Gå til innhold

Normal kommunikasjon?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg og mannen skal nå en avtale. Vi sover på hvert vårt soverom. Vi hadde nok begge planlagt å gå på badet omtrent samtidig. Jeg går forbi mannen sitt soverom og han roper ut; hva skal du?? Jeg sier at jeg skal dusje og skal skynde meg veldig. Han sukker og stønner.

Etter dusjing møter jeg han på vaskerommet. Han leter tydelig etter noe og jeg spør om jeg kan hjelpe han og han rope ut ; slutt!!. Jeg skjønner at man kan være trøtt på morgenen, men jeg synes det er stressende å bli møtt så skarpt. Er jeg en pyse?

Anonymkode: 80427...18a

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har høres umoden ut spør du meg. Han tar ikke ansvar og har ikke kontroll på egne reaksjoner. Greit at han fikk en dårlig start på dagen, men det er ikke din feil, bare uflaks at det ikke var planlagt bedre. Jeg hadde bedt han skjerpe seg. 

Anonymkode: d0c4e...b7f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har høres umoden ut spør du meg. Han tar ikke ansvar og har ikke kontroll på egne reaksjoner. Greit at han fikk en dårlig start på dagen, men det er ikke din feil, bare uflaks at det ikke var planlagt bedre. Jeg hadde bedt han skjerpe seg. 

Anonymkode: d0c4e...b7f

Jeg er dessverre ganske vant til denne atferden hans nå og har begynt å tenke på om det er min feil. Må gi beskjed ja!!

Anonymkode: 80427...18a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg og mannen skal nå en avtale. Vi sover på hvert vårt soverom. Vi hadde nok begge planlagt å gå på badet omtrent samtidig. Jeg går forbi mannen sitt soverom og han roper ut; hva skal du?? Jeg sier at jeg skal dusje og skal skynde meg veldig. Han sukker og stønner.

Han sukker og stønner vel ikke automatisk pga deg? Det kan vel like gjerne være fordi han har mistet noe eller lignende (ref sitatet under)

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Etter dusjing møter jeg han på vaskerommet. Han leter tydelig etter noe og jeg spør om jeg kan hjelpe han og han rope ut ; slutt!!. Jeg skjønner at man kan være trøtt på morgenen, men jeg synes det er stressende å bli møtt så skarpt. Er jeg en pyse?

Anonymkode: 80427...18a

"slutt" da ville jeg spurt slutt med hva? 

Og hvorfor kan ikke begge være på badet samtidig, gjør det noe?

Anonymkode: 07ff0...859

AnonymBruker
Skrevet

Om dere skal på samme avtale og ikke bruker badet samtidig er det vel vanlig å avtale hvem som går på badet når for hovedstellet?

Anonymkode: 083ea...921

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Han sukker og stønner vel ikke automatisk pga deg? Det kan vel like gjerne være fordi han har mistet noe eller lignende (ref sitatet under)

"slutt" da ville jeg spurt slutt med hva? 

Og hvorfor kan ikke begge være på badet samtidig, gjør det noe?

Anonymkode: 07ff0...859

Han nekter å ha meg på badet samtidig som han.

Anonymkode: 80427...18a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om dere skal på samme avtale og ikke bruker badet samtidig er det vel vanlig å avtale hvem som går på badet når for hovedstellet?

Anonymkode: 083ea...921

Ja, det burde vi ha gjort. Jeg bruker 5minutter, han ca 30 minutt. Så jeg ville bare pile meg inn litt raskt.

Anonymkode: 80427...18a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Han sukker og stønner vel ikke automatisk pga deg? Det kan vel like gjerne være fordi han har mistet noe eller lignende (ref sitatet under)

"slutt" da ville jeg spurt slutt med hva? 

Og hvorfor kan ikke begge være på badet samtidig, gjør det noe?

Anonymkode: 07ff0...859

Nei, "slutt" var myntet på meg. Hardt og kaldt.

Anonymkode: 80427...18a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nei, "slutt" var myntet på meg. Hardt og kaldt.

Anonymkode: 80427...18a

Du misforstår, slutt med hva skrev jeg. 

Anonymkode: 07ff0...859

psykedeliker
Skrevet
AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg er dessverre ganske vant til denne atferden hans nå og har begynt å tenke på om det er min feil.

Adferden hans er ikke din feil, men du valgte selv å gifte deg med ham.

AnonymBruker
Skrevet
psykedeliker skrev (52 minutter siden):

Adferden hans er ikke din feil, men du valgte selv å gifte deg med ham.

Korrekt. Han var ikke slik da vi giftet oss. Men vi har vært gjennom mye vondt i mange år. Han er nok utbrent.

