Jeg fikk nettopp verdens fineste kompliment!

[AnonymBruker]

Jeg må skrive som anonym, for det kan fort oppfattes som skryt eller bli misforstått hvis jeg skriver med brukernavn tror jeg. Jeg er veldig var på komplimenter, og syns ofte saklig kritikk er mer akkurat det, for det viser at folk tar det du sier og gjør med ihvertfall litt alvor, og i mitt hode betyr det en form for respekt. Det har ingenting med å like å gjøre selv om det heller ikke er utelukket. Så respekt betyr ganske mye uten at det er det som gir meg all livsgnist akkurat, men likevel. Det betyr noe litt viktig.

Så har jeg både barn og familie som sier fine ting jeg absolutt setter pris på, men jeg vil si jeg er nøktern også, og det gir meg et smil da. Men for ti minutter siden så kommer en kun bekjent jeg bare har snakket med nå og da. Sånn mer small talk selv om merker jo at vi er på nett da, og han hadde en dårlig dag sa han. Ja, det er like bra å si det høyt, sa jeg, og da så han meg i øynene og sa : Jeg er så glad du fins! 

Og så bare gikk han. Jeg har sånn litt gråten i halsen enda. Det var så kort og greit. Og det største komplimentet jeg har fått siden eksen min i et jævla sinne sa : En ting skal du faen i meg ha. Du er høflig to the bitter end ( selv om det var med ironisk snert, så tok jeg det til meg )

Moralen er : gi et lite kompliment og se folk i øynene når du sier det. Det gjør dagen deres. Og mer enn det. Du ER plutselig noe. For en kanskje random sjel. 

Det blir ALDRI ALDRI feil! 

 

Anonymkode: 4b387...d45