Kommunikasjon med partner når depresjonen letter

[Havfruen]

Jeg er kommet litt mer til live etter mange år i mørket. Kjenner nå på hvor emosjonelt/mentalt fraværende  jeg (naturligvis) har vært og at jeg muligens vil "ta litt igjen" det tapte. 

Jeg er introvert og trenger egentlig en god del tid alene (som selvsagt ikke er mulig i en familie). Nå kjenner jeg på at jeg ikke helt vet hvor mye/lite oppmerksomhet jeg skal/bør gi partner. Vil gjerne "se" han mest mulig. Har høye skuldre og er supersensitiv for hans følelser/utrykk/humør. Ønsker å gi han det han trenger og fortjener i et forhold. Vil gjerne slappe litt av på sofaen e.l, men er usikker på om det er egoistisk. Hvor mye oppmerksomhet får din partner? Vi har forresten vært sammen siden ungdomstiden altså veldig lenge.

[Glitter]

Det er jo ikke egoistisk å ligge litt på sofaen.

[Havfruen]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Det er jo ikke egoistisk å ligge litt på sofaen.

Det er sant. Problemet mitt er heller det at jeg alltid har dårlig samvittighet for at jeg burde gjøre noe annet. Jeg har forresten utmattelse så det blir endel tid på sofaen. Prøver å gjøre det imens han er på jobb.

[psykedeliker]

Hvorfor snakker dere ikke sammen direkte om dette, istedenfor å søke råd fra tilfeldige mennesker på et internettforum?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor snakker dere ikke sammen direkte om dette, istedenfor å søke råd fra tilfeldige mennesker på et internettforum?

Kanskje for hun sliter med å ta det opp og trenger råd av hos her inne? På samme måte som andre spør om råd?

Anonymkode: 8462b...acb

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje for hun sliter med å ta det opp og trenger råd av hos her inne?

Råd om hva? Ingen her er tankelesere, det blir bare spekulasjoner og gjetninger uansett.

[Havfruen]

psykedeliker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor snakker dere ikke sammen direkte om dette, istedenfor å søke råd fra tilfeldige mennesker på et internettforum?

Fordi jeg er svært unnvikende.

[Havfruen]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje for hun sliter med å ta det opp og trenger råd av hos her inne? På samme måte som andre spør om råd?

Anonymkode: 8462b...acb

❤️

[psykedeliker]

Havfruen skrev (6 minutter siden):

Fordi jeg er svært unnvikende.

Da er det bare eksponering som hjelper.

[Eva Sofie]

Havfruen skrev (20 timer siden):

og at jeg muligens vil "ta litt igjen" det tapte. 

Jeg er introvert og trenger egentlig en god del tid alene (som selvsagt ikke er mulig i en familie).

Går disse to som jeg har uthevet, å forene, tenker du?

Det er veldig bra at du nå begynner å våkne til liv igjen etter å ha vært lenge i en depressiv tilstand. Å ville ta igjen "mistet tid" er helt forståelig. Men, det at du strever med utmattelse og samtidig ønsker å gape over mistet tid... Det blir som en maratonnløper som peiser på 110% fra start, og er tappet for krefter etter 1/10 av strekningen.

 

Vi kan aldri ta igjen mistet tid, men vi kan sørge for å bruke tiden fremover slik vi selv ønsker.

Havfruen skrev (20 timer siden):

Har høye skuldre og er supersensitiv for hans følelser/utrykk/humør. Ønsker å gi han det han trenger og fortjener i et forhold.

Hvilke følelser er du sensitiv overfor? At du blir avvist, at han ikke liker deg, at han er sliten, at han har det bra, at dere begge har det bra... Leter du etter tegn på enkelte følelser? I så fall, virker dette veldig utmattende, tenker jeg...

Du skal ikke bare være der for din mann. Dere skal begge være der like mye for hverandre.

Havfruen skrev (20 timer siden):

Vil gjerne slappe litt av på sofaen e.l, men er usikker på om det er egoistisk.

