Hvordan holder man ut en depresjon uten å ta selvmord?

[Den forsvunne diamanten]

Jeg vet ikke hvordan. Jeg har vært deprimert før men jeg orker ikke det på nytt. Jeg føler medisiner har alltid hatt lite og veldig sakte effekt. Ect er visst ikke på bordet selv om jeg har hatt mirakuløs effekt av det,  fordi de mener medisinene er tingen. Men jeg orker ikke mer😀. Haha sånn faktisk ikke. Jeg vil seriøst ikke mer. Det er ikke gøy å se på serie, klarer ikke følge med på studier, alt er bare ork. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å ende opp skrevet ut uten å ha blitt bedre, noe som har skjedd før for noen år siden. Så det er nok for seint å redde meg da.
 

Takk for meg liksom. Livet jeg har bygget veldig hardt for å bygge opp bare rakner nå. Er helt sikker på at jeg aldri kommer meg ut i arbeidslivet eller noe. Så får jeg sitte resten av mine dager å bli kjefta på politikere og de som er friske om at jeg må komme meg i jobb. Så det går ikke, jeg ser ingen andre utvei en døden. Hva gjør man da egentlig? Er på det høyeste nivået at oppfølgning nå i og med at jeg er innlagt på akuttpsyk. Men det er jo ikke noe liv? Jeg er bare en byrde for samfunnet egentlig. 

[Glitter]

Føler veldig med deg. Vi er jo i en lignende situasjon. 

Det er hardt. Ingen tvil om det. Skal liksom fokusere på at depresjon alltid går over. Det er sant. Men for noen av oss kommer den også alltid tilbake. Klart man blir sliten. 

Jeg håper de ikke skriver deg ut før du er på bedre tanker. ❤️

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (2 minutter siden):

Jeg vet ikke hvordan. Jeg har vært deprimert før men jeg orker ikke det på nytt. Jeg føler medisiner har alltid hatt lite og veldig sakte effekt. Ect er visst ikke på bordet selv om jeg har hatt mirakuløs effekt av det,  fordi de mener medisinene er tingen. Men jeg orker ikke mer😀. Haha sånn faktisk ikke. Jeg vil seriøst ikke mer. Det er ikke gøy å se på serie, klarer ikke følge med på studier, alt er bare ork. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å ende opp skrevet ut uten å ha blitt bedre, noe som har skjedd før for noen år siden. Så det er nok for seint å redde meg da.
 

Takk for meg liksom. Livet jeg har bygget veldig hardt for å bygge opp bare rakner nå. Er helt sikker på at jeg aldri kommer meg ut i arbeidslivet eller noe. Så får jeg sitte resten av mine dager å bli kjefta på politikere og de som er friske om at jeg må komme meg i jobb. Så det går ikke, jeg ser ingen andre utvei en døden. Hva gjør man da egentlig? Er på det høyeste nivået at oppfølgning nå i og med at jeg er innlagt på akuttpsyk. Men det er jo ikke noe liv? Jeg er bare en byrde for samfunnet egentlig. 

For bare noen dager siden så var du jo så glad og entusiastisk over at du studerte og skulle bli sykepleier. Hva skjedde? 

Anonymkode: f9cc0...b92

[Den forsvunne diamanten]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Føler veldig med deg. Vi er jo i en lignende situasjon. 

Det er hardt. Ingen tvil om det. Skal liksom fokusere på at depresjon alltid går over. Det er sant. Men for noen av oss kommer den også alltid tilbake. Klart man blir sliten. 

Jeg håper de ikke skriver deg ut før du er på bedre tanker. ❤️

Takk, ja jeg håper virkelig det. Jeg blir forvirret at alle svarene jeg får av forskjellige leger. Jeg vet ikke lenger om jeg kan stole på vurderinger gjort av psykiatrien når det er så forferdelig mye forskjell. Ene sier bipolar og vil jeg skal ta lamictal, andre mener ect er nyttig og nå har jeg en som mener at riktig antideppresiva er nok. 

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (13 minutter siden):

Jeg vet ikke hvordan. Jeg har vært deprimert før men jeg orker ikke det på nytt. Jeg føler medisiner har alltid hatt lite og veldig sakte effekt. Ect er visst ikke på bordet selv om jeg har hatt mirakuløs effekt av det,  fordi de mener medisinene er tingen. Men jeg orker ikke mer😀. Haha sånn faktisk ikke. Jeg vil seriøst ikke mer. Det er ikke gøy å se på serie, klarer ikke følge med på studier, alt er bare ork. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å ende opp skrevet ut uten å ha blitt bedre, noe som har skjedd før for noen år siden. Så det er nok for seint å redde meg da.
 

