Gå til innhold

Folk aner ikke hvor vanskelig det er å være autistisk 


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har alltid vært rar hele livet. Jeg har alltid vært det sorte fåret uansett hvor jeg går. Det sorte fåret i familien min, blant venner (hvis jeg hadde dem på et tidspunkt), på skolen, på jobb, hvor som helst jeg går, ja til og med på internett forum, er jeg det sorte fåret, som alltid havner utenfor det gode selskap. Og jeg er veldig høyt fungerende, smart, kunnskapsrik, snakker flere språk, spiller instrumenter, har en jobb, har god hukommelse osv.

Hele livet mitt, siden jeg var liten, visste jeg at jeg var annerledes. Jeg husker i barnehagen, lekte alene og så på alle barna spille fotball. Jeg ville være med dem, men jeg visste ikke hvordan, men jeg visste også at de ville avvise meg basert på hvordan de så på meg, den rare ungen. Jeg hadde de samme opplevelsene på skolen. Jeg ble mobbet, selv om jeg var større enn alle andre. 
                                               
Hele livet mitt har jeg strevd med å få venner og danne forhold. Jeg har blitt avvist, avfeid av folk jeg ønsket å være venner med. Og selvfølgelig har jeg strevd med dating, selv om jeg er høy og ser någenlunde bra ut. Jeg fant ut at kvinner ville være interessert i meg på grunn av utseendet mitt, bare for å miste interessen etter at de innså at jeg var "rar".

Per nå har jeg NULL venner og har aldri hatt noen mesteparten av livet, kanskje en eller to, til slutt ville de gått videre med livene sine.

Folk kan bare merke det, selv om de ikke vet at det er autisme eller ikke kan sette fingeren på det, kan de merke at det er noe galt med deg, selv når du prøver ditt hardeste å maskere og opptre så nevrotypisk og tilpasset som mulig.

Dette er grunnen til at bare en person som er autistisk kan forstå hva autisme virkelig er. Hvis jeg er en autist som er veldig høyt fungerende, selvstendig, har en jobb, litt penger osv., og livet mitt har vært vanskelig, kan du forestille deg hvordan det er å være en autist som er mer alvorlig rammet.

Virkeligheten er at autisme er en funksjonsnedsettelse som du er født med og dør med. Miljøet ditt vil ikke endre din autisme og vanskeligheter. Hjernen din er koblet på en måte som gjør livet vanskelig vanskelig. Selv om du ikke føler deg direkte deprimert, er livet smertefullt, stressende og vanskelig, et helvete, bare fordi du er autistisk.

Anonymkode: b1464...66c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Hvorfor skriver du dette på åpent og ikke på psykiatri? Blir du utestengt fra psykiatri også føler du? 

Anonymkode: 9bdbe...f03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

psykedeliker
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

selv når du prøver ditt hardeste å maskere og opptre så nevrotypisk og tilpasset som mulig.

Har du tenkt over om denne strategien i seg selv kan være grunnen til at folk vender deg ryggen? Ingen liker folk som prøver å late som de er noe annet enn seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kashmir-

Det var et fint innlegg, og det gjorde litt vondt. 

Du skriver veldig bra, lett forståelig og godt formulert. 

Jeg vet ikke hva mer å si egentlig, men jeg tror jeg forsto. Ikke fullt ut selvfølgelig, men det du skriver er forståelig likevel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Everybody

Hvorfor finnes egentlig autisme? Hvorfor er noen mennesker skapt med en sånn hjerne? I steinalderen, hva gjorde autister?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glitter
Everybody skrev (9 timer siden):

Hvorfor finnes egentlig autisme? Hvorfor er noen mennesker skapt med en sånn hjerne? I steinalderen, hva gjorde autister?

Hvorfor noe finnes kan man vel undre seg over flere diagnoser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Hva andre forstår eller tror eller tenker kan du ikke kontrollere. Du er du uansett. 
Ingen kan forstå fullt ut hvordan det er å leve med en diagnose om en selv ikke har det. Man kan forestille seg eller tenke seg, men aldri fullt ut. 
folk med aut diagnose ser helt normal ut derfor kan det være vanskelig for folk å forstå 

Anonymkode: 348a1...e42

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trinity80
AnonymBruker skrev (På 16.5.2024 den 20.14):

Jeg har alltid vært rar hele livet. Jeg har alltid vært det sorte fåret uansett hvor jeg går. Det sorte fåret i familien min, blant venner (hvis jeg hadde dem på et tidspunkt), på skolen, på jobb, hvor som helst jeg går, ja til og med på internett forum, er jeg det sorte fåret, som alltid havner utenfor det gode selskap. Og jeg er veldig høyt fungerende, smart, kunnskapsrik, snakker flere språk, spiller instrumenter, har en jobb, har god hukommelse osv.

