Hjelp? Jeg skammer meg veldig over å ha avsluttet brått også for å søke hjelp igjen nå...

[AnonymBruker]

Hei alle dere, jeg har noe som er litt 'flaut' og på en måte litt sårt for meg å snakke om, men jeg ønsker gjerne ta det opp her inne likevel på tross av det da jeg håper noen av dere her inne kanskje har noen gode råd eller refleksjoner rundt temaet?

Saken er den at jeg skammer meg veldig over å ha avsluttet brått også for å søke hjelp igjen nå. Jeg hadde oppfølging av både kommunepsykiatrien, fastlegen og poliklinikken også valgte jeg å avslutte alle helt brått på en gang på tross av at jeg ble rådet av alle til å IKKE avslutte. Men jeg var sta og barnslig og sto på mitt så jeg har nå vært helt uten oppfølging i 3 måneder.

Men siden jeg nå har begynt å slite så vidt, blant annet med søvn og litt tyngre dager så har familien min (min mor og far) begynt å bli veldig bekymret for meg så jeg valgte da og bestille time hos fastlegen og be han om å henvise meg på nytt til det teamet jeg fikk oppfølging av i kommunen før. Men jeg skammer meg veldig over det. Jeg skammer meg altså over det at jeg skal absolutt være så sta og barnslig og stå på mitt, og fordi jeg ikke klarer meg alene og fordi jeg på en måte går tilbake på noe jeg hadde bestemt meg for 100% (altså det å klare meg alene). 

Noen som har noen gode råd til meg? For jeg må jo på en eller annen måte forsøke å legge fra meg denne flauheten, barnslige staheten og sårheten over dette?

Anonymkode: 8afdd...e02

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For jeg må jo på en eller annen måte forsøke å legge fra meg denne flauheten, barnslige staheten og sårheten over dette?

Det er jo det behandlerne skal hjelpe deg med. Men du må være tydelig på at det er det du vil, de er ikke tankelesere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei alle dere, jeg har noe som er litt 'flaut' og på en måte litt sårt for meg å snakke om, men jeg ønsker gjerne ta det opp her inne likevel på tross av det da jeg håper noen av dere her inne kanskje har noen gode råd eller refleksjoner rundt temaet?

Saken er den at jeg skammer meg veldig over å ha avsluttet brått også for å søke hjelp igjen nå. Jeg hadde oppfølging av både kommunepsykiatrien, fastlegen og poliklinikken også valgte jeg å avslutte alle helt brått på en gang på tross av at jeg ble rådet av alle til å IKKE avslutte. Men jeg var sta og barnslig og sto på mitt så jeg har nå vært helt uten oppfølging i 3 måneder.

Men siden jeg nå har begynt å slite så vidt, blant annet med søvn og litt tyngre dager så har familien min (min mor og far) begynt å bli veldig bekymret for meg så jeg valgte da og bestille time hos fastlegen og be han om å henvise meg på nytt til det teamet jeg fikk oppfølging av i kommunen før. Men jeg skammer meg veldig over det. Jeg skammer meg altså over det at jeg skal absolutt være så sta og barnslig og stå på mitt, og fordi jeg ikke klarer meg alene og fordi jeg på en måte går tilbake på noe jeg hadde bestemt meg for 100% (altså det å klare meg alene). 

Noen som har noen gode råd til meg? For jeg må jo på en eller annen måte forsøke å legge fra meg denne flauheten, barnslige staheten og sårheten over dette?

Anonymkode: 8afdd...e02

Det er ingen grunn å skamme seg over dette. Du ville klare deg alene. Du prøvde og så gikk det ikke. Verre er det ikke. Prøv om du klarer og ikke tenke så mye på det. Bare ta imot den hjelpen du får.

 

Anonymkode: 68e72...bb6

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (5 minutter siden):

Det er jo det behandlerne skal hjelpe deg med. Men du må være tydelig på at det er det du vil, de er ikke tankelesere.

Ja, det er ett godt poeng det.

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ingen grunn å skamme seg over dette. Du ville klare deg alene. Du prøvde og så gikk det ikke. Verre er det ikke. Prøv om du klarer og ikke tenke så mye på det. Bare ta imot den hjelpen du får.

