Gå til innhold

Har du noe fra barndommen/ tenårene som du brukte den gangen og som du fortsatt bruker ?


Anbefalte innlegg

Nicklusheletida

Tenk at denne sminkepungen nærmer seg 50 år. Det slo meg da jeg drev og pakket nå. Den har vært med meg i alle år. Fra barndomshjemmet og gjennom mange flyttelass etter det. Gjennom giftemål og skilsmisse. Denne sminkepungen har hatt 9 hjem. Den har reist rundt i den store verden, innenlands og utenlands, både i Europa, Asia, Amerika og Afrika. 

Jeg bruker den fortsatt.   Den er hjemmesydd av et kjært familiemedlem som ga den til meg i julegave. Det var sydd på bokstavene mine også av bittesmå perler, men de har ramlet av. Nå er den sliten og veldig godt brukt. Den trenger seg en vask igjen, ser jeg 😀

Har du noe som har fulgt deg i alle år ?

 

20240823_141711.jpg

Fortsetter under...

Jeg har en bamse som jeg har hatt siden jeg var ett år gammel. Som barn var hun med meg i sengen hver natt. I dag sitter hun på en hylle på soverommet.

Ellers har jeg en hel bod fylt med CDer, VHSer, DVDer, fotoalbum og annet fra barne- og tenårene.

Men jeg kommer ikke på at jeg har noe i hverdagen som har vært med meg så lenge. Hvis ikke 20 år gamle smykker teller. 

Har et kosedyr jeg fikk til jul i 1975, tror den må få være med på julefeiringen neste jul, på 50-årsdagen sin! Den har vært høyt elsket og har mistet både armer, bein, hode og øyne (som er av glass!), men min mor har tålmodig sydd alt pent på igjen. ❤️ 

Jeg har LP’ene mine og alle singelplatene min.  De siste ligger forøvrig i en beautiboks som jeg har hatt siden jeg bodde hjemme.  Tror kanskje jeg fikk den i konfirmasjonspresang av naboen som jeg forøvrig var veldig glad i.

Jeg har et kosedyr som jeg fikk av bestefaren min da jeg lå på sykehuset med hjernehinnebetennelse som  baby. En hvit kanin som jeg måtte ha med absolutt overalt. Nå er den sliten så den sover trygt i en lukket eske sammen med en  gammel dukke  jeg arvet etter moren min. 

Endret av Martine
påskelilje

Har tenkt og tenkt, og tenkt at jeg skulle fortelle om noe jeg fremdeles bruker fra barndommen eller tenårene. Men... jeg kommer ikke på noe 😳 selv om jeg helt sikkert har noe!

Men min mor derimot.... hun har jo spart på omtrent alt fra de siste 80 årene... 😳🤪😳 Hun har så ekstremt mange ting, og hver ting har sin historie.... Mange av dem har jeg gode minner med 🤩

Jeg har en penjakke i lin, blå, som jeg kjøpte det året jeg var i Frankrike som 19-20 åring. Den er like fin, og passer. Ikke ofte jeg bruker den. Og så har jeg noen smykker etter min mor og mormor, som jeg er veldig glad I.

Annonse

Ja masse, bunaden feks, men også hodeplagg, skjerf, smykker, ringer og vesker. Jeg bruker også jevnlig en gullring mamma brukte som ung. Vi har også lamper på soverommene på hytta som søster og jeg opprinnelig hadde på pikerommene :) 

Har flere tresleiver som bestefaren min spikket, bruker de mye i matlaging. Jeg fikk de vel ikke som barn, men satt og så på at han laget dem fra jeg var ganske liten. 
Også har jeg pianoet mitt som jeg fikk som 6-åring. 

Jeg eier masse ting som jeg eide som barn/tenåring, men av dem er det vel bare såvidt jeg husker (deler av) bunaden som jeg faktisk bruker. Og så har jeg et smykkeskrin jeg fikk i konfirmasjonsgave av en gammeltante som fortsatt brukes til å lagre ting i. 

