Hvor mange her opplever eller har opplevd langvarig depresjon (over år)?

[AnonymBruker]

Jeg har vært deprimert i 4 år. Ikke tilbakevendende depresjon, men som i en lang episode. Jeg er mye bedre etter at jeg begynte på Litium og har gått fra alvorlig deprimert til lett/moderat. Andre som vil dele sin erfaring?

Anonymkode: 313fc...e42

[skogbrann]

Var moderat mot alvorlig, eller alvorlig deprimert i ca. 2 år. Jeg hadde bokstavelig talt glemt hvordan glede, kjærlighet og andre positive følelser kjentes ut. Etter noen uker etter at jeg begynte på lamictal, og kom opp i riktig dose ble jeg raskt bedre. Tror jeg gikk fra alvorlig til mild depresjon på ca. uke. Lamictal alene hadde ikke i nærheten av så god effekt da jeg tidligere brukte det, men kombinasjonen medisinene jeg tar virker tydeligvis godt mot depresjon, selv om ingen av dem har noe særlig effekt alene. Skal sies at jeg fremdeles har mild depresjon, men etter å ha følt meg så elendig så lenge så føler jeg ikke at det plager meg så mye. Jeg er bare fornøyd med at jeg føler noe i det hele tatt. At jeg endelig kan føle noe for andre, at jeg får både positive og negative følelsesmessig reaksjoner, at jeg faktisk ikke bare er helt død på innsiden og ikke kveles at en konstant og ekstrem følelse av tristhet og desperasjon. Jeg tenker at vi alle har noen plager vi må leve med, og så lenge ikke hvert eneste minutt av hver eneste dag oppleves som ren tortur er jeg mer enn fornøyd. 

[Glitter]

Jeg var deprimert I ulik grad i flere år, med unntak av hypomanier her og der. Var sjeldent/aldri helt fri for symptomer. Kombinasjonen Litium og Leponex har gjort meg veldig bra. Har dessverre uakseptabel bivirkning på Leponex så skal legges inn for å bytte medisin til høsten.

Endret 9. august av Glitter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har vært deprimert i 4 år. Ikke tilbakevendende depresjon, men som i en lang episode. Jeg er mye bedre etter at jeg begynte på Litium og har gått fra alvorlig deprimert til lett/moderat. Andre som vil dele sin erfaring?

Anonymkode: 313fc...e42

Ja, jeg har fått diagnosen tilbakevendende depresjon og hadde nylig en depressiv episode samtidig som jeg var utbrent. 

Ellers tror jeg faktisk jeg har hatt anhedoni/lett depresjon i mange år, men det har bare blitt normaltilstanden over tid. 

Nå har jeg gått på Cipralex en liten tid, men vil prøve Wellbutrin som skal jeg gi deg mer energi og motivasjon. Det er ikke noe en skal ta om en har angst da. 

Anonymkode: b4585...c71

[AnonymBruker]

Bare pass på at dere egentlig ikke har bipolar. Jeg kjenner meg igjen i dette, og har hatt langvarig depresjon tidligere, som så ble endret til tilbakevennende, så bipolar... 

Anonymkode: 388c6...05a

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Bare pass på at dere egentlig ikke har bipolar. Jeg kjenner meg igjen i dette, og har hatt langvarig depresjon tidligere, som så ble endret til tilbakevennende, så bipolar... 

Anonymkode: 388c6...05a

Samme her. 

[AnonymBruker]

Jeg har nær alltid følt meg nedstemt og sett pessimistisk på fremtiden, selvom jeg har bedre perioder der jeg ikke tenker over det og enten er skikkelig gira eller bare går på autopilot. Fikk først depresjon som diagnose, men fordi jeg alltid håndterer en og en ting så tenker de visstnok om meg at jeg ikke er så veldig deprimert likevel og ingen antidepressiva har hatt effekt på meg. Fikk nylig kvetiapin for tankekjøret fordi "tilbakevendende depressive episoder", men av ulike grunner får jeg det ikke lenger, så nå føler jeg bare at alt er håpløst.

Anonymkode: 17938...664

[FjellOgDalar]

Jeg har hatt det slik at det på jevne gikk fra dårlig til ille - med noen avbrudd med hypomani og blandet episode. Etter ECT har jeg ikke hatt depresjonssymptomer å snakke om de siste seks årene. Hatt perioder hvor jeg har vært litt mer sur, sliten og negativt innstilt. Imidlertid tror jeg det kan kalles allmennmenneskelige svingninger. 

[Ftss]

Jeg ble diagnostisert første gang i 9. klasse. Er nå litt over 30 år. Jeg er fortsatt deprimert i følge fagfolk men for meg har det blitt normalen. Og det er litt greit også kanskje. Men samtidig er det helt normalt for meg å tenke at det hadde vært greit å bare skutt seg selv eller ikke våknet i morgen. Selv om jeg aldri kommer til å ta livet mitt. Jeg trodde også det var normalt for andre folk å tenke sånn men det er det vist ikke. Iallfall ikke flere ganger daglig. Og det var sånn jeg fant ut at jeg var mest sannsynlig kronisk deprimert. Dog har det å fått en ADHD diagnose med medisiner hjulpet en del og gjort meg mere positiv. Medisin hjelper meg litt på det viset at negativet tanker ikke får spinne helt ut av kontroll. Lager på en måte et lite tak på det.