Takk for meg liksom. Livet jeg har bygget veldig hardt for å bygge opp bare rakner nå. Er helt sikker på at jeg aldri kommer meg ut i arbeidslivet eller noe. Så får jeg sitte resten av mine dager å bli kjefta på politikere og de som er friske om at jeg må komme meg i jobb. Så det går ikke, jeg ser ingen andre utvei en døden. Hva gjør man da egentlig? Er på det høyeste nivået at oppfølgning nå i og med at jeg er innlagt på akuttpsyk. Men det er jo ikke noe liv? Jeg er bare en byrde for samfunnet egentlig. 

Holder ut, slik vi alle gjør. Tar en dag av gangen og gradvis så løser ting seg litt etter litt.

Anonymkode: da64a...dbb

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For bare noen dager siden så var du jo så glad og entusiastisk over at du studerte og skulle bli sykepleier. Hva skjedde? 

Anonymkode: f9cc0...b92

Ja jeg vet. Føles helt tåpelig ut nå. Jeg ble sånn over dagen.

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Holder ut, slik vi alle gjør. Tar en dag av gangen og gradvis så løser ting seg litt etter litt.

Anonymkode: da64a...dbb

Ja jeg håper det. Føler jeg har dårlig tid og føler jeg er bare en skam. Får ikke til en dritt. 

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (5 minutter siden):

Ja jeg håper det. Føler jeg har dårlig tid og føler jeg er bare en skam. Får ikke til en dritt. 

 Når man  er langt nede og ikke har det bra føles det slik.  Men det stemmer heldigvis ikke. 

Anonymkode: da64a...dbb

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (7 minutter siden):

Ja jeg håper det. Føler jeg har dårlig tid og føler jeg er bare en skam. Får ikke til en dritt. 

Du er jo i gang med utdannelse. Du er ung. Du er i vanlig alder for å utdanne deg. Hvordan du kan si at du ikke får til en dritt er hårreisende når du får til mer enn de fleste her inne. 

Anonymkode: f9cc0...b92

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er jo i gang med utdannelse. Du er ung. Du er i vanlig alder for å utdanne deg. Hvordan du kan si at du ikke får til en dritt er hårreisende når du får til mer enn de fleste her inne. 

Anonymkode: f9cc0...b92

Ja da får det bare være hårreisende, det er faktisk sånn det er.

[Den forsvunne diamanten]

Jeg tror egt bare jeg skal ikke så skrive å så mye mer nå. Er enormt irritert og forbanna og merker det bare koker over. Trekker meg unna før jeg blir blokkert her foralltid. Er redd jeg kommer til å si noe sikkelig stygt.

[ISW]

Den forsvunne diamanten skrev (22 minutter siden):

Jeg vet ikke hvordan. Jeg har vært deprimert før men jeg orker ikke det på nytt. Jeg føler medisiner har alltid hatt lite og veldig sakte effekt. Ect er visst ikke på bordet selv om jeg har hatt mirakuløs effekt av det,  fordi de mener medisinene er tingen. Men jeg orker ikke mer😀. Haha sånn faktisk ikke. Jeg vil seriøst ikke mer. Det er ikke gøy å se på serie, klarer ikke følge med på studier, alt er bare ork. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å ende opp skrevet ut uten å ha blitt bedre, noe som har skjedd før for noen år siden. Så det er nok for seint å redde meg da.
 

Takk for meg liksom. Livet jeg har bygget veldig hardt for å bygge opp bare rakner nå. Er helt sikker på at jeg aldri kommer meg ut i arbeidslivet eller noe. Så får jeg sitte resten av mine dager å bli kjefta på politikere og de som er friske om at jeg må komme meg i jobb. Så det går ikke, jeg ser ingen andre utvei en døden. Hva gjør man da egentlig? Er på det høyeste nivået at oppfølgning nå i og med at jeg er innlagt på akuttpsyk. Men det er jo ikke noe liv? Jeg er bare en byrde for samfunnet egentlig. 

Ofte er «realismen» man føler ved en depresjon ikke nødvendigvis riktig. Man ser urimelig mørkt på ting. Selv om det er så godt som umulig å se det der og da.

Det trenger ikke være sånn som dette. Du skal ikke bo på et psykiatrisk sykehus. Du skal bli sykepleier og være kjempeflink med pasientene dine. Det er ikke for sent. Ikke tro på depresjonen din. 

Angående dette med døden. Iblant kan døden føles som en lettelse. Det er ingen som skal ta fra deg den utveien døden kan representere, men det er ikke en vei man trenger å gå. Tankene er ikke farlige i seg selv, men trenger heller ikke være sanne. Du er ung, du er flink og du har kommet deg gjennom mye drit. Snart kommer du til å få det bedre igjen ❤️

[Sokk]

Den forsvunne diamanten skrev (11 minutter siden):

Takk, ja jeg håper virkelig det. Jeg blir forvirret at alle svarene jeg får av forskjellige leger. Jeg vet ikke lenger om jeg kan stole på vurderinger gjort av psykiatrien når det er så forferdelig mye forskjell. Ene sier bipolar og vil jeg skal ta lamictal, andre mener ect er nyttig og nå har jeg en som mener at riktig antideppresiva er nok. 

