Hvor vanlig er det å føle seg underdanig behandler?

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (21 minutter siden):

Behandlere har ikke alt på stell for de er bare mennesker, alle har problemer med noe. Da jeg sa dette til barne psykologen på modum var hun ikke enig, hun strakte ut armene og ristet på hodet. Nei det blir for dumt, ingen har et perfekt liv. 

Behandler var ikke enig?

Anonymkode: 64e60...1d4

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Behandler var ikke enig?

Anonymkode: 64e60...1d4

Nei hun påstod at hun hadde et perfekt liv, en eldre dame så hun fikk nok sine problemer hun og men noen er vel veldig heldig her i livet og det skal de få lov til å være. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Nei hun påstod at hun hadde et perfekt liv, en eldre dame så hun fikk nok sine problemer hun og men noen er vel veldig heldig her i livet og det skal de få lov til å være. 

Wow. Bare wow. Jaja, hun var vel på plass i livet sitt da.

Anonymkode: 64e60...1d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Var hun ofte kritisk?

Anonymkode: 64e60...1d4

Ja. Eller det ble sånn, "sukk""akk" mimikk og oppførsel, når jeg ikke var helt enig, eller gjorde ting hun hadde en eller annen mening om. 

Jeg var i begynnelsen veldig positiv til min behandler. Men på slutten mente jeg hun var over kritisk og kontrollerende ovenfor meg. Ville bare bort. 

Anonymkode: 41eb0...b0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja. Eller det ble sånn, "sukk""akk" mimikk og oppførsel, når jeg ikke var helt enig, eller gjorde ting hun hadde en eller annen mening om. 

Jeg var i begynnelsen veldig positiv til min behandler. Men på slutten mente jeg hun var over kritisk og kontrollerende ovenfor meg. Ville bare bort. 

Anonymkode: 41eb0...b0c

Huff, det er en vond erfaring i en sårbar situasjon.

Anonymkode: 64e60...1d4

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Wow. Bare wow. Jaja, hun var vel på plass i livet sitt da.

Anonymkode: 64e60...1d4

Ja må ha hatt det, jeg ble litt sjokkert over reaksjonen hennes og hun over min....at jeg trodde alle hadde problemer. De fleste i en storfamilie får jo det. 

[AnonymBruker]

Om du har HBO Max, så vil jeg anbefale å se serien «In Treatment». Ikke fordi den nødvendigvis er så realistisk eller superbra forsåvidt, men jeg synes den likevel gir et godt bilde på at en person kan være psykolog og en god behandler, samtidig som han har nok av trøbbel egentlig. Du får se personen både på jobb (den versjonen klientene ser), og den mer private med problemer. Episodene i sesong 1 går i loop (mandag-tirsdag-onsdag-torsdag-fredag-repeat), der mandag-torsdag er terapitimer med 4 faste klienter, mens fredagen er hans time med egen terapeut. 
 

Evt lese «Kanskje du burde snakke med noen?» av Lori Gottlieb. Den er ikke fiksjon, men litt samme konsept i bokform, fra virkeligheten. Altså hun skriver både om sitt arbeid, og om sine egne terapitimer og relasjonen til psykologen sin. Den er knallbra! Og lettlest! (Måtte le høyt når hun skriver om hvordan hun har googlet psykologen sin, og plutselig sitter der og vet ting om både han og moren hans som hun ikke må avsløre at hun vet - og samtidig tenker på at hennes egne pasienter sikkert gjør det samme).

Anonymkode: 33334...1ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Om du har HBO Max, så vil jeg anbefale å se serien «In Treatment». Ikke fordi den nødvendigvis er så realistisk eller superbra forsåvidt, men jeg synes den likevel gir et godt bilde på at en person kan være psykolog og en god behandler, samtidig som han har nok av trøbbel egentlig. Du får se personen både på jobb (den versjonen klientene ser), og den mer private med problemer. Episodene i sesong 1 går i loop (mandag-tirsdag-onsdag-torsdag-fredag-repeat), der mandag-torsdag er terapitimer med 4 faste klienter, mens fredagen er hans time med egen terapeut. 
 

Evt lese «Kanskje du burde snakke med noen?» av Lori Gottlieb. Den er ikke fiksjon, men litt samme konsept i bokform, fra virkeligheten. Altså hun skriver både om sitt arbeid, og om sine egne terapitimer og relasjonen til psykologen sin. Den er knallbra! Og lettlest! (Måtte le høyt når hun skriver om hvordan hun har googlet psykologen sin, og plutselig sitter der og vet ting om både han og moren hans som hun ikke må avsløre at hun vet - og samtidig tenker på at hennes egne pasienter sikkert gjør det samme).

Anonymkode: 33334...1ef

Den skal jeg se! Takk!

Anonymkode: 64e60...1d4

[Everybody]

Det er behandler som skal føle seg underdanig pasienten. Behandlere er de som har levd skjermede liv og har masse å lære av pasienten.

[Glitter]

Everybody skrev (3 timer siden):

Det er behandler som skal føle seg underdanig pasienten. Behandlere er de som har levd skjermede liv og har masse å lære av pasienten.

Hvorfor tror du alle behandlere har levd skjermede liv? 

[frosken]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2026 den 11.42):

Jeg kjenner meg faktisk dum når jeg sitter der i stolen også er behandler så perfekt med livet på stell. Andre som kjenner på det samme?

Anonymkode: 64e60...1d4

Til spørsmålet i overskriften på tråden, så tror jeg det er vanlig å føle seg "underlegen" i relasjonen. Terapirelasjoner er i utgangspunktet klart asymmetriske, og de forblir til en viss grad det gjennom hele behandlingsforløpet. 

Men grunnlaget for asymmetrien ligger ikke i at behandler "er perfekt med livet på stell" - men i at rollene i behandlingsrommet er så ulike. 

[psykedeliker]

Everybody skrev (8 timer siden):

Det er behandler som skal føle seg underdanig pasienten.

Behandler skal ikke blande sine egne følelser, verdier eller meninger inn i jobben.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 timer siden):

Behandler skal ikke blande sine egne følelser, verdier eller meninger inn i jobben.

Det vil vel en behandler alltid tildels gjøre?

Anonymkode: 64e60...1d4

[ISW]

Nå er muligens mitt svar preget av at jeg betaler selv for behandlingen min (helprivat) men:

Jeg betrakter relasjonen til behandleren min som ganske transaksjonsbasert. Det er jeg som har pengene til å betale for behandlingen, og behandler vet nok at dersom vedkommende ikke "leverer", så finner jeg en annen behandler. Det gjør at behandleren mister en kunde. Samtidig vet jeg at jeg selv må levere på å gjøre sånn som vedkommende ber meg om, hvis ikke ender jeg opp med å kaste mye penger ut av vinduet. Jeg har full respekt og forståelse for at i denne konteksten er vedkommende eksperten. 

Så det er nok en faglig asymmetri der, men samtidig føler jeg meg på ingen måte mindreverdig. Det er nok andre fagområder hvor jeg kan vesentlig mer enn vedkommende, og jeg har en grunnholdning om at alle mennesker har en verdi.