Psykoselidelse

[Glitter]

Har fått vite at de vurderer det slik at jeg har psykoselidelse. Men de vet ikke hvilken enda og de forlenger innleggelsen for å finne ut av det og medisinering.

Synes det er veldig tung mtp både meg selv og med ungene som jeg per nå ikke får ha. Så jeg er ganske langt nede. 

Men jeg lurte på om noen vil fortelle hva det innebærer å få en slik lidelse? Har det kommet noe som helst bra ut av å få diagnosen på papiret? For akkurat nå angrer jeg på at jeg åpnet opp. Samtidig har det vært veldig tungt å bære alle plagene alene. Men ja. Kanskje jeg burde fortsatt å gå med det alene. 

[AnonymBruker]

Stor megaklem til deg! Dette klarer du og endelig får du god behandling. Hvor mange psykoselidelser finnes da? Trodde bare det var to, schizofreni og schizoaffektiv. Og paranoid psykose om det er en egen sykdom. 

Anonymkode: d1da8...e46

[Everybody]

Man får jo medisiner og papirer på at det feiler en noe med tanke på uføretrygd osv. Lang behandlingstid hos FACT osv.

[AnonymBruker]

Jeg er litt usikker på hva jeg skal svare deg. Men jeg gir det ett forsøk så håper jeg at jeg ikke sier noe feil. Jeg har opplevd å bli diagnostisert med psykoselidelse to ganger da. Første gang kom det som ett sjokk og jeg tok det også veldig tungt. Selv om det jo for meg ikke fikk noen store konsekvenser slik som det ble for deg i det med at du nevner at du ikke får ha dine barn. Men akkurat det med at du ikke får ha barna dine vil jeg sterkt tro er helt midlertidig og bare akkurat her og nå. Og at du vil få kontakt med dem igjen når ting lander litt for deg, du har fått en endelig diagnose og medisiner osv.

Jeg skal forsøke å gjøre min historie kort, da jeg tenker den kanskje ikke er så interessant for deg? Ellers er det bare å spørre meg om det er noe du syntes jeg forklarte for kort eller du har flere spørsmål så skal jeg forsøke å svare etter beste evne. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare til spørsmålet om hva det innebærer å få en slik lidelse. Det handler vel kanskje mest om måten man blir møtt av behandlere tror jeg? Jeg føler det er jo mest fokus på medisiner (antipsykotika) i behandlingen etter en satt psykosediagnose. Det sier seg kanskje selv? Men jeg fikk også psykoedukasjon der en får mest mulig informasjon i hvordan leve med og takle diagnosen på best mulig måte, holde seg stabil og slike ting som det.

Jeg fikk først diagnose schizofreni i starten av 20-årene. Dette da etter en innleggelse der jeg var svært dårlig. Jeg svarte da aldri på ett eneste spørreskjema eller lignende. Men en senere behandler fortalte meg at de ansatte der hadde fylt inn papirer på mine vegne mens jeg var innlagt som de blant annet brukte til å sette diagnose sammen med observasjoner av meg. Jeg valgte da senere å be om revurdering av diagnose/ny utredning ettersom jeg ikke følte den første utredningen ble gjort ordentlig nok.

Den andre utredningen fikk jeg da gjort av psykologspesialist poliklinisk og han satte da til slutt diagnosen bipolar med psykose etter 8 måneder med utredning en gang i uka. Første gangen jeg fikk diagnose tok jeg det som en undergang og en slutt på livet nesten. For jeg tenkte at "da må jeg jo være helt fullstendig forferdelig syk og aldri blir frisk nok til å bo alene, jobbe, ha venner, kjæreste osv". Men ingenting av dette stemte for meg da. Andre gang var det mye lettere å akseptere å få en psykosediagnose for da visste jeg at sjansen for at det var rett var rimelig stor ettersom jeg jo har blitt utredet veldig grundig og to ganger av to forskjellige og uavhengige behandlere med attpåtil mye erfaring. 

Nå noen år etter at jeg fikk diagnosen for siste gang har jeg lært meg å leve godt med den. Jeg deltok på bipolar kurs som var veldig lærerikt om blant annet hvordan leve med diagnosen og holde seg mest mulig stabil osv. Jeg har funnet medisiner som fungerer topp for meg helt uten bivirkninger. Jeg har fått en fast deltidsjobb og er også ufør. Bor alene i egen leilighet som jeg eier og har fått nye venner og har troen på at en kjæreste er noe jeg kan få i fremtiden.