Jeg forstår at dette er ekstremt frustrerende. Husk at legen skal høre på din mening også, du skal ikke bli overkjørt. Men det er selvsagt vanskelig for deg å vite hva som er riktig når du får så mange ulike råd.

Det er bra at du blir passet godt på når du har det sånn som du har det nå. Du kommer ikke til å bli skrevet ut til ingenting, du har vel ganske tett oppfølging generelt og de kommer til å fortsette å ta godt vare på deg. Ta heller ikke sorgene på forskudd - du vet ikke når du blir skrevet ut.

Dette kom brått på, og det kan løse seg raskt også når dere finner ut hva som fungerer.

Forsøk å huske at det går over (selv om det er helt umulig å se for seg når det står på…). Hold ut! ❤️

Og prøv å mobilisere det du har for å henge med på studiene.

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (45 minutter siden):

Jeg vet ikke hvordan. Jeg har vært deprimert før men jeg orker ikke det på nytt. Jeg føler medisiner har alltid hatt lite og veldig sakte effekt. Ect er visst ikke på bordet selv om jeg har hatt mirakuløs effekt av det,  fordi de mener medisinene er tingen. Men jeg orker ikke mer😀. Haha sånn faktisk ikke. Jeg vil seriøst ikke mer. Det er ikke gøy å se på serie, klarer ikke følge med på studier, alt er bare ork. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å ende opp skrevet ut uten å ha blitt bedre, noe som har skjedd før for noen år siden. Så det er nok for seint å redde meg da.
 

Takk for meg liksom. Livet jeg har bygget veldig hardt for å bygge opp bare rakner nå. Er helt sikker på at jeg aldri kommer meg ut i arbeidslivet eller noe. Så får jeg sitte resten av mine dager å bli kjefta på politikere og de som er friske om at jeg må komme meg i jobb. Så det går ikke, jeg ser ingen andre utvei en døden. Hva gjør man da egentlig? Er på det høyeste nivået at oppfølgning nå i og med at jeg er innlagt på akuttpsyk. Men det er jo ikke noe liv? Jeg er bare en byrde for samfunnet egentlig. 

Kognitiv.no. Der finnes selvhjelpsvideoer for å komme seg igjennom en depresjon. 

Anonymkode: 2dde1...627

[Den forsvunne diamanten]

ISW skrev (14 timer siden):

Ofte er «realismen» man føler ved en depresjon ikke nødvendigvis riktig. Man ser urimelig mørkt på ting. Selv om det er så godt som umulig å se det der og da.

Det trenger ikke være sånn som dette. Du skal ikke bo på et psykiatrisk sykehus. Du skal bli sykepleier og være kjempeflink med pasientene dine. Det er ikke for sent. Ikke tro på depresjonen din. 

Angående dette med døden. Iblant kan døden føles som en lettelse. Det er ingen som skal ta fra deg den utveien døden kan representere, men det er ikke en vei man trenger å gå. Tankene er ikke farlige i seg selv, men trenger heller ikke være sanne. Du er ung, du er flink og du har kommet deg gjennom mye drit. Snart kommer du til å få det bedre igjen ❤️

Takk for fine ord❤️

[Den forsvunne diamanten]

Sokk skrev (14 timer siden):

Jeg forstår at dette er ekstremt frustrerende. Husk at legen skal høre på din mening også, du skal ikke bli overkjørt. Men det er selvsagt vanskelig for deg å vite hva som er riktig når du får så mange ulike råd.

Det er bra at du blir passet godt på når du har det sånn som du har det nå. Du kommer ikke til å bli skrevet ut til ingenting, du har vel ganske tett oppfølging generelt og de kommer til å fortsette å ta godt vare på deg. Ta heller ikke sorgene på forskudd - du vet ikke når du blir skrevet ut.

Dette kom brått på, og det kan løse seg raskt også når dere finner ut hva som fungerer.

Forsøk å huske at det går over (selv om det er helt umulig å se for seg når det står på…). Hold ut! ❤️

Og prøv å mobilisere det du har for å henge med på studiene.

Takk, jeg skal prøve❤️

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt sånn at det har vært mye i livet ditt i det siste.
Du har vært ute og reist. Du har stresset mye og bekymret deg om du kommer inn på studiet du hadde søkte på.
Du kom inn og ble fornøyd og kjempeglad. Du senker skuldrene, også kommer det en reaksjon. Det er ganske vanlig, ikke gi opp, du er på god vei til å oppnå det du ønsker. Heier på deg

Anonymkode: fbf6f...788