Anonymkode: 80427...18a

psykedeliker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Korrekt. Han var ikke slik da vi giftet oss. Men vi har vært gjennom mye vondt i mange år. Han er nok utbrent.

Det gir ham ingen rett til å oppføre seg som en barnehageunge, med mindre dere har avtalt noe annet.

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg og mannen skal nå en avtale. Vi sover på hvert vårt soverom. Vi hadde nok begge planlagt å gå på badet omtrent samtidig. Jeg går forbi mannen sitt soverom og han roper ut; hva skal du?? Jeg sier at jeg skal dusje og skal skynde meg veldig. Han sukker og stønner.

Etter dusjing møter jeg han på vaskerommet. Han leter tydelig etter noe og jeg spør om jeg kan hjelpe han og han rope ut ; slutt!!. Jeg skjønner at man kan være trøtt på morgenen, men jeg synes det er stressende å bli møtt så skarpt. Er jeg en pyse?

Anonymkode: 80427...18a

Hvis du bruker bare en brøkdel av den tiden han gjør på badet, så går du på badet først. Om du møter ham på vaskerommet og han stønner og bærer seg, så bare lat som ingenting, si ev. "Hei!" eller noe helt nøytralt og la ham ta initiativet til å spørre deg om hjelp.

Jeg hadde heller ikke orket å ha mannen rundt meg på badet, ikke med det lille badet vi har nede, hadde vi brukt badet oppe (med to servanter og bedre plass) så hadde det gått fint (bortsett fra når jeg er på do).

Skrevet

Det høres slitsomt ut. Er kommunikasjonen slik hele dagen? 

AnonymBruker
Skrevet
Fru2020 skrev (28 minutter siden):

Det høres slitsomt ut. Er kommunikasjonen slik hele dagen? 

Nei, det en den ikke. Kun når han er "utav toleransevinduet". 

Anonymkode: 80427...18a

Skrevet

Han høres ut som en surpomp. Spørsmålet er om det handler om noen utbrudd en gang i blant og om han klarer å si unnskyld hvis du tar det opp.

Jeg tror at i nære forhold (inkludert søskenforhold og foreldre/ barn) så tar man hverandre såpass for gitt at filteret blir borte.  Man slipper ut mer umoden oppførsel når man føler for det.  Det er litt farlig å bli så komfortabel i parforhold synes jeg. 

AnonymBruker
Skrevet
Grendel skrev (2 minutter siden):

Han høres ut som en surpomp. Spørsmålet er om det handler om noen utbrudd en gang i blant og om han klarer å si unnskyld hvis du tar det opp.

Jeg tror at i nære forhold (inkludert søskenforhold og foreldre/ barn) så tar man hverandre såpass for gitt at filteret blir borte.  Man slipper ut mer umoden oppførsel når man føler for det.  Det er litt farlig å bli så komfortabel i parforhold synes jeg. 

Jeg er enig i det. Vi har vært sammen så lenge at vi tar hverandre for gitt. Vi har hatt mange belastninger de siste årene, vært i krisemodus, det har nok endret oss for alltid (til det verre).

Anonymkode: 80427...18a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er enig i det. Vi har vært sammen så lenge at vi tar hverandre for gitt. Vi har hatt mange belastninger de siste årene, vært i krisemodus, det har nok endret oss for alltid (til det verre).

Anonymkode: 80427...18a

Hvorfor be om råd, da, hvis du mener det ikke er noe som kan gjøres fordi dere er "endret for alltid til det verre"?

Og hvis dere tar hverandre for gitt, ikke kan kommunisere og ting bare har blitt verre - hvorfor fortsette forholdet?

Anonymkode: f09b2...4ba

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er enig i det. Vi har vært sammen så lenge at vi tar hverandre for gitt. Vi har hatt mange belastninger de siste årene, vært i krisemodus, det har nok endret oss for alltid (til det verre).

Anonymkode: 80427...18a

Kanskje en annen type krise hadde vært bra for forholdet? Si at du begynner å bli ordentlig lei og ikke har lyst til å ha det sånn resten av livet. Helst uten å bli fristet til pakke det inn og betrygge ham.

Endret av Grendel
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hvorfor be om råd, da, hvis du mener det ikke er noe som kan gjøres fordi dere er "endret for alltid til det verre"?

Og hvis dere tar hverandre for gitt, ikke kan kommunisere og ting bare har blitt verre - hvorfor fortsette forholdet?

Anonymkode: f09b2...4ba

Det var ikke helt det jeg mente. Bare at vi har endret oss begge to. Vi kan alltids gjøre noe med problemet. 

Anonymkode: 80427...18a

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...