Jeg har måttet lære meg, gjennom terapi, å skille mellom to følelser: egoisme og egenomsorg. Jeg oppdaget at mye av det jeg så på som egoistisk av det jeg gjorde, var egentlig manglende egenomsorg.

 

Jeg og min partner gir hverandre omtrent like mye oppmerksomhet hver.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (27 minutter siden):

Går disse to som jeg har uthevet, å forene, tenker du?

Det er veldig bra at du nå begynner å våkne til liv igjen etter å ha vært lenge i en depressiv tilstand. Å ville ta igjen "mistet tid" er helt forståelig. Men, det at du strever med utmattelse og samtidig ønsker å gape over mistet tid... Det blir som en maratonnløper som peiser på 110% fra start, og er tappet for krefter etter 1/10 av strekningen.

 

Vi kan aldri ta igjen mistet tid, men vi kan sørge for å bruke tiden fremover slik vi selv ønsker.

Hvilke følelser er du sensitiv overfor? At du blir avvist, at han ikke liker deg, at han er sliten, at han har det bra, at dere begge har det bra... Leter du etter tegn på enkelte følelser? I så fall, virker dette veldig utmattende, tenker jeg...

Du skal ikke bare være der for din mann. Dere skal begge være der like mye for hverandre.

Jeg har måttet lære meg, gjennom terapi, å skille mellom to følelser: egoisme og egenomsorg. Jeg oppdaget at mye av det jeg så på som egoistisk av det jeg gjorde, var egentlig manglende egenomsorg.

 

Jeg og min partner gir hverandre omtrent like mye oppmerksomhet hver.

Jeg tenker egentlig at min jobb er å sørge for at han har det bra på alle plan. Og om han ikke har det så er det min feil.

Anonymkode: 2573c...fc5

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker egentlig at min jobb er å sørge for at han har det bra på alle plan. Og om han ikke har det så er det min feil.

Anonymkode: 2573c...fc5

Og hva er hans jobb i forholdet?

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg tenker egentlig at min jobb er å sørge for at han har det bra på alle plan. Og om han ikke har det så er det min feil.

Anonymkode: 2573c...fc5

Er du TS forresten?

[Havfruen]

Eva Sofie skrev (1 minutt siden):

Er du TS forresten?

Ja, beklager. 

[Havfruen]

Eva Sofie skrev (5 minutter siden):

Og hva er hans jobb i forholdet?

At han er glad i meg.

[Eva Sofie]

Havfruen skrev (21 timer siden):

At han er glad i meg.

På hvilken måte viser han det?

 

Havfruen skrev (På 11.7.2026 den 16.23):

Vil gjerne "se" han mest mulig. Har høye skuldre og er supersensitiv for hans følelser/utrykk/humør.

Jeg ser for meg at det må være ekstremt utmattende at den ene overvåker den andre. Jeg tenker at du gjør det av nødvendighet, ikke fordi det er trivelig. 

 

Men - er det i dag en god grunn, f.eks. medisinsk, til at du skal overvåke ham? Kan han ev. selv gi deg beskjed om han har noen behov?

Litt flåsete sagt: Har han selv fortalt deg at han trenger at du hele tiden følger med på følelsene, uttrykkene og humøret hans?

Havfruen skrev (På 11.7.2026 den 16.23):

Ønsker å gi han det han trenger og fortjener i et forhold.

Jeg håper du kan  tillate deg selv å leve dersom du skal kunne være der for den andre. Om du ikke tar på egen oksygenmaske, blir det til slutt lite igjen av kreftene dine. Om du gjør deg selv helt usynlig, blir det også vanskelig for ham å se deg.

[Havfruen]

Eva Sofie skrev (25 minutter siden):

På hvilken måte viser han det?

 

Jeg ser for meg at det må være ekstremt utmattende at den ene overvåker den andre. Jeg tenker at du gjør det av nødvendighet, ikke fordi det er trivelig. 

 

Men - er det i dag en god grunn, f.eks. medisinsk, til at du skal overvåke ham? Kan han ev. selv gi deg beskjed om han har noen behov?

Litt flåsete sagt: Har han selv fortalt deg at han trenger at du hele tiden følger med på følelsene, uttrykkene og humøret hans?