 

Anonymkode: 68e72...bb6

Ja, det er også ett godt poeng. Vi alle tar jo dårlige valg en gang i blant og ombestemmer oss etterpå, så sånn sett er jeg vel bare menneskelig? Skal forsøke legge det litt fra meg, ikke tenke så mye på det og bare gå videre. 

Anonymkode: 8afdd...e02

[AnonymBruker]

Skjønner tankegangen din kjempegodt. Jeg vil også egentlig avslutte all hjem brått, men jeg vet at det ikke ville gått så bra. Ta imot hjelpen du får. Lykke til!

Anonymkode: cae2b...f4a

[Trinity80]

Jeg er en av de som mener at du nå blir stå bakerst i køen, og la de andre som virkelig jobber hardt med å bli bedre slippe til. Beklager, men dette blir for dumt.

Vi leser daglig om folk som klamrer seg til behandling og må vente i lang tid. Så autoseponerer du, bruker opp ressurser og ingen vet når du finner på tull igjen.

I det minste håper jeg at du har vett nok til å ikke gjenta dette, selv om jeg tror det toget er gått for lengst. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Skjønner tankegangen din kjempegodt. Jeg vil også egentlig avslutte all hjem brått, men jeg vet at det ikke ville gått så bra. Ta imot hjelpen du får. Lykke til!

Anonymkode: cae2b...f4a

Godt at noen forstår. Jeg skal ta i mot hjelpen, definitivt. Jeg har lært nå (håper jeg). 

Trinity80 skrev (7 minutter siden):

Jeg er en av de som mener at du nå blir stå bakerst i køen, og la de andre som virkelig jobber hardt med å bli bedre slippe til. Beklager, men dette blir for dumt.

Vi leser daglig om folk som klamrer seg til behandling og må vente i lang tid. Så autoseponerer du, bruker opp ressurser og ingen vet når du finner på tull igjen.

I det minste håper jeg at du har vett nok til å ikke gjenta dette, selv om jeg tror det toget er gått for lengst. 

Hva vet du om at jeg ikke har jobbet hardt for å bli bedre? Og det er jo ikke akkurat som at jeg avsluttet fordi jeg ville finne på tull, det er en del av problematikken min... Og hva mener du med at du tror det toget har gått for lengst? 

Anonymkode: 8afdd...e02

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Godt at noen forstår. Jeg skal ta i mot hjelpen, definitivt. Jeg har lært nå (håper jeg). 

Hva vet du om at jeg ikke har jobbet hardt for å bli bedre? Og det er jo ikke akkurat som at jeg avsluttet fordi jeg ville finne på tull, det er en del av problematikken min... Og hva mener du med at du tror det toget har gått for lengst? 

Anonymkode: 8afdd...e02

Kommentarene forteller det man trenger å vite. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hei alle dere, jeg har noe som er litt 'flaut' og på en måte litt sårt for meg å snakke om, men jeg ønsker gjerne ta det opp her inne likevel på tross av det da jeg håper noen av dere her inne kanskje har noen gode råd eller refleksjoner rundt temaet?

Saken er den at jeg skammer meg veldig over å ha avsluttet brått også for å søke hjelp igjen nå. Jeg hadde oppfølging av både kommunepsykiatrien, fastlegen og poliklinikken også valgte jeg å avslutte alle helt brått på en gang på tross av at jeg ble rådet av alle til å IKKE avslutte. Men jeg var sta og barnslig og sto på mitt så jeg har nå vært helt uten oppfølging i 3 måneder.

Men siden jeg nå har begynt å slite så vidt, blant annet med søvn og litt tyngre dager så har familien min (min mor og far) begynt å bli veldig bekymret for meg så jeg valgte da og bestille time hos fastlegen og be han om å henvise meg på nytt til det teamet jeg fikk oppfølging av i kommunen før. Men jeg skammer meg veldig over det. Jeg skammer meg altså over det at jeg skal absolutt være så sta og barnslig og stå på mitt, og fordi jeg ikke klarer meg alene og fordi jeg på en måte går tilbake på noe jeg hadde bestemt meg for 100% (altså det å klare meg alene). 

Noen som har noen gode råd til meg? For jeg må jo på en eller annen måte forsøke å legge fra meg denne flauheten, barnslige staheten og sårheten over dette?

