Samtalebehandling og behandler’s egne følelser

[AnonymBruker]

Skal en behandler holde egne følelser utenfor i samtalebehandling?

Anonymkode: fe696...4c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skal en behandler holde egne følelser utenfor i samtalebehandling?

Anonymkode: fe696...4c2

Jeg har opplevd at behandler har begynt å gråte mer enn en en gang....

Anonymkode: 7b80e...376

[AnonymBruker]

Dette har vært tatt opp mange ganger her..

Anonymkode: 81fa8...c79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette har vært tatt opp mange ganger her..

Anonymkode: 81fa8...c79

Hvordan kan TS vite det? 

Anonymkode: 7b80e...376

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Skal en behandler holde egne følelser utenfor i samtalebehandling?

Anonymkode: fe696...4c2

Om du har en terapeut som er svært åpen med egne følelser. Hvordan oppleves det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan kan TS vite det? 

Anonymkode: 7b80e...376

Var bare ment som en heads up I tilfelle ts ikke får så mange svar. 

Anonymkode: 81fa8...c79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Var bare ment som en heads up I tilfelle ts ikke får så mange svar. 

Anonymkode: 81fa8...c79

😊

Anonymkode: 7b80e...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Skal en behandler holde egne følelser utenfor i samtalebehandling?

Anonymkode: fe696...4c2

Hva foretrekker du? Jeg liker best når terapeutene sier litt om seg selv, små drypp, og viser med blikk, kroppsspråk og stemme når noe du blir fortalt "gjør noe med dem". Da kjenner jeg meg mer menneskelig. 

Anonymkode: 7b80e...376

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva foretrekker du? Jeg liker best når terapeutene sier litt om seg selv, små drypp, og viser med blikk, kroppsspråk og stemme når noe du blir fortalt "gjør noe med dem". Da kjenner jeg meg mer menneskelig. 

Anonymkode: 7b80e...376

"gjør noe med dem", da er du vel også avhengig av at behandler reagerer på den "riktige måten" (hva enn du måtte føle det er). Om ikke ville vedkommendes følelser antageligvis blitt et moment som skapte utrygghet for deg?

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Skal en behandler holde egne følelser utenfor i samtalebehandling?

Anonymkode: fe696...4c2

Ja. 

[Havfruen]

XbellaX skrev (3 minutter siden):

"gjør noe med dem", da er du vel også avhengig av at behandler reagerer på den "riktige måten" (hva enn du måtte føle det er). Om ikke ville vedkommendes følelser antageligvis blitt et moment som skapte utrygghet for deg?

Ja, det er sant. Det har hendt at jeg har avsluttet terapi fordi jeg har blitt "skremt" av behandlers reaksjon. For så å komme tilbake når det har sunket inn at de "har jo helt rett" og at jeg er på bærtur.

[AnonymBruker]

Jeg har behandlere som blir blanke i øynene noen ganger, og det hender at det kommer en tåre. Jeg synes det er litt fint, vi står i det vonde sammen, selv om det er jeg som bærer børen. 

Anonymkode: 27124...86e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har behandlere som blir blanke i øynene noen ganger, og det hender at det kommer en tåre. Jeg synes det er litt fint, vi står i det vonde sammen, selv om det er jeg som bærer børen. 

Anonymkode: 27124...86e

Jeg er ikke så emosjonell av meg, så jeg tror ikke at behandler "står i det vonde sammen" med meg. 

Anonymkode: 7b80e...376

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (1 time siden):

"gjør noe med dem", da er du vel også avhengig av at behandler reagerer på den "riktige måten" (hva enn du måtte føle det er). Om ikke ville vedkommendes følelser antageligvis blitt et moment som skapte utrygghet for deg?

Jeg er ikke ts, men kan det tenkes at det er terapi å lære å tåle andres reaksjoner på en selv også? 

Jeg sliter litt med den tradisjonen om ubetinget positiv aksept, hvordan kan man da vite at det man får tilbake er et ærlig blikk på en selv, når terapeuten alltid skal skjule sine egne reaksjoner? Hvordan finner man trygghet i det? 

