AnonymBruker Skrevet 26. juni Skrevet 26. juni Fortalte du om det til foreldrene dine eller andre trygge voksne? Jeg gjorde aldri det, tror ikke jeg tenkte på at det var et alternativ.. Anonymkode: a1ea1...1a2 0 Siter
XbellaX Skrevet 27. juni Skrevet 27. juni AnonymBruker skrev (12 timer siden): Fortalte du om det til foreldrene dine eller andre trygge voksne? Jeg gjorde aldri det, tror ikke jeg tenkte på at det var et alternativ.. Anonymkode: a1ea1...1a2 Det er det altfor få som gjør. Du føyer deg inn i rekken av det som anses være "normalt" dessverre. Ikke bare er det vanskelig mht at det er et alternativ å fortelle, men også om man i det hele tatt blir trodd. I tillegg kan overgriper være en god venn av foreldre eller på andre måter være godt likt i miljøet (lærer/trener osv) som kompliserer alt ytterligere. Egen skyldfølelse og skam gjør det også vanskelig. Jeg vet ikke hvilket kjønn du har, men for utsatte gutter og menn er jo fortsatt overgrep (både av menn, men trolig mest kvinner) fortsatt fryktelig vanskelig å få øye på "takket være" gamle myter og smale briller blant helsepersonell. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 27. juni Skrevet 27. juni Første gangen jeg opplevde nie jeg mener var et seksuelt overgrep var jeg ca. 5 år. Skjedde på bursdagsfesten til ei skolevenninne. Hun hadde storebrødre og storebrødrene også kompiser hos seg også. Det varførste pyjamas party jeg var på. Jeg husker ikke alt som skjedde, husker bare at de rev min pyjamas og jeg sloss mot dem, men de var for sterke. Jeg husker at jeg hadde følt meg utrygg og gått til bursdagsbarnets mor flere ganger for å be henne ringe min mor så jeg kan dra hjem. Første gangen ignorere hun meg, andre gangen ble hun litt irritert først, men bestemte seg for å be gutta la meg være. Det gjorde de i kort tid før de angrep igjen. Pysjen ble ødelagt og når jeg kom hjem husker jeg at jeg fikk kjeft for den ødelagte pysjamasen og at moren min ikke hørte på når jeg prøvde å forklare. Etter det har jeg fortalt ingenting til noen. Fordi jeg opplevde at når jeg prøver å forklare om noe viktig blir det bare ignorert og voksne blir istedet sinte på meg. Men jeg prøvde. Anonymkode: 71bbe...868 0 Siter
Eva Sofie Skrevet 27. juni Skrevet 27. juni AnonymBruker skrev (13 timer siden): Fortalte du om det til foreldrene dine eller andre trygge voksne? Jeg gjorde aldri det, tror ikke jeg tenkte på at det var et alternativ.. Anonymkode: a1ea1...1a2 I likhet med deg, var det ikke noe alternativ å skulle snakke med noen. Ord for hendelsene manglet. Trygge voksenpersoner var det lite av. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.