Hele livet mitt, siden jeg var liten, visste jeg at jeg var annerledes. Jeg husker i barnehagen, lekte alene og så på alle barna spille fotball. Jeg ville være med dem, men jeg visste ikke hvordan, men jeg visste også at de ville avvise meg basert på hvordan de så på meg, den rare ungen. Jeg hadde de samme opplevelsene på skolen. Jeg ble mobbet, selv om jeg var større enn alle andre. 
                                               
Hele livet mitt har jeg strevd med å få venner og danne forhold. Jeg har blitt avvist, avfeid av folk jeg ønsket å være venner med. Og selvfølgelig har jeg strevd med dating, selv om jeg er høy og ser någenlunde bra ut. Jeg fant ut at kvinner ville være interessert i meg på grunn av utseendet mitt, bare for å miste interessen etter at de innså at jeg var "rar".

Per nå har jeg NULL venner og har aldri hatt noen mesteparten av livet, kanskje en eller to, til slutt ville de gått videre med livene sine.

Folk kan bare merke det, selv om de ikke vet at det er autisme eller ikke kan sette fingeren på det, kan de merke at det er noe galt med deg, selv når du prøver ditt hardeste å maskere og opptre så nevrotypisk og tilpasset som mulig.

Dette er grunnen til at bare en person som er autistisk kan forstå hva autisme virkelig er. Hvis jeg er en autist som er veldig høyt fungerende, selvstendig, har en jobb, litt penger osv., og livet mitt har vært vanskelig, kan du forestille deg hvordan det er å være en autist som er mer alvorlig rammet.

Virkeligheten er at autisme er en funksjonsnedsettelse som du er født med og dør med. Miljøet ditt vil ikke endre din autisme og vanskeligheter. Hjernen din er koblet på en måte som gjør livet vanskelig vanskelig. Selv om du ikke føler deg direkte deprimert, er livet smertefullt, stressende og vanskelig, et helvete, bare fordi du er autistisk.

Anonymkode: b1464...66c

Har du sett for mye på TikTok og Insta om slikt i det siste? Spør virkelig, for det påvirker hvordan man ordlegger seg.

Man velger helt selv om man vil lide av noe eller leve med noe. I dag finnes det mange muligheter til å forsøke å leve ett fullverdig liv men mange diagnoser og tilstander.

Man man ikke ønsker det, er en annen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Trinity80 skrev (3 timer siden):

Har du sett for mye på TikTok og Insta om slikt i det siste? Spør virkelig, for det påvirker hvordan man ordlegger seg.

Man velger helt selv om man vil lide av noe eller leve med noe. I dag finnes det mange muligheter til å forsøke å leve ett fullverdig liv men mange diagnoser og tilstander.

Man man ikke ønsker det, er en annen ting.

Det er så enkelt altså.

Anonymkode: b2a01...826

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Trinity80 skrev (3 timer siden):

Man velger helt selv om man vil lide av noe eller leve med noe. I dag finnes det mange muligheter til å forsøke å leve ett fullverdig liv men mange diagnoser og tilstander.

Man man ikke ønsker det, er en annen ting.

Du skjønner ikke stort her i livet 🙄

Anonymkode: 7a02b...91b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

psykedeliker
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du skjønner ikke stort her i livet 🙄

Nå demonstrerte du nettopp hele poenget med utsagnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UtakknemligDiva
psykedeliker skrev (På 16.5.2024 den 20.35):

Har du tenkt over om denne strategien i seg selv kan være grunnen til at folk vender deg ryggen? Ingen liker folk som prøver å late som de er noe annet enn seg selv.

Eeeh.. jeg har hørt ymse. Jeg sa dette til noen en gang, hvorfor skal ikke jeg få være meg selv når andre er det?

Og da var svaret «de færreste er seg selv ute blandt andre». 
 

Feilen med meg var altså nettopp at jeg ikke spilte skuespill. 
 

Føler ikke jeg spiller særlig skuespill lenger, men jeg tilpasser meg jo situasjoner og folk jeg er med. Som i at noen ting kan man ytre til noen som du ikke blr ytre til andre. 
På jobb viser jeg ikke at jeg blir irritert fordi det er uprofesjonelt. For eksempel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UtakknemligDiva
Everybody skrev (På 16.5.2024 den 22.32):

Hvorfor finnes egentlig autisme? Hvorfor er noen mennesker skapt med en sånn hjerne? I steinalderen, hva gjorde autister?