En annen viktig ting å huske på er jo at 25% opplever å bli friske så vidt jeg har fått høre av behandler. Og det finnes mange solskinnshistorier der ute. Folk som har blitt friske eller bare lever helt fint med sykdommen med medisiner og kanskje andre tiltak. Du har jo f.eks historien til hun psykologen som ble forholdsvis kjent etter at hun gav ut bok der hun skriver om sin historie fra hun ble syk med schizofreni i tenårene og frem til hun ble frisk og utdannet seg til å bli psykolog i voksen alder. Arnhild Lauveng heter hun og boken hun skrev heter I morgen var jeg alltid en løve.

(Ble visst langt dette selv om jeg innledningsvis skrev at jeg skulle gjøre historien min kort, jaja...Håper du kan ha nytte av svaret mitt likevel).

Anonymkode: bf36b...921

[Glitter]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Stor megaklem til deg! Dette klarer du og endelig får du god behandling. Hvor mange psykoselidelser finnes da? Trodde bare det var to, schizofreni og schizoaffektiv. Og paranoid psykose om det er en egen sykdom. 

Anonymkode: d1da8...e46

Takk. 

Jeg vet ikke hvor mange som fins. Trodde også det var som du sier. Så vet ikke hvorfor det er komplisert å finne ut av. 

Everybody skrev (15 minutter siden):

Man får jo medisiner og papirer på at det feiler en noe med tanke på uføretrygd osv. Lang behandlingstid hos FACT osv.

Okei. Vet ikke om de har FACT her. 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er litt usikker på hva jeg skal svare deg. Men jeg gir det ett forsøk så håper jeg at jeg ikke sier noe feil. Jeg har opplevd å bli diagnostisert med psykoselidelse to ganger da. Første gang kom det som ett sjokk og jeg tok det også veldig tungt. Selv om det jo for meg ikke fikk noen store konsekvenser slik som det ble for deg i det med at du nevner at du ikke får ha dine barn. Men akkurat det med at du ikke får ha barna dine vil jeg sterkt tro er helt midlertidig og bare akkurat her og nå. Og at du vil få kontakt med dem igjen når ting lander litt for deg, du har fått en endelig diagnose og medisiner osv.

Jeg skal forsøke å gjøre min historie kort, da jeg tenker den kanskje ikke er så interessant for deg? Ellers er det bare å spørre meg om det er noe du syntes jeg forklarte for kort eller du har flere spørsmål så skal jeg forsøke å svare etter beste evne. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare til spørsmålet om hva det innebærer å få en slik lidelse. Det handler vel kanskje mest om måten man blir møtt av behandlere tror jeg? Jeg føler det er jo mest fokus på medisiner (antipsykotika) i behandlingen etter en satt psykosediagnose. Det sier seg kanskje selv? Men jeg fikk også psykoedukasjon der en får mest mulig informasjon i hvordan leve med og takle diagnosen på best mulig måte, holde seg stabil og slike ting som det.

Jeg fikk først diagnose schizofreni i starten av 20-årene. Dette da etter en innleggelse der jeg var svært dårlig. Jeg svarte da aldri på ett eneste spørreskjema eller lignende. Men en senere behandler fortalte meg at de ansatte der hadde fylt inn papirer på mine vegne mens jeg var innlagt som de blant annet brukte til å sette diagnose sammen med observasjoner av meg. Jeg valgte da senere å be om revurdering av diagnose/ny utredning ettersom jeg ikke følte den første utredningen ble gjort ordentlig nok.

Den andre utredningen fikk jeg da gjort av psykologspesialist poliklinisk og han satte da til slutt diagnosen bipolar med psykose etter 8 måneder med utredning en gang i uka. Første gangen jeg fikk diagnose tok jeg det som en undergang og en slutt på livet nesten. For jeg tenkte at "da må jeg jo være helt fullstendig forferdelig syk og aldri blir frisk nok til å bo alene, jobbe, ha venner, kjæreste osv". Men ingenting av dette stemte for meg da. Andre gang var det mye lettere å akseptere å få en psykosediagnose for da visste jeg at sjansen for at det var rett var rimelig stor ettersom jeg jo har blitt utredet veldig grundig og to ganger av to forskjellige og uavhengige behandlere med attpåtil mye erfaring. 

