AnonymBruker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar Jeg studerer nå, men skal etterhvert ut i jobbmarkedet, og jeg har samlet opp nok erfaring til at jeg vet at jeg bare ikke fungerer i et A4-miljø. Jeg har forsøkt mange nok ganger til at jeg ser at det rett og slett ikke fungerer, så det eneste realistiske langsiktige alternativet er å finne en jobb som kan tilpasse seg de behovene jeg har samtidig som jeg kan få brukt mine styrker på best mulig måte. Intellektuelt er jeg ressurssterk nok, men psyken legger begrensninger på hvor fleksibel jeg kan være når det kommer til arbeidsoppgaver. Arbeidsgivere ønsker fleksibilitet, men for at jeg skal kunne fungere over tid må jeg selv sette grenser der mine grenser går. Jeg er pliktoppfyllende innenfor de rammene jeg setter meg og jeg sluntrer ikke unna arbeid jeg vet jeg kan gjøre som ikke er for krevende for psyken. Men det føles ikke ut som at det er godt nok, slik har det ikke vært i tidligere stillinger hvertfall. Disse kravene føler jeg er omtrent inkompatible med det som er akseptert i arbeidsmarkedet. Og jeg frykter at det eneste realistiske alternativet er at NAV blir med på prosessen og at jeg dermed ikke får en normal stilling, men en slik prøvestilling av noe slag som kanskje kan bli fast jobb på sikt eller ikke fører noe steds hen. Det er frustrerende. Anonymkode: 25736...fe4 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar Jeg lurer på det samme. Jeg har nå VTA jobb der lønna er 35 kr timen, kunne heller tenke meg ordinær jobb i mindre stillingsprosent. For ja, jeg er så overfladisk at jeg motiveres mest av lønn. Anonymkode: 3e8b2...3b8 0 Siter
psykedeliker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (2 timer siden): Intellektuelt er jeg ressurssterk nok, men psyken legger begrensninger på hvor fleksibel jeg kan være når det kommer til arbeidsoppgaver. Arbeidsgivere ønsker fleksibilitet, men for at jeg skal kunne fungere over tid må jeg selv sette grenser der mine grenser går. Jeg er pliktoppfyllende innenfor de rammene jeg setter meg og jeg sluntrer ikke unna arbeid jeg vet jeg kan gjøre som ikke er for krevende for psyken. Men det føles ikke ut som at det er godt nok, slik har det ikke vært i tidligere stillinger hvertfall. Hva slags arbeidsoppgaver har du problemer med, og hvorfor? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar Nå har jo nav satt bremser for lønnstilskudd og andre tiltak, så de er vanskelige å få. Så vil arbeidsgivere stortsett tilby kun 100% stillinger. Det er ikke lett..kanskje lurest å starte med noe vikar opplegg, Manpower eller lignende? Anonymkode: 2c027...37d 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar psykedeliker skrev (14 minutter siden): Hva slags arbeidsoppgaver har du problemer med, og hvorfor? Jeg klarer ikke å være rundt folk pga traumer. Nervesystemet mitt gjør at jeg blir utbrent ila. veldig kort tid rundt folk, har forsøkt å eksponere meg, men det virker ikke. Har generelt lavt energinivå og tåler lite ytre belastninger slik at jeg ikke kan anstrenge meg for lenge om gangen. Må jobbe sakte og bruke den tiden jeg trenger. Anonymkode: 25736...fe4 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg lurer på det samme. Jeg har nå VTA jobb der lønna er 35 kr timen, kunne heller tenke meg ordinær jobb i mindre stillingsprosent. For ja, jeg er så overfladisk at jeg motiveres mest av lønn. Anonymkode: 3e8b2...3b8 Hvorfor gidder du det? Det er jo slavearbeid. Bedre å være frivillig enn å gjøre noe mot 35 kr timen i godtgjørelse. Det er jo meningsløst Anonymkode: 25736...fe4 0 Siter
