Tenkt scenario; ville du gått for den unge, nyutdannede psykologen med helt oppdatert kunnskap eller den "eldre" erfarne psykologen/psykiateren?

[Musikk]

Den eldre hadde nok jeg valgt av de to🙂

[Grendel]

Jeg ville valgt den eldre med oppdatert kunnskap.

Jeg vet ikke hvor overførbar min erfaring er, men jeg tenker at utdanningen bare er en god start og at man lærer så lenge man lever. Forutsatt at man utøver faget og ikke blir for lat til å lære nye ting.

[Drømmeautomat]

ChatGPT:

Psykoterapi er et overraskende tydelig moteksempel til den enkle forestillingen om at flere års erfaring automatisk gir bedre resultater.

Det finnes reelle og målbare forskjeller mellom terapeuter: Noen oppnår gjennomgående bedre resultater og lavere frafall enn andre. I en stor studie av 6146 pasienter behandlet av omkring 581 terapeuter kunne omtrent 5 prosent av variasjonen i behandlingsresultater tilskrives terapeuten, etter at det var kontrollert for hvor alvorlige problemer pasientene hadde ved behandlingsstart [1]. En senere systematisk gjennomgang fant også robuste terapeutforskjeller, men med betydelig variasjon mellom ulike studier og behandlingsmiljøer [2].

Men terapeutens alder og vanlige mål på erfaring forklarer som regel svært lite av disse forskjellene.

En metaanalyse av sammenhengen mellom terapeuterfaring og behandlingsresultater fant en liten, men statistisk signifikant positiv sammenheng ved enkelte typer internaliserende problemer [3]. Sammenhengen var imidlertid beskjeden og varierte med diagnose og studiedesign. Det ble blant annet ikke funnet noen klar sammenheng for pasienter med primære angstlidelser, mens erfaring så ut til å ha noe større betydning ved depresjon og blandede angst- og depresjonsproblemer.

Andre studier fra vanlig klinisk praksis har funnet noe mer urovekkende: Terapeuter blir ikke nødvendigvis bedre bare fordi de får flere pasienter eller arbeider i flere år.

I en studie av 69 terapeuter som behandlet 4580 klienter, forklarte terapeutforskjeller 5,1 prosent av variasjonen i resultatene. Verken terapeutens alder, kjønn eller pasientmengde var en signifikant forklaring på hvor gode resultater terapeuten oppnådde [4]. I en mindre del av materialet var de beste resultatene forbundet med hvor mye tid terapeutene brukte på målrettet trening av konkrete terapeutiske ferdigheter. Resultatene må tolkes forsiktig fordi denne delen av studien omfattet få terapeuter, men de støtter tanken om at systematisk forbedringsarbeid kan være viktigere enn ansiennitet alene.

Det finnes også longitudinell forskning som tyder på at den gjennomsnittlige terapeuten ikke nødvendigvis blir bedre over tid. I en stor studie ble terapeuters resultater fulgt etter hvert som de fikk flere behandlingsforløp. I gjennomsnitt ble resultatene svært svakt, men statistisk signifikant, dårligere med økende erfaring [5]. Effekten var liten og betyr ikke at alle eller de fleste terapeuter personlig blir dårligere. Studien viser først og fremst at erfaring i seg selv ikke garanterer forbedring.

Mulige forklaringer kan være:

• at terapeuten etter hvert blir mer skjematisk og mindre nysgjerrig

• at terapeuten i økende grad stoler på intuisjon og velkjente fortolkninger

• at erfarne terapeuter får vanskeligere pasienter

• utbrenthet eller redusert følelsesmessig engasjement

• at terapeuten ikke får presise tilbakemeldinger om pasientene som ikke har nytte av behandlingen

• at vellykkede behandlingsforløp huskes bedre enn pasienter som stille avslutter eller forsvinner

Disse forklaringene er plausible, men forskningen kan ikke fastslå at selvtilfredshet er hovedårsaken. Studiene måler vanligvis alder, behandlingsmengde og resultater – ikke terapeutens grad av selvtilfredshet direkte.

Likevel finnes det forskning som viser at fagpersoner innen psykisk helse kan ha problemer med å vurdere sin egen dyktighet realistisk. I én studie vurderte 25 prosent av fagpersonene seg selv som tilhørende de beste 10 prosentene sammenlignet med kollegene sine. Ingen vurderte seg selv som dårligere enn gjennomsnittet [6]. Dette er ikke et direkte mål på behandlingskvalitet, men illustrerer hvordan mangelfulle tilbakemeldinger kan gjøre det vanskelig å oppdage egne svakheter.

