Føler meg så nedfor akkurat nå, skoleslutt og alt på en gang

[AnonymBruker]

Alt er ikke helt på stell i livet og sommer kan på en måte være en vemodig ting, takler ikke overganger så bra. Har ikke kjæreste, greit nok, det dukker kansje opp en etterhvert. Jeg er 35 og har to barn. Den eldste har vokst seg stor og snart 18år. Minsten er mye hos meg og er 11. Han drar til syden imorgen med sin far og nye kone og kjenner jeg sliter så med savn. Det er ille nok de dagene han skal til faren, men nå helt til syden. Mamma hjertet gråter 😌 Det at snart barneskolen også er over, er også vemodig. Kjenner tidsvis ellers litt nedstemthet/likegyldighet og alt føles så trist akkurat nå. Skjønner dere hva jeg mener? Håper på oppmuntrende ord som kan hjelpe på savnet til minsten. 

Anonymkode: 49faa...372