psykedeliker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Jeg klarer ikke å være rundt folk pga traumer. Da bør du kanskje vurdere uføretrygd. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Hvorfor gidder du det? Det er jo slavearbeid. Bedre å være frivillig enn å gjøre noe mot 35 kr timen i godtgjørelse. Det er jo meningsløst Anonymkode: 25736...fe4 Fordi jeg finner det meningsfullt å ha en jobb å gå til og fordi jeg ikke visste at lønna skulle bli så dårlig, i den forrige VTA jobben jeg hadde var lønna 100 kr timen så jeg bare antok at jeg kom til å få tilsvarende. Jeg tror også at det ikke ville være så lett for meg å få en liten stilling i ordinært arbeid siden jeg aldri har hatt det (har bare hatt jobber igjennom NAV). Anonymkode: 3e8b2...3b8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Fordi jeg finner det meningsfullt å ha en jobb å gå til og fordi jeg ikke visste at lønna skulle bli så dårlig, i den forrige VTA jobben jeg hadde var lønna 100 kr timen så jeg bare antok at jeg kom til å få tilsvarende. Jeg tror også at det ikke ville være så lett for meg å få en liten stilling i ordinært arbeid siden jeg aldri har hatt det (har bare hatt jobber igjennom NAV). Anonymkode: 3e8b2...3b8 Hva er forskjellen på ditt arbeid gjennom VTA og ordinært arbeid? Jobber du færre timer? Færre dager? Lengre pauser? Jeg har aldri hørt noen beskrive slike arbeidsplasser og heller aldri skjønt hvor man finner dem i samfunnet. Beklager for at jeg var skarp i tonen, jeg er enig i at det er meningsfylt å fylle dagene med innhold, men er det ikke bedre å bare bruke dagene på egne prosjekter hvis man uansett ikke blir godtgjort for arbeidet man gjør? Eller gjøre noe frivillighet som man liker bedre å holde på med? 35 kroner i timen da kan man jo like gjerne bare droppe å ha lønn. Det er nesten frekt overfor deg synes jeg. Anonymkode: 25736...fe4 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar psykedeliker skrev (7 minutter siden): Da bør du kanskje vurdere uføretrygd. Jeg hadde satt pris på om jeg kunne fått brukt evnene mine på noe som faktisk gjør en forskjell, men klart hvis det ikke er vilje blant arbeidsgivere til å gjøre tilpasningene som trengs for at jeg skal kunne bidra, så er det jo nesten ikke annen råd. Synes så mange av løsningene som foreslås for folk som ramler utenfor A4-rammen er naive, starte opp enmannsforetak f. eks. Hvis folk flest som har normalt god helse heller foretrekker å være lønnsmottakere i vanlige bedrifter og foretak, hvordan i alle dager skal liksom jeg som har store helsevansker i tillegg liksom bare starte opp mitt eget foretak og leve på det? Det krever gjerne kontaktnettverk og at man har erfaring innenfor en bransje nok til å ta steget ut for seg selv, ikke starte opp for seg selv uten forhenværende erfaring. De færreste er genier slik at de bare kan skape verdi ut av løse lufta heller. Anonymkode: 25736...fe4 0 Siter
psykedeliker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Hvis folk flest som har normalt god helse heller foretrekker å være lønnsmottakere i vanlige bedrifter og foretak, hvordan i alle dager skal liksom jeg som har store helsevansker i tillegg liksom bare starte opp mitt eget foretak og leve på det? Det skal du spørre NAV om. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hva er forskjellen på ditt arbeid gjennom VTA og ordinært arbeid? Jobber du færre timer? Færre dager? Lengre pauser? Jeg har aldri hørt noen beskrive slike arbeidsplasser og heller aldri skjønt hvor man finner dem i samfunnet. Beklager for at jeg var skarp i tonen, jeg er enig i at det er meningsfylt å fylle dagene med innhold, men er det ikke bedre å bare bruke dagene på egne prosjekter hvis man uansett ikke blir godtgjort for arbeidet man gjør? Eller gjøre noe frivillighet som man liker bedre å holde på med? 35 kroner i timen da kan man jo like gjerne bare droppe å ha lønn. Det er nesten frekt overfor deg synes jeg. Anonymkode: 25736...fe4 Ja, jeg jobber både færre timer og dager og har lengre pauser i tillegg til at jeg jobber mye saktere enn det som er forventet av en ordinær arbeidstaker (det var en av grunnene til at jeg fikk innvilget ufør). Og ja, VTA er i tillegg til uføretrygd da jeg er 100% ufør. I den forrige jobben så trengte jeg heller ikke levere sykemelding de gangene jeg ble psyk, bare sa fra selv ca hvor lenge jeg ble vekke og styrte det selv. Vet ikke om det er vanlig måte å gjøre det på i VTA da, men det var i alle fall slik for meg. Den dårlige lønnen er vel fordi arbeidsgiver tar en sjanse siden jeg ofte er mer vekke enn en 'vanlig' arbeidstaker. Det går helt fint, jeg skjønner du stiller spørsmål ved det. Men jeg har ingen egne prosjekter eller ting jeg brenner for å jobbe frivillig med så like greit å bare ha den jobben jeg har da. Anonymkode: 