Hvorfor finnes det folk som vil være et annet kjønn enn de ble født som?

Hvorfor finnes det folk som tenner på samme kjønn som de selv?

Hvorfor finnes depresjon?

Hvorfor finnes fysisk utviklingshemming?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

psykedeliker
UtakknemligDiva skrev (15 minutter siden):

Og da var svaret «de færreste er seg selv ute blandt andre».

Dette sier mest om personen som kom med utsagnet.

UtakknemligDiva skrev (21 minutter siden):

På jobb viser jeg ikke at jeg blir irritert fordi det er uprofesjonelt.

Arbeidslivets krav til profesjonell opptreden gjelder alle, uavhengig av evt. diagnoser, så det har ikke så mye med saken å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UtakknemligDiva
psykedeliker skrev (8 minutter siden):

Dette sier mest om personen som kom med utsagnet.

Det gjør det nok. Men denne personen klarer seg bra. Sosialt og jobbmessig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

psykedeliker
UtakknemligDiva skrev (1 minutt siden):

Det gjør det nok. Men denne personen klarer seg bra. Sosialt og jobbmessig.

Det gjør mange som ikke trenger å drive skuespill i det daglige også. Så jeg lurer på hvorfor enkelte mennesker med AS er så opphengt i å tilpasse seg det de kaller nevrotypisk adferd - som egentlig ikke eksisterer, fordi vi alle er unike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UtakknemligDiva
psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Det gjør mange som ikke trenger å drive skuespill i det daglige også. Så jeg lurer på hvorfor enkelte mennesker med AS er så opphengt i å tilpasse seg det de kaller nevrotypisk adferd - som egentlig ikke eksisterer, fordi vi alle er unike.

Fordi så fort noen vet at du har asd så blir enkelte veldig opphengt i diagnosen din og gjør alt du gjør til en asd greie. 
 

Vi med denne diagnosen har jo også ofte blitt kritisert for mye rart hele livet. Nå som jeg er voksen opplever jeg ikke dette, men jeg følte fra jeg var barn til jeg var ung voksen at jeg måtte forandre meg. 
Det som kalles nevrotypiske atferd er for meg veldig irriterende noen ganger. Ikke all sånn atferd, men mange av tingene jeg har følt at jeg har måttet gjøre hvis jeg ville passe inn. Som feks å late som du er interessert i en person du ikke er interessert i (når de snakker om noe, ikke som i at du skal bli romantisk interessert). 
Late som noe er gøy og le med de, selv om du ikke syntes det var gøy, bare for å slippe å bli tatt som sur.

Anstrenge seg for å være høffelig. Gjøre en setningen unødvendig lang pga høffelighetsfraser. 
Beklage seg for alt mulig. Noen beklager seg jo fort de kommer litt borti deg. 
Ha øyekontakt hele tiden man prater. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

psykedeliker
UtakknemligDiva skrev (1 minutt siden):

Fordi så fort noen vet at du har asd så blir enkelte veldig opphengt i diagnosen din og gjør alt du gjør til en asd greie.

Man velger jo selv å fortelle om diagnosene sine, så dette er bare en unnskyldning.

UtakknemligDiva skrev (3 minutter siden):

Anstrenge seg for å være høffelig. Gjøre en setningen unødvendig lang pga høffelighetsfraser. 
Beklage seg for alt mulig. Noen beklager seg jo fort de kommer litt borti deg. 
Ha øyekontakt hele tiden man prater. 

Jeg ser bare en haug med unnskyldninger for å ikke stå opp for seg selv og sin egen måte å være i verden på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
psykedeliker skrev (1 time siden):

Man velger jo selv å fortelle om diagnosene sine, så dette er bare en unnskyldning.

Jeg ser bare en haug med unnskyldninger for å ikke stå opp for seg selv og sin egen måte å være i verden på.

De fleste ønsker jo å være sosiale. da er det nødvendig å tilpasse seg andre for ikke å bli holdt utenfor det gode selskap.

Anonymkode: b2a01...826

Lenke til kommentar
Del på andre sider

psykedeliker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De fleste ønsker jo å være sosiale. da er det nødvendig å tilpasse seg andre for ikke å bli holdt utenfor det gode selskap.

Da bør man kanskje revurdere hvilke gode selskaper man ønsker å være en del av. Eller lage sitt eget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...