Nå noen år etter at jeg fikk diagnosen for siste gang har jeg lært meg å leve godt med den. Jeg deltok på bipolar kurs som var veldig lærerikt om blant annet hvordan leve med diagnosen og holde seg mest mulig stabil osv. Jeg har funnet medisiner som fungerer topp for meg helt uten bivirkninger. Jeg har fått en fast deltidsjobb og er også ufør. Bor alene i egen leilighet som jeg eier og har fått nye venner og har troen på at en kjæreste er noe jeg kan få i fremtiden.

En annen viktig ting å huske på er jo at 25% opplever å bli friske så vidt jeg har fått høre av behandler. Og det finnes mange solskinnshistorier der ute. Folk som har blitt friske eller bare lever helt fint med sykdommen med medisiner og kanskje andre tiltak. Du har jo f.eks historien til hun psykologen som ble forholdsvis kjent etter at hun gav ut bok der hun skriver om sin historie fra hun ble syk med schizofreni i tenårene og frem til hun ble frisk og utdannet seg til å bli psykolog i voksen alder. Arnhild Lauveng heter hun og boken hun skrev heter I morgen var jeg alltid en løve.

(Ble visst langt dette selv om jeg innledningsvis skrev at jeg skulle gjøre historien min kort, jaja...Håper du kan ha nytte av svaret mitt likevel).

Anonymkode: bf36b...921

Takk for langt svar. 

Det er jo bra du er utredet to ganger og at du har riktig diagnose. Her er det også veldig grundig utredning med samtale med flere behandlere og filming av samtaler så flere behandlere kan se på. Likevel strever jeg med å gape over det. Trodde de ville bestemme at selv om jeg har hatt psykose så har jeg ikke psykoselidelse. 

Ja den boken har jeg lest. Det gir jo litt håp i alle fall.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

akk for langt svar. 

Det er jo bra du er utredet to ganger og at du har riktig diagnose. Her er det også veldig grundig utredning med samtale med flere behandlere og filming av samtaler så flere behandlere kan se på. Likevel strever jeg med å gape over det. Trodde de ville bestemme at selv om jeg har hatt psykose så har jeg ikke psykoselidelse. 

Ja den boken har jeg lest. Det gir jo litt håp i alle fall.

Bare hyggelig det. 

Forhåpentligvis vil det nok bli lettere for deg å forholde deg til din psykose diagnose når det har gått litt tid vil jeg tro? Slik var det i alle fall for meg. Når jeg hadde fått tid til å fordøye det og tenke over det ble det lettere. Jeg vet ikke hvor lang samtale du hadde med din behandler når du fikk vite at de kom til å sette psykose diagnose da og om du fikk en skikkelig forklaring på hvorfor du får diagnosen og slike ting. Men en ting som er lurt er å skrive ned eventuelle spørsmål du må ha nå til neste samtale. Jeg synes i alle fall det er lettere å ha spørsmålene som jeg har skrevet ned i notatene på mobilen eller på papir da det er så lett å glemme når man sitter der i samtalen. I alle fall i denne type samtaler der en får informasjon om at man har blitt diagnostisert og en kanskje ikke er så kjent med diagnosen fra før av i tillegg og slikt.

Anonymkode: bf36b...921

[AnonymBruker]

Tror ikke bipolar med psykose er regnet som en psykoselidelse, til den anonyme over her. Jeg har den og har aldri hørt at jeg har en psykoselidelse. 
 

Tipper de lander på schizoaffektiv. Vær glad de tar seg god tid! De syns du fortjener en endelig riktig diagnose etter alt du har vært igjennom. Gode medisiner finnes. Dette kan være veien til et langt bedre liv! 

Anonymkode: d1da8...e46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror ikke bipolar med psykose er regnet som en psykoselidelse, til den anonyme over her. Jeg har den og har aldri hørt at jeg har en psykoselidelse. 
 