Anonymkode: 8afdd...e02

Hvis det er søvn som er problemet (ser det er det eneste du nevner ihvertfall) så er det kanskje en ide å spørre fastlegen om noe å sove på. Seroquel i lav dose er jo vanlig

Anonymkode: ec188...584

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (15 minutter siden):

Jeg er en av de som mener at du nå blir stå bakerst i køen, og la de andre som virkelig jobber hardt med å bli bedre slippe til. Beklager, men dette blir for dumt.

Vi leser daglig om folk som klamrer seg til behandling og må vente i lang tid. Så autoseponerer du, bruker opp ressurser og ingen vet når du finner på tull igjen.

I det minste håper jeg at du har vett nok til å ikke gjenta dette, selv om jeg tror det toget er gått for lengst. 

Bare ignorer denne kommentaren. 

Anonymkode: 68e72...bb6

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (7 minutter siden):

Kommentarene forteller det man trenger å vite. 

Hva mener du? Hvilke kommentarer? Mine kommentarer i denne tråden eller andre tråder? Eller er det andre du snakker om? Var vanskelig å skjønne hva du mener, kan du forklare? 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvis det er søvn som er problemet (ser det er det eneste du nevner ihvertfall) så er det kanskje en ide å spørre fastlegen om noe å sove på. Seroquel i lav dose er jo vanlig

Anonymkode: ec188...584

Ja, jeg bruker seroquel fast nå, men det har hjulpet lite dessverre og sist jeg sendte e-konsultasjon til fastlegen så sa han at der ikke var noe mer han kunne gjøre så jeg måtte bare "vente på at det skulle bli bedre", siden han ikke ønsket å sette meg på noen andre/flere medisiner dessverre.

Anonymkode: 8afdd...e02

[skogbrann]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Godt at noen forstår. Jeg skal ta i mot hjelpen, definitivt. Jeg har lært nå (håper jeg). 

Hva vet du om at jeg ikke har jobbet hardt for å bli bedre? Og det er jo ikke akkurat som at jeg avsluttet fordi jeg ville finne på tull, det er en del av problematikken min... Og hva mener du med at du tror det toget har gått for lengst? 

Anonymkode: 8afdd...e02

Hva legger du i at det er en del av problematikken din? Til syvende å sist var å avslutte all hjelpen bare tull. Du kan ikke skylde på at det bare "er en del av problematikken", og at en dermed burde forstå ihjel hvor lite seriøst du tydeligvis tar din egen psykiske helse og helsevesenets ressurser. For hva i all verden var det du trodde kom til å skje når du avsluttet behandlingen? Du må faktisk ta litt ansvar selv her. 

Det er heller ikke gitt at du faktisk får behandling igjen etter å ha avsluttet alt på den måten. Også kan jeg legge til at det ikke nødvendigvis trenger å være negativt at man er flau over noe. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (2 timer siden):

Jeg er en av de som mener at du nå blir stå bakerst i køen, og la de andre som virkelig jobber hardt med å bli bedre slippe til. Beklager, men dette blir for dumt.

Vi leser daglig om folk som klamrer seg til behandling og må vente i lang tid. Så autoseponerer du, bruker opp ressurser og ingen vet når du finner på tull igjen.

I det minste håper jeg at du har vett nok til å ikke gjenta dette, selv om jeg tror det toget er gått for lengst. 

Er du autist? Uten evne til mentalisering og med store vansker for å se nyanser og tenke komplekst? Virker ofte sånn i dine kommentarer 

Anonymkode: 4e4f7...b9d

[AnonymBruker]

skogbrann skrev (7 minutter siden):

Hva legger du i at det er en del av problematikken din? Til syvende å sist var å avslutte all hjelpen bare tull. Du kan ikke skylde på at det bare "er en del av problematikken", og at en dermed burde forstå ihjel hvor lite seriøst du tydeligvis tar din egen psykiske helse og helsevesenets ressurser. For hva i all verden var det du trodde kom til å skje når du avsluttet behandlingen? Du må faktisk ta litt ansvar selv her. 

Det er heller ikke gitt at du faktisk får behandling igjen etter å ha avsluttet alt på den måten. Også kan jeg legge til at det ikke nødvendigvis trenger å være negativt at man er flau over noe. 