Psykoterapi gir dessuten ofte mer tvetydige tilbakemeldinger enn mange andre yrker. En kirurg får relativt tydelige opplysninger om komplikasjoner og overlevelse. En terapeut kan derimot tolke det at pasienten fortsatt møter opp som et tegn på bedring. Terapeuten får kanskje aldri vite hva som skjedde med en pasient som sluttet uten å si hvorfor.

Erfaring kan derfor både utvikle reell ekspertise og samtidig forsterke vaner, fortolkninger og antakelser som ikke blir korrigert.

Yngre kontra eldre terapeuter

Det finnes ikke overbevisende dokumentasjon på at yngre terapeuter generelt oppnår bedre resultater enn eldre terapeuter. Det finnes heller ikke sterke holdepunkter for at eldre terapeuter gjennomgående er bedre.

Mindre erfarne terapeuter kan være mer tilbøyelige til å:

• følge en evidensbasert behandlingsmodell nøye

• bruke veiledning aktivt

• forberede seg grundig

• stille spørsmål ved egne antakelser

• være følelsesmessig engasjerte og nysgjerrige

Men de kan også:

• bli overveldet av komplekse problemstillinger

• holde seg for rigid til teknikker eller manualer

• overse risiko, personlighetsdynamikk eller subtile relasjonelle mønstre

• ha problemer med å tåle stillhet, fiendtlighet eller tvetydighet

Svært erfarne terapeuter kan ha:

• bredere mønstergjenkjenning

• større følelsesmessig stabilitet

• bedre toleranse for kompleksitet

• et større repertoar av mulige intervensjoner

• større trygghet i å fravike en manual når det er hensiktsmessig

Men de kan også:

• trekke konklusjoner og lande på en fortolkning for tidlig

• overvurdere sin egen intuisjon

• slutte å søke veiledning

• bruke den samme forståelsesmodellen på svært forskjellige pasienter

• bli følelsesmessig distanserte, slitne eller dogmatiske

Disse listene er hovedsakelig klinisk plausible styrker og svakheter, ikke dokumenterte universelle forskjeller mellom unge og gamle terapeuter. Forskningen gir ikke grunnlag for å anta at en bestemt aldersgruppe som helhet har disse egenskapene.

Det handler derfor sannsynligvis ikke først og fremst om ung kontra gammel, men om følgende:

Fortsetter terapeuten å lære av den enkelte pasienten, eller gjentar terapeuten bare det erfaringen har lært ham eller henne å forvente?

Hva som trolig betyr mer enn alder

Det er bedre dokumentert at kvaliteten på den terapeutiske alliansen – samarbeidet, tilliten og enigheten om mål og arbeidsmåte – henger sammen med behandlingsresultatet. En omfattende metaanalyse fant en robust sammenheng mellom allianse og resultat på tvers av ulike terapiformer og pasientgrupper [7]. Dette beviser ikke at alliansen alene forårsaker bedringen, fordi tidlig bedring også kan gjøre alliansen bedre, men sammenhengen er stabil.

De mest nyttige tegnene er derfor sannsynligvis ikke terapeutens alder, men om terapeuten:

• etablerer en sterk og samarbeidsorientert terapeutisk allianse

• kan snakke om uenighet eller brudd i relasjonen uten å bli defensiv

• har reell kompetanse på pasientens konkrete problem

• følger med på om pasienten faktisk blir bedre

• endrer tilnærming når behandlingen står fast

• søker konsultasjon eller veiledning når han eller hun er usikker

• kan forklare sin forståelse uten å presse alt inn i én bestemt teori

Systematisk resultatmåling – regelmessige målinger av symptomer, fungering og behandlingsutvikling – kan være særlig verdifullt fordi det gir terapeuten informasjon som ellers lett mangler. En metaanalyse fant at tilbakemeldinger basert på pasientenes behandlingsutvikling kunne forbedre resultater og redusere frafall og forverring, særlig blant pasienter som ikke var i rute til å oppnå forventet bedring [8].

Konklusjon

Ja, faglig selvtilfredshet er en plausibel risiko i psykoterapi, kanskje særlig fordi tilbakemeldingene ofte er tvetydige og terapeuter kan overvurdere sin egen effektivitet.

