Angst, følelser og rasjonell tenking

[emilie321]

Du har vært veldig streng med deg selv en god stund nå, kanskje ikke så rart at det kommer en reaksjon?   Min erfaring med sobril er at den kan være en god krykke innimellom. Håper den kan hjelpe deg igjenom det verste før du blir bedre. Fint at du har søkt hjelp, for du fortjener ikke å ha det slik. Håper du snart får det bedre.

[ISW]

emilie321 skrev (43 minutter siden):

Du har vært veldig streng med deg selv en god stund nå, kanskje ikke så rart at det kommer en reaksjon?   Min erfaring med sobril er at den kan være en god krykke innimellom. Håper den kan hjelpe deg igjenom det verste før du blir bedre. Fint at du har søkt hjelp, for du fortjener ikke å ha det slik. Håper du snart får det bedre.

Takk,

Jeg tror jeg skjønner litt mer nå. 

Angsttankene for selvmord har jeg også når jeg har det helt bra. Men da bryr jeg meg ikke om de, for jeg ser så klart det urealistiske i dem. Det er når ting er mer vanskelig at jeg blir skikkelig redd for dem, for da virker de mer realistiske. 

Men: Om jeg har forstått det riktig, så er det ikke sånn (uansett hvor jævlig livet blir) at disse tankene skifter karakter og blir ekte selvmordstanker, som jeg har fryktet. Det som vel skjer, i såfall, er at man parallellt med disse tankene får «ekte» tanker (altså meninger) om at man f.eks ikke har lyst til å leve. Og det har jeg jo ikke (sånne tanker altså). Det er bare tankene som virker mer skremmende ettersom angsten har steget en del. 

Endret tirsdag kl 17:39 av ISW

[frosken]

ISW skrev (1 time siden):

Joda, jeg skjønner det 😊

Jeg vet veldig godt at jeg aldri ville gjort dette aktive valget. Angsten min handler om at jeg er redd for at jeg skal bli grepet av et øyeblikks galskap eller fortvilelse og handle etter en uønsket impuls. Når dette kjennes som noe angsten kunne ført til, så blir jeg veldig redd for den. 

 

Men du vet jo godt at dette er ufarlig? Ubehagelig, ja - farlig, nei. 

Jeg har hørt flere nybakte mødre fortelle om hvor redde de har vært for å skade sine barn  - alt fra at de skulle kaste barna ut av vinduet, til at de skulle knivstikke sitt spedbarn. Dette er jo prototypen på en tvangstanke, det er og blir ufarlig. 

[ISW]

frosken skrev (2 minutter siden):

Men du vet jo godt at dette er ufarlig? Ubehagelig, ja - farlig, nei. 

Jeg har hørt flere nybakte mødre fortelle om hvor redde de har vært for å skade sine barn  - alt fra at de skulle kaste barna ut av vinduet, til at de skulle knivstikke sitt spedbarn. Dette er jo prototypen på en tvangstanke, det er og blir ufarlig. 

Takk - ref svar til Emilie.

[Sokk]

ISW skrev (8 timer siden):

Tusen takk for svar, dere.

Jeg skal medgå at i dag er en dag jeg har gruet meg til og katastrofetenkt mye rundt, og jeg føler at jeg har hatt et par (opplevde) breakdowns i dag oppi alle møter. Jeg prøver å tviholde på det psykologen fortalte meg i går, at dette faktisk er ufarlig, at angsten ikke vil gjøre meg til en fare for meg selv, og at den er selvregulerende og blir ikke verre. Jeg fungerer jo i møtene, men jeg merker at alt jeg har lest, alt jeg har snakket med folk som trenger hjelp om, etc - ikke akkurat beroliger meg. Når jeg er redd, føles det jeg er redd for så ekte. Og da blir jeg selvfølgelig enda mer redd.

Jeg er kort sagt redd for at siden dette var mer alvorlig enn jeg trodde, så er det også farligere enn jeg trodde. Klarer jeg å stole på det jeg ble fortalt i går?

Ååå, ISW,

Så kjipt at du har det vanskelig med angst og tvangssymptomer for tiden!

Jeg leste det du skrev om psykologtimen, og jeg synes psykologen sa veldig mye fornuftig.

Jeg deler ikke din tolkning av at dette dermed er «mer alvorlig». Bare fordi du faktisk har symptomer på psykisk lidelse (angst, tvang), betyr ikke det at dette kommer til å bli mer alvorlig. Det finnes grader av psykisk lidelse. Man blir ikke plutselig «gal» av å ha angst, selv om angsten sier det. Hvis du ikke har noe dødsønske, så kommer du ikke til plutselig å ta livet ditt, som andre også er inne på. At du har angst for dette betyr derimot at du har et livsønske, som uansett ville hindret deg. Så jeg håper du klarer å stole på det psykologen sa til deg.