Helt innafor å bomme noen ganger i livet, skogbrann, også som pasient. Ts tar ansvar og viser selvinnsikt og søker igjen. Så får vi se hva som skjer med søknaden og ta det derfra. Ts blir ikke et bedre menneske av sånn ovenfra og ned-snakk

Anonymkode: 4e4f7...b9d

[AnonymBruker]

skogbrann skrev (7 minutter siden):

Hva legger du i at det er en del av problematikken din? Til syvende å sist var å avslutte all hjelpen bare tull. Du kan ikke skylde på at det bare "er en del av problematikken", og at en dermed burde forstå ihjel hvor lite seriøst du tydeligvis tar din egen psykiske helse og helsevesenets ressurser. For hva i all verden var det du trodde kom til å skje når du avsluttet behandlingen? Du må faktisk ta litt ansvar selv her. 

Det er heller ikke gitt at du faktisk får behandling igjen etter å ha avsluttet alt på den måten. Også kan jeg legge til at det ikke nødvendigvis trenger å være negativt at man er flau over noe. 

Jeg vet ikke helt hvordan forklare det på en god måte sånn at det skal være lett å forstå for andre enn meg selv. Men jeg er i utgangspunktet redd for å bli bedre/"frisk". Så når jeg merker at jeg blir bedre eller bare at muligheten for å bli bedre ligger til rette så kan jeg lett ende opp med å sabotere for meg selv for å unngå dette. Jeg er også redd for å bli for godt kjent med de i helsevesenet som følger meg tettest opp og slippe de ordentlig innpå meg, så når jeg merker at de begynner å kjenne meg (for godt) så kan det også føre til avslutning. Jeg mener ikke at dette er en god forklaring/'unnskyldning' og jeg mener ikke at folk skal forstå seg ihjel på meg heller, jeg bare forsøker å forklare hvordan det er for meg og hvorfor jeg gjør slike dumme valg. 

Jeg forstår at det ikke er gitt at jeg faktisk får behandling igjen etter å ha avsluttet sånn, men nå har jeg i alle fall blitt søkt inn på nytt da så får jeg vel bare se hva svaret blir også ta konsekvensene deretter dersom det viser seg at de gir meg avslag på bakgrunn av tidligere avslutning? Der er vel ikke akkurat noe annet jeg kan gjøre? Ett eller annet sted må jeg vel få kunne få hjelp på tross av mine dumme følelser som "sier" at jeg må avslutte når ting blir slik og sånn... 

Anonymkode: 8afdd...e02

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er du autist? Uten evne til mentalisering og med store vansker for å se nyanser og tenke komplekst? Virker ofte sånn i dine kommentarer 

Anonymkode: 4e4f7...b9d

Jeg er ikke autist. Jeg evner fint å mentalisere, men gidder ikke å jatte med bare fordi det er normen.

Vedkommende som skriver dette innlegget mobiliserte hele DOL med sine tvangstanker om å avslutte behandling. Ta deg en bolle og skaff deg evnen til å ta til deg kunnskap heller enn evnen til mentalisering. Det kommer du lenger med i livet. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (1 time siden):

Jeg er ikke autist. Jeg evner fint å mentalisere, men gidder ikke å jatte med bare fordi det er normen.

Vedkommende som skriver dette innlegget mobiliserte hele DOL med sine tvangstanker om å avslutte behandling. Ta deg en bolle og skaff deg evnen til å ta til deg kunnskap heller enn evnen til mentalisering. Det kommer du lenger med i livet. 

Det er flere som burde skamme seg

Anonymkode: 68e72...bb6

[Worriesome Plenty 2]

Få ett lavterskeltilbud fra kommunen og se hva de råder deg til. Å kutte behandling er umodent, men ikke en sjeldenhet blant psykiatriske pasienter.

Behandlerne ser nok mildere på deg en folk i denne tråden🤪

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er flere som burde skamme seg

Anonymkode: 68e72...bb6

Ikke pålegg din skam på andre. Ikke pålegg noen av dine negative følelser over på andre på generell basis.

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (11 minutter siden):

Ikke pålegg din skam på andre. Ikke pålegg noen av dine negative følelser over på andre på generell basis.

Hva er det ts trigger i deg som gjør at du svarer ts med en sur stemme? 

Anonymkode: 39041...6d7