være ærlig. 

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er ikke det litt uvanlig og utenfor det behandlere innenfor psykiatrien er opplært til? Fordi jeg har lest at de skal ikke gå i direkte konflikt med en pasient eller begynne å kalle tanker en pasient har for vrangforestillinger for det vil bare føre til enda mere motstand og at man kanskje blir sint på behandler. Det som min behandler sier er at han skjønner at jeg oppfatter det sånn, men det er ikke sånn han oppfatter det. Hadde han kalt tankene mine for vrangforestillinger hadde jeg blitt sint og skuffet og ikke fortalt mer om det. 

Anonymkode: b9c9a...735

Nei, ikke nødvendigvis. Det kan være nyttig/hensiktsmessig i noen tilfeller. Man går ikke nødvendigvis i "direkte konflikt" dersom man åpent og direkte diskutere at vedkommende har vrangforestillinger. 

[Glitter]

Overlegen jeg snakket med sa at det var av psykotisk karakter. Samme sa en sykepleier. 

Vet ikke hva som er vanlig da. Det var noe de sa uoppfordret. 

[Kashmir-]

XbellaX skrev (2 minutter siden):

Nei, ikke nødvendigvis. Det kan være nyttig/hensiktsmessig i noen tilfeller. Man går ikke nødvendigvis i "direkte konflikt" dersom man åpent og direkte diskutere at vedkommende har vrangforestillinger. 

I hvilke tilfeller tenker du at det er nyttig ( hvis ikke pasienten spør ) ?

[XbellaX]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

I hvilke tilfeller tenker du at det er nyttig ( hvis ikke pasienten spør ) ?

Jeg liker egentlig å tro at det er det beste i mange (kanskje til og med de fleste) tilfeller. Jeg mener ikke at man skal inn å drøfte vrangforestillingene, men jeg har stor tro på en åpen og direkte profesjonsutøver er til det beste for relasjonen (og så finnes selvsagt unntak som ved fare for vold/ voldsom aggresjon/påvirket av rusmidler osv, det er en tid og sted for alt). Man trenger ikke være enig i alt. Partene kan være enig i å ha ulikt syn på noe, men fortsatt ha et godt samarbeid. 

[Kashmir-]

XbellaX skrev (12 minutter siden):

Jeg liker egentlig å tro at det er det beste i mange (kanskje til og med de fleste) tilfeller. Jeg mener ikke at man skal inn å drøfte vrangforestillingene, men jeg har stor tro på en åpen og direkte profesjonsutøver er til det beste for relasjonen (og så finnes selvsagt unntak som ved fare for vold/ voldsom aggresjon/påvirket av rusmidler osv, det er en tid og sted for alt). Man trenger ikke være enig i alt. Partene kan være enig i å ha ulikt syn på noe, men fortsatt ha et godt samarbeid. 

Hm. Nå skal det jo være sånn at vrangforestillinger ikke kan korrigeres ovenfor de som har dem. De er skråsikre for å bruke det ordet. Vil de ikke miste tillit til en som sier at han ikke tror på dem?  Og tillit må de jo helst ha når noen skal hjelpe. 

Eller tenker du at vrangforstillinger kan korrigeres? 

Nå hadde jeg en venn med en alvorlig diagnose, og han var helt tilstede på en måte, men samtidig trodde han på helt absurde ting. Jeg kumne aldri si at det ikke var sant og vrangforestilling fra ham. Nå var han også høyst intelligent utover det "vanlige" og jeg hadde uansett ikke kommet noen vei 🙂 men jeg kunne si at "nå henger jeg ikke med" når han la ut om sine merkverdige ideer, og dét respekterte han. Han kunne altså moderere seg selv om han kumne bli frustrert over å ikke nå fram. 

Men nå er jo han bare ett tilfelle da.. 

Endret 17. mars av Kashmir

[XbellaX]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Hm. Nå skal det jo være sånn at vrangforestillinger ikke kan korrigeres ovenfor de som har dem. De er skråsikre for å bruke det ordet. Vil de ikke miste tillit til en som sier at han ikke tror på dem?  Og tillit må de jo helst ha når noen skal hjelpe. 

Eller tenker du at vrangforstillinger kan korrigeres? 

Nå hadde jeg en venn med en alvorlig diagnose, og han var helt tilstede på en måte, men samtidig trodde han på helt absurde ting. Jeg kumne aldri si at det ikke var sant og vrangforestilling fra ham. Nå var han også høyst intelligent utover det "vanlige" og jeg hadde uansett ikke kommet noen vei 🙂 men jeg kunne si at "nå henger jeg ikke med" når han la ut om sine merkverdige ideer, og dét respekterte han. Han kunne altså moderere seg. 

Men nå er jo han bare ett tilfelle da.. 

Jeg mener ikke at man skal diskutere vrangforestillingene, jeg har heller ikke snakket om korrigering av vrangforestillinger. Det jeg sier er at det kan oppleves langt mer tillitsvekkende med en behandler som er ærlig på det hen ser og hører, fremfor noen som aldri nevner/unngår, osv. Gode relasjoner i terapi skapes ikke gjennom enighet i og om alt. Dette handler om selve måten man ordlegger seg på. Det er tross alt en grunn til at en klient/pasient sitter ovenfor en behandler, som regel har ikke vedkommende det spesielt ok. Mennesker skal få lov til å tro på akkurat hva de ønsker, men noen ganger kan visse tanker skape en så stor belastning/ta opp så mye plass at tankene blir vanskelig å bære/leve med. Hvorvidt behandler tror/ikke tror er derfor egentlig ikke så vesentlig, men som nevnt har jeg langt mer tro på ærlighet. Det ligger mye respekt i det (som f.eks - jeg hører at du oppfatter det slik, men jeg deler ikke din forståelse på dette område).

[psykedeliker]

Det er uansett behandler som har bevisbyrden når det gjelder å vurdere om pasientens tanker er vrangforestillinger eller ikke.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Det er uansett behandler som har bevisbyrden når det gjelder å vurdere om pasientens tanker er vrangforestillinger eller ikke.

Ja kunden har alltid rett. 

Anonymkode: b9c9a...735