3e8b2...3b8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Den dårlige lønnen er vel fordi arbeidsgiver tar en sjanse siden jeg ofte er mer vekke enn en 'vanlig' arbeidstaker. For 35 kroner timen tar de ikke noen sjanse på deg, de bare profitterer på arbeidet du faktisk gjør. Hva er det som gjør at du jobber saktere enn normen? Er det psykisk relatert? Anonymkode: 25736...fe4 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (18 minutter siden): For 35 kroner timen tar de ikke noen sjanse på deg, de bare profitterer på arbeidet du faktisk gjør. Hva er det som gjør at du jobber saktere enn normen? Er det psykisk relatert? Anonymkode: 25736...fe4 Ja, du har kanskje rett i det. Jeg tror det er mest er at jeg bare er treig også blir jeg lett overveldet av ting (asperger). Anonymkode: 3e8b2...3b8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar Det er dessverre billigere for staten å parkere deg på uføre trygd. Anonymkode: b56b3...5d1 0 Siter
psykedeliker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Det er dessverre billigere for staten å parkere deg på uføre trygd. Ingen blir "parkert" på uføretrygd. Man kan ta utdanning eller begynne å jobbe igjen når man er klar for det. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Det er dessverre billigere for staten å parkere deg på uføre trygd. Anonymkode: b56b3...5d1 Hvis det er så, så kan hvertfall folk drite i å klage på at jeg havnet der. Anonymkode: 25736...fe4 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar 34 minutes ago, psykedeliker said: Man kan ta utdanning eller begynne å jobbe igjen når man er klar for det. Mange av oss er alt for syke til det. Anonymkode: b56b3...5d1 0 Siter
XbellaX Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (5 timer siden): Jeg studerer nå, men skal etterhvert ut i jobbmarkedet, og jeg har samlet opp nok erfaring til at jeg vet at jeg bare ikke fungerer i et A4-miljø. Jeg har forsøkt mange nok ganger til at jeg ser at det rett og slett ikke fungerer, så det eneste realistiske langsiktige alternativet er å finne en jobb som kan tilpasse seg de behovene jeg har samtidig som jeg kan få brukt mine styrker på best mulig måte. Intellektuelt er jeg ressurssterk nok, men psyken legger begrensninger på hvor fleksibel jeg kan være når det kommer til arbeidsoppgaver. Arbeidsgivere ønsker fleksibilitet, men for at jeg skal kunne fungere over tid må jeg selv sette grenser der mine grenser går. Jeg er pliktoppfyllende innenfor de rammene jeg setter meg og jeg sluntrer ikke unna arbeid jeg vet jeg kan gjøre som ikke er for krevende for psyken. Men det føles ikke ut som at det er godt nok, slik har det ikke vært i tidligere stillinger hvertfall. Disse kravene føler jeg er omtrent inkompatible med det som er akseptert i arbeidsmarkedet. Og jeg frykter at det eneste realistiske alternativet er at NAV blir med på prosessen og at jeg dermed ikke får en normal stilling, men en slik prøvestilling av noe slag som kanskje kan bli fast jobb på sikt eller ikke fører noe steds hen. Det er frustrerende. Anonymkode: 25736...fe4 Det er vanskelig å svare godt på dette. Det avhenger endel av hvilken bransje det er snakk om, hvilken stillings% du ser for deg, og hvilke konkrete krav du har til en jobb. Et bra sted å begynne for å komme rett ut i lønnet og ordinært arbeid er gjennom NAV (ikke gjennom tiltaksarrangører vel og merke). Alene har du dessverre dårlige odds, med mindre du har et ekstremt godt nettverk. 1 Siter
frosken Skrevet 5. februar Skrevet 5. februar XbellaX skrev (10 minutter siden): Det er vanskelig å svare godt på dette. Det avhenger endel av hvilken bransje det er snakk om, hvilken stillings% du ser for deg, og hvilke konkrete krav du har til en jobb. Et bra sted å begynne for å komme rett ut i lønnet og ordinært arbeid er gjennom NAV (ikke gjennom tiltaksarrangører vel og merke). Alene har du dessverre dårlige odds, med mindre du har et ekstremt godt nettverk. Dette er et tema jeg har vært opptatt av lenge, så derfor blir jeg nysgjerrig på om det finnes dokumentasjon på at det er avgjørende for resultatet om f.eks. avklaring gjøres i regi av nav direkte og ikke hos en tiltaksarrangør? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.