Det er nok stor forskjell mellom hvordan dette oppleves fra innsiden og hvordan det ser ut fra utsiden. For deg stormer det kanskje og du opplever mye angst. Mens fra utsiden ser vi en flott fyr som akkurat nå strever med angst- og tvangssymptomer, men som overhodet ikke er en kandidat for å utvikle noen alvorlig sinnslidelse, eller til å gjøre dumme ting som du ikke ønsker. Det fremstår som tvangstanker og angst og ikke som en reell mulighet.

Såvidt jeg har forstått det har du hatt det slik tidligere også, og du har behandlet det med Zoloft og det har fungert bra. Så jeg håper du får sett på muligheten til å øke Zoloft til en dose som fungerer (ettersom jeg har inntrykk av at du trives med å bruke denne medisinen).

God bedring! ❤️ Håper du får noen pusterom innimellom, og trenger du litt sykmelding så er ikke det en krise det heller og det kommer heller ikke til å føre til katastrofale ting som du eventuelt ser for deg.

[ISW]

Sokk skrev (2 minutter siden):

Ååå, ISW,

Så kjipt at du har det vanskelig med angst og tvangssymptomer for tiden!

Jeg leste det du skrev om psykologtimen, og jeg synes psykologen sa veldig mye fornuftig.

Jeg deler ikke din tolkning av at dette dermed er «mer alvorlig». Bare fordi du faktisk har symptomer på psykisk lidelse (angst, tvang), betyr ikke det at dette kommer til å bli mer alvorlig. Det finnes grader av psykisk lidelse. Man blir ikke plutselig «gal» av å ha angst, selv om angsten sier det. Hvis du ikke har noe dødsønske, så kommer du ikke til plutselig å ta livet ditt, som andre også er inne på. At du har angst for dette betyr derimot at du har et livsønske, som uansett ville hindret deg. Så jeg håper du klarer å stole på det psykologen sa til deg.

Det er nok stor forskjell mellom hvordan dette oppleves fra innsiden og hvordan det ser ut fra utsiden. For deg stormer det kanskje og du opplever mye angst. Mens fra utsiden ser vi en flott fyr som akkurat nå strever med angst- og tvangssymptomer, men som overhodet ikke er en kandidat for å utvikle noen alvorlig sinnslidelse, eller til å gjøre dumme ting som du ikke ønsker. Det fremstår som tvangstanker og angst og ikke som en reell mulighet.

Såvidt jeg har forstått det har du hatt det slik tidligere også, og du har behandlet det med Zoloft og det har fungert bra. Så jeg håper du får sett på muligheten til å øke Zoloft til en dose som fungerer (ettersom jeg har inntrykk av at du trives med å bruke denne medisinen).

God bedring! ❤️ Håper du får noen pusterom innimellom, og trenger du litt sykmelding så er ikke det en krise det heller og det kommer heller ikke til å føre til katastrofale ting som du eventuelt ser for deg.

Tusen tusen takk, Sokk ❤️ det var et utrolig godt svar!

Bestilte meg en legetime i morgen for å drøfte litt medisiner. Jeg tror også jeg har hodet litt mer på rett plass klokken 10 i morgen etter et møte med ledergruppen jeg gruer meg en del til. Har jo blitt noen katastrofetanker rundt det også (selv om man ikke akkurat er selvmordstruet i møte med ledelsen 😅)

[ISW]

@nachnoo

Jeg vet at du ikke er så interessert i å gi meg forsikringer i denne tråden, men tenkte å stille et litt mer konkret og konstruktivt spørsmål.

Jeg har legetime klokken 12 i dag (annen lege enn fastlegen på samme legesenter), og trenger litt hjelp med et veivalg for dette.

Hvis det kan unngås, så ønsker jeg å unngå sykmelding (også fordi jeg da er litt redd for å "falle ut" og at angsten får større konsekvenser enn den trenger å få). Jeg har snakket med lederen min og hun er veldig forståelsesfull mht. å dempe det verste presset.

Psykologen min antydet at jeg burde snakke med fastlegen om å øke Zoloft opp mot 200 siden jeg lå så lavt i serum nå sist (bare 27 på 100 mg). Hun mente jeg kunne ha noe å hente her. Men jeg er usikker på om det frister så veldig med opptrappingsbivirkninger nå (jeg gjør det selvfølgelig hvis det er anbefalt).

Alternativ 2 er å øke Fluanxol noe (f.eks fra 1 til 3), midlertidig. Det gir mindre opptrappingsbivirkninger og trolig raskere effekt.

Alternativ 3 er å "stå han av" som vi sier et stykke nord i landet, men da med litt hjelp fra beroligende en kort periode. Jeg er usikker på om jeg klarer jobben min helt på egen hånd her, når ting stormer såpass som de har gjort de siste dagene.