Tipper de lander på schizoaffektiv. Vær glad de tar seg god tid! De syns du fortjener en endelig riktig diagnose etter alt du har vært igjennom. Gode medisiner finnes. Dette kan være veien til et langt bedre liv! 

Anonymkode: d1da8...e46

Å? Det var noe av det første de sa til meg, at det var en psykoselidelse. Hvorfor mener du at det ikke er det? 

Anonymkode: bf36b...921

[Glitter]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Bare hyggelig det. 

Forhåpentligvis vil det nok bli lettere for deg å forholde deg til din psykose diagnose når det har gått litt tid vil jeg tro? Slik var det i alle fall for meg. Når jeg hadde fått tid til å fordøye det og tenke over det ble det lettere. Jeg vet ikke hvor lang samtale du hadde med din behandler når du fikk vite at de kom til å sette psykose diagnose da og om du fikk en skikkelig forklaring på hvorfor du får diagnosen og slike ting. Men en ting som er lurt er å skrive ned eventuelle spørsmål du må ha nå til neste samtale. Jeg synes i alle fall det er lettere å ha spørsmålene som jeg har skrevet ned i notatene på mobilen eller på papir da det er så lett å glemme når man sitter der i samtalen. I alle fall i denne type samtaler der en får informasjon om at man har blitt diagnostisert og en kanskje ikke er så kjent med diagnosen fra før av i tillegg og slikt.

Anonymkode: bf36b...921

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tror ikke bipolar med psykose er regnet som en psykoselidelse, til den anonyme over her. Jeg har den og har aldri hørt at jeg har en psykoselidelse. 
 

Tipper de lander på schizoaffektiv. Vær glad de tar seg god tid! De syns du fortjener en endelig riktig diagnose etter alt du har vært igjennom. Gode medisiner finnes. Dette kan være veien til et langt bedre liv! 

Anonymkode: d1da8...e46

Ja mulig det er hva de setter. Håper du har rett i at det kan føre til noe bra. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Å? Det var noe av det første de sa til meg, at det var en psykoselidelse. Hvorfor mener du at det ikke er det? 

Anonymkode: bf36b...921

Fordi jeg har blitt fortalt at det ikke er det. Spennende at vi har fått ulike beskjeder med samme diagnose! Lurer på hva som er rett

Anonymkode: d1da8...e46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fordi jeg har blitt fortalt at det ikke er det. Spennende at vi har fått ulike beskjeder med samme diagnose! Lurer på hva som er rett

Anonymkode: d1da8...e46

Så rart.  Ja, jeg lurer jo også på hva som er rett da. Jeg går ikke lenger til psykiater eller psykolog så har dessverre ingen å spørre. Men det var som sagt i alle fall det jeg fikk beskjed om når jeg fikk diagnosen. Fikk du noe utdypende svar om hvorfor det ikke er en psykoselidelse da? For psykose er jo en del av problematikken og symptomene man har ved bipolar med psykose diagnosen, så i mitt hode er det i egentlig logisk at det regnes som en psykoselidelse? Men skal ikke spore av tråden helt her nå... 

Anonymkode: bf36b...921

[Everybody]

Hvordan fikk du en psykoselidelse? @Glitter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Så rart.  Ja, jeg lurer jo også på hva som er rett da. Jeg går ikke lenger til psykiater eller psykolog så har dessverre ingen å spørre. Men det var som sagt i alle fall det jeg fikk beskjed om når jeg fikk diagnosen. Fikk du noe utdypende svar om hvorfor det ikke er en psykoselidelse da? For psykose er jo en del av problematikken og symptomene man har ved bipolar med psykose diagnosen, så i mitt hode er det i egentlig logisk at det regnes som en psykoselidelse? Men skal ikke spore av tråden helt her nå... 

Anonymkode: bf36b...921

Ikke noe utdyping nei, handlet som jeg husker noe om at psykosesymptom bare opptrer ved mani eller depresjon og ikke ellers og at det bare er sykdommer hvor psykose opptrer også utenfor mani og depresjon som regnes som psykoselidelse.

Anonymkode: d1da8...e46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke noe utdyping nei, handlet som jeg husker noe om at psykosesymptom bare opptrer ved mani eller depresjon og ikke ellers og at det bare er sykdommer hvor psykose opptrer også utenfor mani og depresjon som regnes som psykoselidelse.

