Mannen min sier jeg bedriver psykisk terror.

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ser jo ut som en hudsykdom han ikke kan noe for...

Anonymkode: fd7f1...ae9

Da får han i alle fall se å pelle seg til legen! Det kan jo ikke være noe stas å gå rundt med stinkende føtter som ser sånn ut heller!?

[hattifnattus]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ser jo ut som en hudsykdom han ikke kan noe for...

Anonymkode: fd7f1...ae9

Hudsykdommer kan ofte behandles. Selv ble jeg smittet av samboeren min med en sopp som kalles pityriasis versicolor, og må nå stå 4 uker på fungoralkrem og fungoral sjampo over hele kroppen.

Han kan ikke for å ha fått en hudsykdom, men han er selv ansvarlig for å gå til legen, få en utredelse/tatt prøver og å få den behandlet, særlig hvis det viser seg å være noe smittsomt som kan gå utover de andre i hustanden.

 

[hattifnattus]

Lillemus skrev (1 minutt siden):

Da får han i alle fall se å pelle seg til legen! Det kan jo ikke være noe stas å gå rundt med stinkende føtter som ser sånn ut heller!?

Ikke minst så gir mange hudsykdommer mye ubehag og smerter for den det gjelder så det er jo ikke noe behagelig å gå rundt sånn heller. 

Her hadde jeg helt ærlig satt meg ned og tatt en skikkelig alvorsprat med han. Gitt han et ultimatum om at enten må han ta seg sammen, eller så drar du. Du skal ikke trenge å måtte være hushjelp for et forvokst barn som sitter og legger igjen rester av føttene sine i sofaen og som ikke evner å rydde etter seg.

[AnonymBruker]

Her er det bare å gå.

Anonymkode: fb2ad...806

[Worriesome Plenty 2]

Når man begynner å vemmes er det for sent. TS virker vemmet og sur. Forholdet er på slutten.

[Everybody]

Trodde ikke kvinner ville være sammen med sånne menn. 😂

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 19.10):

Jeg har vært ganske sint på han opp gjennom årene, men det  kom til et punkt for 1 år siden da jeg bare fikk nok av alt , og rett og slett ikke ville godta mer.

Nr 1. Han er uhygienisk. Har tykk og gul hud underr begge fotsålene og neglene er revet så langt det er mulig. Det stiiinker av han , blanding av tåfis og sikker sopp. Til og med legen på sykehuset (han hadde en operasjon) påpekte dette og sa at han måtte gjøre noe med det! Han er helt uvillig til å gå til behandling eller generelt bare prøve å gjøre noe med det selvom vi hjemme sier at det stinker av han. Han sitter uten sokker i sofaen og sitter og preller av huden på beina. Huden hans ligger i sofa og over alt han har vært. 

Han har fedme, har fått dekket slankesprøyter av staten i et par år , likevel gomler han på chips og alt annet søtt og salt. Han unngår med vilje flere ganger å ta disse sprøytene slik at han får mer matlyst og kan gomle mer. Han er avhengig av brus, og drikker dette til alle måltider. 

Han tar ingen initiativ i huset, og rydder kun når jeg er sint. 

Dette var noen få eksempler, men det er selvsagt mange fler. 

Jeg har irritert meg så mye over dette, at han ikke vil innse eller gjøre noe med noe. Derfor har jeg nok gått rundt å vært sint og frustrert. Jeg kan da si at jeg synes han er en latsabb og at han er vemmelig. Det kan altså komme flere stikk fra meg fordi jeg klarer ikke å holde det inni meg. Jeg kan nok også gå rundt å bare se sur ut. 

Han sa nå at jeg har bedrevet psykisk terror av han og at han går på eggeskall. Jeg blir selvfølgelig veldig lei meg for dette da jeg virkelig ikke vil være slik. Men jeg blir rett og slett et dårlig menneske rundt han. 

Jeg har holdt ut fordi jeg er glad i han og vi har vært sammen over 20 år. Jeg vet ikke ikke lenger hva jeg skal gjøre. 

 

 

Anonymkode: e27d1...259

Dette er ikke enkelt. På meg virker det som om det er kommunikasjonen mellom dere som har blitt vanskelig, og kanskje viljen til å gjøre den andre godt? (jeg vet ikke...). Jeg har lest at i et forhold, når vi først begynner å se og tenke negativt om den andre, fører det til at vi ser mer av det negative. Og motsatt i positiv retning. Det er nokså grunnleggende psykologi, vi ser mer av det vi har fokus på.

 

Det er jo mye ved ham som gjør at dere har holdt sammen i hele 20 år - siden starten av 2000-årene. Og han må se noe i deg, for om du bedriver såkalt "psykisk terror", har han fremdeles valgt å bli. Kan det være at han har begynt å ta det du gjør (og ev. deg) som en selvfølge i forholdet? Hvor ofte sier dere takk til hverandre - begge veier? Jeg tror (eller har selv erfart) at det er viktig å vise at man ser det den andre gjør.

 

Jeg har opplevd at det er viktig å være bevisst på kommunikasjonsstilen; at begge sier "jeg opplever at du..." eller "jeg opplever at det...". Det er dine meninger du formidler, ingen sannhet eller direkte anklage mot den andre. Det blir ofte en annen dynamikk i samtalene når begge er bevisst på dette.

 

Du skriver at du ønsker å få støtte for din opplevelse. Gjør det du føler er best for deg (og barna). Det høres ikke ut som at du har det bra nå. Lykke til.

[nachnoo]

Hvorfor har du ikke dratt for lenge siden?