Hva ville du anbefalt meg?

[nachnoo]

Alt 2

[ISW]

nachnoo skrev (4 timer siden):

Alt 2

Han var egentlig veldig flink. Hadde jobbet som LIS-lege på DPS, men gått over til allmennmedisin.

Han økte Fluanxol til 3 mg fram til dette hadde gitt seg og jeg fikk effekt av metakognitiv terapi. Videre fikk jeg Vival 2 mg ved behov.

Han ønsket også å utelukke en endogen forklaring på plagene mine, f.eks. bipolar lidelse. Det hadde jeg ikke. Men han støttet dette med å holde meg i jobb og syntes jeg hadde gode resonnementer.

[ISW]

frosken skrev (20 timer siden):

Men du vet jo godt at dette er ufarlig? Ubehagelig, ja - farlig, nei. 

Jeg har hørt flere nybakte mødre fortelle om hvor redde de har vært for å skade sine barn  - alt fra at de skulle kaste barna ut av vinduet, til at de skulle knivstikke sitt spedbarn. Dette er jo prototypen på en tvangstanke, det er og blir ufarlig. 

Tenkte bare jeg skulle kommentere dette litt mer (før jeg kanskje tenker at jeg skal prøve å legge temaet litt vekk).

Forskjellen på min tilstand og en frykt for å kaste barnet sitt ut et vindu, er kanskje følgende:

Uansett hvor redd jeg skulle blitt for å kaste et barn ut et vindu, så vil ikke, verken subjektivt eller objektivt, faren for å kaste barnet ut vinduet øke selv om angsten øker.

I mitt tilfelle så er det sånn at jo mer angsten øker, jo mer blir tankene om selvdestruktivitet skremmende (fordi det jo er en kjent sak at man jo er i større risiko for slikt jo vanskeligere man har det). Derfor blir det en ond og selvforsterkende sirkel med to faktorer som begge forsterker hverandre. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (42 minutter siden):

Tenkte bare jeg skulle kommentere dette litt mer (før jeg kanskje tenker at jeg skal prøve å legge temaet litt vekk).

Forskjellen på min tilstand og en frykt for å kaste barnet sitt ut et vindu, er kanskje følgende:

Uansett hvor redd jeg skulle blitt for å kaste et barn ut et vindu, så vil ikke, verken subjektivt eller objektivt, faren for å kaste barnet ut vinduet øke selv om angsten øker.

I mitt tilfelle så er det sånn at jo mer angsten øker, jo mer blir tankene om selvdestruktivitet skremmende (fordi det jo er en kjent sak at man jo er i større risiko for slikt jo vanskeligere man har det). Derfor blir det en ond og selvforsterkende sirkel med to faktorer som begge forsterker hverandre. 

Jeg tror du må ta dette med psykologen din. Det er ikke bra å diskutere dette på nett med en meningsmotstander i din situasjon. 

Anonymkode: 70e2f...957

[AnonymBruker]

Beklaget hvis rådet blir feil og skjønner om det ikke treffer i en periode med mye angst og tvang.

Men kan du på sikt gjøre mer av noe du syns er gøy? litt mer humor litt mer gi faen? Gjør noe vilt. Gå ut og dans. Livet er mer en bare jobb, penger og rasjonell tekning.

Anonymkode: 97990...e7e

[frosken]

ISW skrev (8 timer siden):

Tenkte bare jeg skulle kommentere dette litt mer (før jeg kanskje tenker at jeg skal prøve å legge temaet litt vekk).

Forskjellen på min tilstand og en frykt for å kaste barnet sitt ut et vindu, er kanskje følgende:

Uansett hvor redd jeg skulle blitt for å kaste et barn ut et vindu, så vil ikke, verken subjektivt eller objektivt, faren for å kaste barnet ut vinduet øke selv om angsten øker.

I mitt tilfelle så er det sånn at jo mer angsten øker, jo mer blir tankene om selvdestruktivitet skremmende (fordi det jo er en kjent sak at man jo er i større risiko for slikt jo vanskeligere man har det). Derfor blir det en ond og selvforsterkende sirkel med to faktorer som begge forsterker hverandre. 

Jeg mener fortsatt at argumentasjonen din ikke holder, men tenker at det kanskje ikke er noen vits i å diskutere dette videre. 

[ISW]

frosken skrev (10 timer siden):

Jeg mener fortsatt at argumentasjonen din ikke holder, men tenker at det kanskje ikke er noen vits i å diskutere dette videre. 

Hei,

OK, ja, vi legger denne død nå. 