Det er vel noe oppi smykkeskrinet fra dazumahl, men har ikke brukt det på årevis. Og så har jeg bøker, bamse mm som er lagret. Og dåpskjolen min. 😅 

Sist jeg var hjemme hos mor, fant jeg en kubbelysestake jeg laget på sløyden på skolen, i hamret kobber. Jeg tok den med meg hjem og foreløpig iallfall står den framme. Den er overraskende fin til å være laget av et barn, men jeg hadde neppe kjøpt den om den var til salgs i butikken. :D 

Annonse

Nicklusheletida
Kayia skrev (På 25.8.2024 den 12.21):

Ja masse, bunaden feks, men også hodeplagg, skjerf, smykker, ringer og vesker. Jeg bruker også jevnlig en gullring mamma brukte som ung. Vi har også lamper på soverommene på hytta som søster og jeg opprinnelig hadde på pikerommene :) 

Jeg ga bort bunaden min til yngstedatteren. Eldstedatter fikk min mors bunad og når yngstedatter skulle konfirmeres fikk hun min. Nå har jeg ikke bunad lenger, men jeg låner hennes av og til. 

Nicklusheletida
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg tisser fortsatt med samme tiss.

Anonymkode: 965f3...79c

Det var betryggende, men du har skiftet ut armer og bein i løpet av årene ? 

Nicklusheletida skrev (1 time siden):

Jeg ga bort bunaden min til yngstedatteren. Eldstedatter fikk min mors bunad og når yngstedatter skulle konfirmeres fikk hun min. Nå har jeg ikke bunad lenger, men jeg låner hennes av og til. 

Stas med bunad og fint at den kan gå i arv, jeg er veldig glad i min :) Jeg husker mamma kjøpte ny skjorte (eller var det vest?) fordi hun syns den var så slitt. Det skjønner jeg lite av, min ser så ubrukt ut at den også kunne gått i arv, den er stort sett kun brukt 17. mai og i barnedåper og konfirmasjoner. 

påskelilje

Jeg kom på en veldig fin gjenstand som jeg er veldig glad i. Det er en statue/figur i gips som heter To mennesker,  laget av Stephan Sinding. Vi hadde den i stua da jeg var barn, men da foreldrene mine ble separert, ble den pakket ned. Da jeg ble voksen, spurte jeg om jeg kunne få den, og det fikk jeg. Vi har den på soverommet, men nå tenker jeg å flytte den til et lite bord vi har i gangen. Da blir den litt mer synlig.

Endret av påskelilje
påskelilje skrev (1 time siden):

Jeg kom på en veldig fin gjenstand som jeg er veldig glad i. Det er en statue/figur i gips som heter To mennesker,  laget av Stephan Sinding. Vi hadde den i stua da jeg var barn, men da foreldrene mine ble separert, ble den pakket ned. Da jeg ble voksen, spurte jeg om jeg kunne få den, og det fikk jeg. Vi har den på soverommet, men nå tenker jeg å flytte den til et lite bord vi har i gangen. Da blir den litt mer synlig.

Den er veldig fin syns jeg :)

Jeg har bunaden min som jeg bruker selv men på en eller annen måte mistrives i. Den passer fint men blir ofte trist eller i alle fall ille til mote når jeg ser den. Brukes en gang i året cirka. Det føles til dels belastende å eie en slik verdifull gjenstand som ikke bør mistes, ødelegges osv. Og den tar masse plass. 

En av barna mine passer min barnebunad og bruker den så lenge den passer, før den går videre til den yngre snart. Så den tingen kommer til å brukes en stund til ennå også virker det som. 

Barna tar også vare på mitt gamle kosedyr. Noen ganger får jeg den plassert hos meg. Slikt sett bruker jeg den ufrivillig av og til. Har vurdert å kaste bamsen og befri oss fra den tvangen barna virker ha til å ta vare på den gamle slitte greia, selv om den egentlig ikke er del av kosedyrflokkene deres sånn ellers. Den lever der i fellesskapet, på nåde og av samvittighetsgrunner tenker jeg. Den tas jo ikke lenger vare på av sin originale eier, så noen "må" vel ta ansvar 🫣🤔 Hater å ha tilknytning til ting. Får klaustrofobi av det og et stort behov for å bare kaste alt snikksnakk på et svært brennende bål. 

Bøker og fotoalbum. Kan liksom ikke kastes men er ingen andre som har interesse av dem heller. Lurer ofte på hva vel som er det verste som kan skje om jeg bare tar alle og kaster dem. De blir ikke eller sjeldent savnet og det hadde blitt mer pusterom... 🤔 Argh. Ting!

Endret av krøll9

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...