Men forskningen viser ikke at yngre terapeuter generelt er bedre enn eldre terapeuter. Den viser snarere at:

1. terapeuter skiller seg reelt fra hverandre i hvor gode resultater de oppnår

2. alder og antall år i yrket forklarer lite av forskjellene

3. erfaring alene fører ikke nødvendigvis til forbedring

4. målrettet øving, tilbakemeldinger, veiledning, fleksibilitet og evnen til å oppdage manglende fremgang trolig er viktigere enn alder

En reflektert 65-årig terapeut som følger med på resultatene, tar imot korrigerende tilbakemeldinger og fortsatt søker veiledning, kan være langt bedre enn en selvsikker 35-åring – og det motsatte kan like gjerne være tilfelle.

Referanser

[1] Wampold, B.E. og Brown, G.S. (2005). Estimating variability in outcomes attributable to therapists: A naturalistic study of outcomes in managed care. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 73(5), 914–923.

[2] Johns, R.G., Barkham, M., Kellett, S. og Saxon, D. (2019). A systematic review of therapist effects: A critical narrative update and refinement to Baldwin and Imel's 2013 review. Clinical Psychology Review, 67, 78–93.

[3] Walsh, L.M., Roddy, M.K., Scott, K., Lewis, C.C. og Jensen-Doss, A. (2019). A meta-analysis of the effect of therapist experience on outcomes for clients with internalizing disorders. Psychotherapy, 56(4), 483–498.

[4] Chow, D.L., Miller, S.D., Seidel, J.A., Kane, R.T., Thornton, J.A. og Andrews, W.P. (2015). The role of deliberate practice in the development of highly effective psychotherapists. Psychotherapy, 52(3), 337–345.

[5] Goldberg, S.B., Rousmaniere, T., Miller, S.D., Whipple, J., Nielsen, S.L., Hoyt, W.T. og Wampold, B.E. (2016). Do psychotherapists improve with time and experience? A longitudinal analysis of outcomes in a clinical setting. Journal of Counseling Psychology, 63(1), 1–11.

[6] Walfish, S., McAlister, B., O’Donnell, P. og Lambert, M.J. (2012). An investigation of self-assessment bias in mental health providers. Psychological Reports, 110(2), 639–644.

[7] Flückiger, C., Del Re, A.C., Wampold, B.E. og Horvath, A.O. (2018). The alliance in adult psychotherapy: A meta-analytic synthesis. Psychotherapy, 55(4), 316–340.

[8] de Jong, K., Conijn, J.M., Gallagher, R.A.V., Reshetnikova, A.S., Heij, M. og Lutz, M.C. (2021). Using progress feedback to improve outcomes and reduce drop-out, treatment duration, and deterioration: A multilevel meta-analysis. Clinical Psychology Review, 85, 102002.

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvordan man på forhånd vite om behandler er meget god eller ikke? Sjansespill?🤔

Anonymkode: 98feb...981

I dette konkrete tilfellet, har ISW skrevet at han har meget god erfaring med denne behandleren over tid.

[nachnoo]

@Drømmeautomat sin kopiering fra AI samsvarer godt med min kortversjon litt tidligere i tråden. Forskning har vist at det ofte er de "nyspesialiserte" som har de beste resultatene. Den tolkningen jeg har lært er at de er erfarne nok til at de er plukket av alle feilene nybegynnere kan gjøre. På den annen side har de enda ikke fått det som beskrives som mulige negative faktorer ved svært erfarne behandlere.

[AnonymBruker]

Jeg er så heldig å jobbet med 3 slike behandlere når jeg trengte/trenger det som mest! Takknemlig!

Anonymkode: 98feb...981

[Ftss]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2026 den 16.55):

Man kan sikkert være eldre og fremdeles sulten på kunnskap også😉

Anonymkode: 98feb...981

Ja absolutt. Ikke helt fair sammenligning kanskje men min mor er på hjem og hu ene som jobber der sa at noen av de eldre blir litt lei med årene og går bare å venter på å bli pensjonist. Men så er det et relativt utakknemlig yrke også.

Vår erfaring er at det er flere yngre som er flinke enn de eldre. Om man er en eldre behandler med masse kunnskap skal jo også denne kunnskapen brukes og da hjelper det lite om det er dårlig kjemi eller kommunikasjon mellom behandler og pasient selv om jeg tror en eldre behandler vil ha lært seg å kommunisere ganske bra med årene.