Anonymkode: d1da8...e46

Åja. Høres merkelig ut synes jeg da, men skal ikke se bort i fra at det stemmer det du skriver da likevel.

Anonymkode: bf36b...921

[Glitter]

Everybody skrev (11 timer siden):

Hvordan fikk du en psykoselidelse? @Glitter

Hvordan? 

Jeg ble henvist fra akuttpsykiatrien til en psykosepost også ble jeg satt på antipsykotisk. De siste ukene har jeg vært til utredning på psykoseposten og nå har teamet bestemt at jeg har en psykoselidelse. De har ikke funnet ut akkurat hvilken jeg har ennå. Jeg mener selv at jeg ikke er så syk at samvær med barna mine må stoppes. Det føles helt forferdelig på mine barns vegne og jeg angrer på at jeg gikk med på utredning i det hele og store. 

Endret 15. mai av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (28 minutter siden):

Hvordan? 

Jeg ble henvist fra akuttpsykiatrien til en psykosepost også ble jeg satt på antipsykotisk. De siste ukene har jeg vært til utredning på psykoseposten og nå har teamet bestemt at jeg har en psykoselidelse. De har ikke funnet ut akkurat hvilken jeg har ennå. Jeg mener selv at jeg ikke er så syk at samvær med barna mine må stoppes. Det føles helt forferdelig på mine barns vegne og jeg angrer på at jeg gikk med på utredning i det hele og store. 

Rart det ned barna. Må være mindlertidig. Når du er under rett behandling og ikke psykotisk vil det tiltaket falle bort.

Anonymkode: d1da8...e46

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Rart det ned barna. Må være mindlertidig. Når du er under rett behandling og ikke psykotisk vil det tiltaket falle bort.

Anonymkode: d1da8...e46

Håper det, men jeg katastrofetenker og tror at barna blir tatt fra meg permanent. Hvis verden føltes uvirkelig ut før, så føles den ennå mer uvirkelig ut nå. Det er en del av straffen. Aner ikke hva jeg skal gjøre for å få det kjæreste jeg har i livet tilbake. Og stakkars barna. De savner moren sin. 

[Cybele]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Håper det, men jeg katastrofetenker og tror at barna blir tatt fra meg permanent. Hvis verden føltes uvirkelig ut før, så føles den ennå mer uvirkelig ut nå. Det er en del av straffen. Aner ikke hva jeg skal gjøre for å få det kjæreste jeg har i livet tilbake. Og stakkars barna. De savner moren sin. 

Spør dem hva de ser for seg. Jeg er helt sikker på at når rett diagnose er satt og behandling gir resultat så vil du kunne ha barna på samvær i den prosenten du hadde før dette. Det skal ekstremt mye til før man mener at null samvær er best. Du har gode mentaliseringsevner og så fort psykosen er under kontroll kan ingen mene du ikke er omsorgskompetent, tenker jeg

[Glitter]

Cybele skrev (4 minutter siden):

Spør dem hva de ser for seg. Jeg er helt sikker på at når rett diagnose er satt og behandling gir resultat så vil du kunne ha barna på samvær i den prosenten du hadde før dette. Det skal ekstremt mye til før man mener at null samvær er best. Du har gode mentaliseringsevner og så fort psykosen er under kontroll kan ingen mene du ikke er omsorgskompetent, tenker jeg

Håper du har rett. ❤️ Nå gjør det bare veldig vondt. Huff. Kjenner jeg er litt sint. Og jeg mener jeg har god selvinnsikt og kan vurdere at dette ikke er nødvendig. Men jeg har ikke annet valg enn å samarbeide så klart. Ingenting løses ved å gi motstand. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (40 minutter siden):

Håper det, men jeg katastrofetenker og tror at barna blir tatt fra meg permanent. Hvis verden føltes uvirkelig ut før, så føles den ennå mer uvirkelig ut nå. Det er en del av straffen. Aner ikke hva jeg skal gjøre for å få det kjæreste jeg har i livet tilbake. Og stakkars barna. De savner moren sin. 

Er det BV som har bestemt dette?

Anonymkode: 50429...b8e