Jeg håper du kan  tillate deg selv å leve dersom du skal kunne være der for den andre. Om du ikke tar på egen oksygenmaske, blir det til slutt lite igjen av kreftene dine. Om du gjør deg selv helt usynlig, blir det også vanskelig for ham å se deg.

Jepp. Den smellen har jeg allerede gått på. Det endte med 7 innleggelse,  ECT osv. Er fullstendig utmattet nå år etterpå, men har det litt bedre psykisk. 

Nei, han har ikke bedt meg overvåke noe som helst😅jeg jobber med å gjøre meg mer synlig. Ikke fordi jeg ønsker det for meg selv, men tenker det kan være bra for familien min.

[Eva Sofie]

Havfruen skrev (På 13.7.2026 den 13.46):

Er fullstendig utmattet nå år etterpå, men har det litt bedre psykisk.

Har du noen behandler?

Havfruen skrev (På 13.7.2026 den 13.46):

Nei, han har ikke bedt meg overvåke noe som helst😅 

Kanskje du skal stole på at den voksne partneren din ikke trenger tett oppfølgning? Det er ikke negativt ment, selv om det kan oppfattes slik.

Jeg kan selv i perioder merke at jeg overvåker rommet. Da kan jeg si et beklager til samboer, for jeg vet han klarer seg uten min overvåkning. Og sammen må vi le litt av det hele.

Havfruen skrev (På 13.7.2026 den 13.46):

jeg jobber med å gjøre meg mer synlig. Ikke fordi jeg ønsker det for meg selv, men tenker det kan være bra for familien min.

Jeg håper målet ditt vil være at du blir mer synlig for deg selv. Det vil være bra for familien din.

[Havfruen]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Har du noen behandler?

Kanskje du skal stole på at den voksne partneren din ikke trenger tett oppfølgning? Det er ikke negativt ment, selv om det kan oppfattes slik.

Jeg kan selv i perioder merke at jeg overvåker rommet. Da kan jeg si et beklager til samboer, for jeg vet han klarer seg uten min overvåkning. Og sammen må vi le litt av det hele.

Jeg håper målet ditt vil være at du blir mer synlig for deg selv. Det vil være bra for familien din.

Ja, jeg har tatt kontakt med en dyktig privat behandler. Drømmen ville vært å gått til han flere ganger i uken for å få intensitet og raskere progresjon, men jeg får til ca annenhver uke med lang pause nå på sommeren pga hans fravær. 

Jeg får mye skyldfølelse når du og behandler sier at det å være synlig for meg selv vil være bra for familien. Betyr det at ungene mine, nå snart voksne, har tatt skade av at jeg aldri har vært det i alle disse årene? 

[Eva Sofie]

Havfruen skrev (På 16.7.2026 den 11.38):

Jeg får mye skyldfølelse når du og behandler sier at det å være synlig for meg selv vil være bra for familien. Betyr det at ungene mine, nå snart voksne, har tatt skade av at jeg aldri har vært det i alle disse årene? 

Et alvorstynget spørsmål du stiller. Jeg ser at du tok en oppfordring til å ta mer plass og være mer synlig fremover og rettet det mot deg selv til et spørsmål om hva du kan ha gjort galt mot barna dine.

Du skrev tidligere at dersom mannen din ikke har det bra, tenker du at det er din feil. Jeg lurer på om noe av det samme skjer nå? Når det kan være godt for familien at du blir mer synlig, gjør du det om til et mulig bevis på at du tidligere har skadet dem ved å ha vært usynlig.

Jeg vet ikke hvordan barna dine har opplevd disse årene, men at noe kan bli godt eller bedre fremover, betyr ikke automatisk at det som var før, har skadet dem. Du har ikke valgt å gjøre deg usynlig for å svikte familien. Du har vært alvorlig syk; syk som krevde innleggelse og omfattende behandling.

 

Det jeg ønsker å formidle, er at du fortjener å få finnes som et helt menneske i familien. Ikke bare den som sørger for at de andre har det bra.