Det går litt bedre nå. Usikker på om årsaken er at jeg siste to dagene har tatt en 2 mg Vival tablett (det er jo en meget liten dose) eller at jeg økte Fluanxol etter legens råd, eller at jeg til dels har klart å ta til fornuften, men jeg klarer nå i alle fall å se at jeg forhåpentligvis / sannsynligvis skal leve et langt og godt liv, og at jeg tør å glede meg til sommeren og til framtiden og til dels skjønne at jeg ikke kommer til å dø eller ende opp tvangsinnlagt for resten av livet

Fikk en hjelpsom og hyggelig melding av fastlegen, med gode råd om å trene litt og støtte rundt å stå i jobb. Fikk en meget lang og tjukk pekefinger rundt benzo - det er vel greit - men stusser litt over dette voldsomme nærmest hysteriet rundt temaet. Det er jo ikke sånn at jeg har tradisjon for å bruke mye slike medisiner, får en pakke utskrevet kanskje hvert tredje år og har en tablett i lomma for sikkerhets skyld helt til den smuldrer opp eller blir tatt av vaskemaskinen.

[AnonymBruker]

Fint å høre at du har det bedre. 

Angående benzo er det kanskje et føre var fra legen. Min erfaring er at det kan gå så utrolig raskt fra å ikke bruke noen ting, til å omfavne det når angsten herjer som verst. Selv om man kjenner farene, blir det bare om gjøre å få litt fred, litt pause, og når man er så desperat er det så lett å gripe til alt som er tilgjengelig. 

Anonymkode: bf516...0fb

[ISW]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fint å høre at du har det bedre. 

Angående benzo er det kanskje et føre var fra legen. Min erfaring er at det kan gå så utrolig raskt fra å ikke bruke noen ting, til å omfavne det når angsten herjer som verst. Selv om man kjenner farene, blir det bare om gjøre å få litt fred, litt pause, og når man er så desperat er det så lett å gripe til alt som er tilgjengelig. 

Anonymkode: bf516...0fb

Hei,

Tusen takk for svar!

Joda, jeg ser absolutt den. Men den eneste gangen jeg har brukt benzo (i signifikante doser) var i 2021 da jeg trappet opp Zoloft, og det gikk litt for raskt og jeg fikk enormt med angst. Da brukte jeg Sobril 10 mg x 3 i 3-4 uker etter råd fra psykiater. Jeg stoppet da Zoloft begynte å gi effekt, og syntes ikke det var noe problem i det hele tatt. Tenker jo at slike medisiner kan være greie for å komme "over kneika" men skjønner at det ikke skal brukes fast

[Glitter]

ISW skrev (44 minutter siden):

Hei,

Tusen takk for svar!

Joda, jeg ser absolutt den. Men den eneste gangen jeg har brukt benzo (i signifikante doser) var i 2021 da jeg trappet opp Zoloft, og det gikk litt for raskt og jeg fikk enormt med angst. Da brukte jeg Sobril 10 mg x 3 i 3-4 uker etter råd fra psykiater. Jeg stoppet da Zoloft begynte å gi effekt, og syntes ikke det var noe problem i det hele tatt. Tenker jo at slike medisiner kan være greie for å komme "over kneika" men skjønner at det ikke skal brukes fast

Tror det er noen som er mer disponert enn andre for å bli avhengig av benzo. Jeg bruker det sporadisk og det har jeg gjort i mange år uten at bruken har økt eller jeg har blitt avhengig av det. Andre virket det som får rusfølelse av vival. Det får ikke jeg. Blir bare mindre urolig. Men jeg har generelt høy toleranse på alle medisiner og rusmidler. 

Du er jo veldig bevisst på bruken så ser ikke problemet i å få resept på en såpass lav dose. 

[stjernestøv]

ISW skrev (2 timer siden):

Fikk en meget lang og tjukk pekefinger rundt benzo - det er vel greit - men stusser litt over dette voldsomme nærmest hysteriet rundt temaet

Ja det stusser jeg og på, de er litt hysteriske når det gjelder benzo. 

[eira_mathea]

Jeg merker knapt virkning fra 15 mg sobril, kunne like gjerne spist en kjøttkake og fått samme ikke-virkning. Samme med Vival. Bruker dette svært sjeldent og like skuffende effekt hver gang. Aner ikke hvorfor. Har bp1

[Glitter]

eira_mathea skrev (5 minutter siden):

Jeg merker knapt virkning fra 15 mg sobril, kunne like gjerne spist en kjøttkake og fått samme ikke-virkning. Samme med Vival. Bruker dette svært sjeldent og like skuffende effekt hver gang. Aner ikke hvorfor. Har bp1

Det er ganske likens for meg. 5 mg vival gir meg null effekt. Må ta mer hvis jeg skal få mindre angst. Og jeg får ikke rusfølelse uansett. Ingen god følelse som motiverer meg til å ta det oftere eller i større mengder.