Ser du begrensninger eller muligheter?

[Gjest Basseluska]

Leste litt i tråden lenger ned her ang. om intelligente mennesker bekymrer seg mer enn andre. Begynte å tenke litt rundt dette. Jeg bekymrer meg mye, og er vel relativt intelligent. Har ikke målt IQen min, men scorer høyt på IQ-tester på nettet. ;o) Hehe, vel, jeg anser meg selv som rimelig gjennomsnittelig.

Men jeg er kommet frem til at når det dukker opp en utfordring/et problem, så er jeg ofte fæl til å se begrensninger. Finner gjerne problemer som mange andre ikke har tenkt på (f. eks. andre venninner jeg diskuterer problemet med), i stedet for å se muligheter, som kanskje hadde vært bedre!

Hva med dere, ser dere lettest begrensninger eller muligheter?

PS! Dette innlegget har ikke noe med høy/lav IQ-spørsmålet lenger ned her, jeg ble bare inspirert av å lese det.

[mrxx]

Jeg er vel midt på IQ messig vil jeg tro. Jeg ser ofte muligheter, jeg er veldig rasjonell og vurderer saken ut fra det. Jeg bekymrer meg svært lite i hverdagen:-))

[libra]

Jeg ser ofte begrensningene, men leiter samtidig etter mulighetene!

Når det gjelder bekymringer så har det endret seg med årene. Da jeg tok mitt første studielån lå jeg våken på natta og funderte over hvordan jeg skulle få betalt det tilbake. Nå er det lite jeg bekymrer meg for, bare de virkelig store tingene som faktisk kan snu opp ned på livet mitt.

[Gjest Basseluska]

Jeg er vel midt på IQ messig vil jeg tro. Jeg ser ofte muligheter, jeg er veldig rasjonell og vurderer saken ut fra det. Jeg bekymrer meg svært lite i hverdagen:-))

Jeg er også faktisk ganske rasjonell. Vil også tillegge at jeg i enkelte tilfeller faktisk også er flink til å se muligheter, men det er nok oftere at jeg ser begrensninger. Får ofte høre at jeg tenker for mye! Og DA dukker det lett opp bekymringer og begrensninger, serru! )

[Snoopy_Syttifire]

Jeg er også faktisk ganske rasjonell. Vil også tillegge at jeg i enkelte tilfeller faktisk også er flink til å se muligheter, men det er nok oftere at jeg ser begrensninger. Får ofte høre at jeg tenker for mye! Og DA dukker det lett opp bekymringer og begrensninger, serru! )

Gubben sier at jeg bekymrer meg masse unødig, og det er nok sant. Men jeg bekymrer meg ikke så lenge som jeg gjorde før.

Har nok også litt lettere for å se begrensninger enn muligheter. Men det avhenger av problemet. Jobber med saken )

[afytos]

Må nok innrømme at mulighetene er de første jeg ser. Men så ser jeg plutselig alle begrensningene, og da må jeg jobbe hardt, mentalt sett, for å kunne se bort i fra dem. Men dette gjelder ved større forandringer/valg/utfordringer.

[Cmoo]

Jeg ser mulighetene, så får begrensningene heller komme underveis, og utifra det finner jeg nye muligheter !

[naiv]

Dette innlegget kunne ha vært skrevet av meg for noen år tilbake. Nå har jeg fått en mer "gi-faen-holdning," og er blitt en smule mer optimistisk.

[Gjest Rusle]

Det blir begge deler alt etter hva det er. Men jeg har blitt flinkere med årene til å se mer muligheter enn begrensninger.

Ennå tar jeg meg i å bekymre meg for mye over ting som det er liten sannsynlighet for vil skje ;-)

[conan]

Jeg ser begge deler, og legger derfor enten vekt på forventningsverdien eller nåverdien, avhengig av problemstilling.

[Spenning]

Gubben sier at jeg bekymrer meg masse unødig, og det er nok sant. Men jeg bekymrer meg ikke så lenge som jeg gjorde før.

Har nok også litt lettere for å se begrensninger enn muligheter. Men det avhenger av problemet. Jobber med saken )

Skal man komme noen vei må ma se mulighetene. Begrensningene er utfordringer man må komme forbi. Historie er et godt grunnlag å stå på, men det er noe som har skjedd som vi kan lære av ikke jobbe for å komme tilbake til. Hold historien bak deg, se fremover så ser du mulighetene, de er der alltid. Med en blind tro på at du kan nå målet vil du alltid før eller siden nå ditt. Vær tålmodig:-)) ..........osv....

[Gjest retvizan]

Jeg er optimistisk av natur, og ser naturlig nok etter muligheter. Er oppmerksom på at det finnes begrensninger, men har en tendens til å gi faen i dem, og forsøke likevel. Dette gjelder særlig mht egne begrensninger. ;-) Går ofte på trynet når det gjelder dem.

[jacob]

Jeg prøver så godt jeg kan å se muligheter/utfordringer i situasjoner snarere enn begrensninger/problemer. Det er frustrerende og slitsomt å jobbe med folk som er problemorienterte.

[musikeren]

Jeg ser som regel mulighetene først, og så tar jeg eventuelle bekymringer etterhvert. Men kanskje hadde jeg stått meg bedre hvis jeg klarte å se en lett blanding:-)

[Gjest retvizan]

Jeg ser som regel mulighetene først, og så tar jeg eventuelle bekymringer etterhvert. Men kanskje hadde jeg stått meg bedre hvis jeg klarte å se en lett blanding:-)

Jatta jatta, det er flere av oss, skjønner jeg.

;-)

[musikeren]

Jatta jatta, det er flere av oss, skjønner jeg.

;-)

Hehe, det stemmer:-) Jeg ser ikke problemene før de er midt i trynet på meg, og da kan det noen ganger være litt seint.... :-/ Menmen, det du ikke dør av lærer du av. Eller noe sånt;-)

[Zarine]

Eg er pessimistisk anlagt og ser begrensningane, dessverre...