Har blitt opphengt i at jeg tror jeg har en diagnose, hva tenker dere jeg burde gjøre?

[AnonymBruker]

Hei, håper noen har noen gode innspill til hva jeg kan gjøre her.

Saken er den at jeg siste 2 år har vært ganske opphengt i at jeg tenker at jeg har diagnosen engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse fordi jeg tenker at jeg kjenner meg igjen i så mye. Det begynte med at en behandler anbefalte meg boken "Å ønske, men ikke våge" som handler om diagnosen og jeg kjente meg da igjen i mye. Fikk aldri diskutert det med daværende behandler fordi hun sluttet før jeg hadde begynt å lese boken. 

Så leste jeg gjennom den tidligere journalen min fra 2019 og så da at jeg oppfylte egentlig nok kriterier for å kunne få diagnosen, men at den likevel ikke ble satt på bakgrunn av at jeg "ikke kvalifiserte til spesifisert personlighetsforstyrrelse basert på klinisk inntrykk, og bedre og mer adaptiv og stabil fungering" jeg hadde da jeg gikk til utredning (i 6 måneder). Da var jeg 25 år, nå er 31 år og jeg føler at det hele har blitt verre på mange måter. Fungerer dårligere i jobb, fungerer dårligere med andre mennesker generelt sett.

Hvis noen skulle lure på hvilke symptomer jeg tenker jeg har så er det disse:
Jeg har dårlig selvtillit, føler meg lite verdt, underlegen, bryr meg mye om å bli likt, er redd for avvisning, kritikk og bli såret, redd for å bli avslørt som dårlig, vanskelig å være åpen, unngår nye relasjoner selv om jeg egentlig ønsker dem (har aldri hatt kjæreste og har overfladiske vennskap).

Hva tenker dere jeg burde gjøre? Jeg har ikke tatt det opp med helsepersonell ennå fordi jeg ikke har turt, er redd for at de avviser det eller tenker negativt om meg som foreslår en diagnose på egenhånd. I tillegg til at jeg jo allerede har fått en utredning som sier at jeg ikke har diagnosen. Samtidig så føler jeg jo selv at det har blitt verre og det påvirker jo meg en god del da... Samtidig kan det jo også bare være dårlig selvtillit som har blitt verre og ingen diagnose?

Anonymkode: ba0cd...38c

[munchin]

Kontakt fastlegen!

[AnonymBruker]

Hva ville du rådet andre i samme situasjon til?

Anonymkode: ae9bd...c8e

[stjernestøv]

få ny utredning nå siden det har blitt verre? 

[AnonymBruker]

Det er kanskje paradokset med unnvikende PF, at en blir så unnvikende at klinikere ikke får tilgang til nok symptomer og informasjon til å stille diagnosen og gjerne forveksler denne maskeringen med ASF. Jeg fikk en helt urelatert diagnose før jeg ble landet på emosjonelt unnvikende og ustabil etter over ett år i DPS.

Problemet med disse personlighetsforstyrrelsene er, slik jeg opplever det selv, at de blir stående fullstendig i veien for å utvikle selvtillit selv med profesjonell hjelp, samtidig som de blir verre. Jeg hadde kjæreste(r) og alt det der før det ble så ille at jeg mistet hele min sosiale sirkel.

Det er vel bare å hoppe ut i det sammen med fastlegen og få en ny og bedre henvisning.

Anonymkode: b4f37...a8a

[AnonymBruker]

munchin skrev (9 minutter siden):

Kontakt fastlegen!

Ja, hvis jeg ønsker ny utredning må jeg i alle fall gå gjennom fastlegen men jeg har kommunen nå for tiden så tenkte kanskje ta det opp med henne først eventuelt, hvis jeg bestemmer meg for å ta det opp. Tenker det kan være lurt?

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva ville du rådet andre i samme situasjon til?

Anonymkode: ae9bd...c8e

Godt spørsmål. Jeg tenker at jeg har 3 valg, enten 1) Legge fra meg tanken og la det bli med det eller 2) Forsøke be om ny utredning spesifikt for engstelig unnvikende eller 3) Bare ta opp alle symptomene samlet og spørre om de tenker det kan være en diagnose? Det enkleste ville jo være alternativ 1, men kanskje det beste ville være alternativ 2 eller 3?

stjernestøv skrev (5 minutter siden):

få ny utredning nå siden det har blitt verre? 

Ja, burde kanskje det. Men bekymrer meg for at det ikke har blitt ille nok til at jeg skulle få komme inn på DPS. Tror de er ganske strenge? Og hva om jeg bare overtenker det selv og det faktisk ikke har virkelig blitt verre?

Anonymkode: ba0cd...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Ja, burde kanskje det. Men bekymrer meg for at det ikke har blitt ille nok til at jeg skulle få komme inn på DPS. Tror de er ganske strenge? Og hva om jeg bare overtenker det selv og det faktisk ikke har virkelig blitt verre?

Anonymkode: ba0cd...38c

Hva med å la slike vurderinger gjøres av de som er utdannet til det?

Anonymkode: ae9bd...c8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med å la slike vurderinger gjøres av de som er utdannet til det?

Anonymkode: ae9bd...c8e

Ja, det er nok det beste. Men på hvilken måte bør jeg i så fall legge frem saken hvis jeg skal be fastlegen henvise til DPS? Bør jeg si at jeg ønsker ny utredning for engstelig unnvikende personlighetforstyrrelse eller bør jeg bare si symptomene jeg har og hvordan de påvirker meg uten å nevne min mistanke om diagnose? Jeg er så usikker på hva som er best.

Anonymkode: ba0cd...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det er nok det beste. Men på hvilken måte bør jeg i så fall legge frem saken hvis jeg skal be fastlegen henvise til DPS? Bør jeg si at jeg ønsker ny utredning for engstelig unnvikende personlighetforstyrrelse eller bør jeg bare si symptomene jeg har og hvordan de påvirker meg uten å nevne min mistanke om diagnose? Jeg er så usikker på hva som er best.

Anonymkode: ba0cd...38c

Les opp innlegget ditt over her. Så enkelt kan det gjøres.

Anonymkode: ae9bd...c8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, det er nok det beste. Men på hvilken måte bør jeg i så fall legge frem saken hvis jeg skal be fastlegen henvise til DPS? Bør jeg si at jeg ønsker ny utredning for engstelig unnvikende personlighetforstyrrelse eller bør jeg bare si symptomene jeg har og hvordan de påvirker meg uten å nevne min mistanke om diagnose? Jeg er så usikker på hva som er best.

Anonymkode: ba0cd...38c

Jeg ville nevnt mistanken min, men ingen deler er feil.

Anonymkode: db92e...510