Anonymkode: f3e31...66f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ikke ts, men kan det tenkes at det er terapi å lære å tåle andres reaksjoner på en selv også? 

Jeg sliter litt med den tradisjonen om ubetinget positiv aksept, hvordan kan man da vite at det man får tilbake er et ærlig blikk på en selv, når terapeuten alltid skal skjule sine egne reaksjoner? Hvordan finner man trygghet i det? 

Anonymkode: f3e31...66f

Ja til at behandler viser moderate følelser. Regner med at uttrykket til behandler ikke er en ekte følelse hos dem, men noe de har på studiet.

Anonymkode: 7b80e...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja til at behandler viser moderate følelser. Regner med at uttrykket til behandler ikke er en ekte følelse hos dem, men noe de har på studiet.

Anonymkode: 7b80e...376

Har lært på studiet.. .(at kan være effektfullt)

Anonymkode: 7b80e...376

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er ikke ts, men kan det tenkes at det er terapi å lære å tåle andres reaksjoner på en selv også? 

Jeg sliter litt med den tradisjonen om ubetinget positiv aksept, hvordan kan man da vite at det man får tilbake er et ærlig blikk på en selv, når terapeuten alltid skal skjule sine egne reaksjoner? Hvordan finner man trygghet i det? 

Anonymkode: f3e31...66f

Skjønner hva du mener. Jeg tenker at en også godt kan øve seg på å romme at man ikke trenger å vite, at behandlers følelser ikke er så viktig. Jeg mener ikke at de ikke skal være totalt fraværende, ingen liker opplevelsen av å snakke med en vegg eller en maskin, mennesker skal snakke med ekte mennesker - men i terapi er ikke personens følelser det viktige og derfor mener jeg de også bør tones ganske godt ned. Behandlers følelser kan raskt og ubevisst ta kolossalt mye plass, selv om behandler kommer med de aller beste intensjoner.

Endret 21. juni av XbellaX

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (1 minutt siden):

Skjønner hva du mener. Jeg tenker at en også godt kan øve seg på å romme at man ikke trenger å vite, at behandlers følelser ikke er så viktig. Jeg mener ikke at de ikke skal være totalt fraværende, ingen liker opplevelsen av å snakke med en vegg eller en maskin, mennesker skal snakke med ekte mennesker - men i terapi er ikke personenes følelser det viktige og derfor mener jeg de også bør tones ganske godt ned. Behandlers følelser kan raskt og ubevisst ta kolossalt mye plass, selv om behandler kommer med de aller beste intensjoner.

Ja, jeg skjønner den siden av det også, at det ikke er behandler som skal være i fokus. Jeg sliter bare med å få tillit til noen jeg ikke helt vet hvor jeg har hen. Hvordan vet man at man ikke er et rasshøl liksom, hvis man bare blir møtt av validering. Det kjennes falskt og uærlig fra behandler. Det er jo ikke behandlers følelser og reaksjoner i seg selv som er viktig, men at man får et ærlig blikk på en selv. 

Anonymkode: f3e31...66f

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg skjønner den siden av det også, at det ikke er behandler som skal være i fokus. Jeg sliter bare med å få tillit til noen jeg ikke helt vet hvor jeg har hen. Hvordan vet man at man ikke er et rasshøl liksom, hvis man bare blir møtt av validering. Det kjennes falskt og uærlig fra behandler. Det er jo ikke behandlers følelser og reaksjoner i seg selv som er viktig, men at man får et ærlig blikk på en selv. 

Anonymkode: f3e31...66f

Terapi handler jo ikke kun om å validere, men også om å (på ulike måter) utfordre. 

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (2 minutter siden):

Terapi handler jo ikke kun om å validere, men også om å (på ulike måter) utfordre. 

Hva vil du anbefale at en pasient gjør, som etter flere år opplever å ikke klarer å stole på behandler(e) som man ikke vet noe om, først og fremst hvordan det egentlig reageres på en selv? 

Anonymkode: f3e31...66f