Glitter Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Den ene behandleren tar en kikk langt bak i journalen og danner seg opp en mening. Til tross for at siste 2,5 år så har INGEN andre tenkt PF i møte med meg. Han mener det kommer av alvorlig personlighetspatologi, autisme, traumelidelse og dissosiasjon. Den andre behandleren spør og graver masse i min virkelighetsoppfatning og sier rett ut at dette er psykotisk. Så er det alle andre behandlere som i flere år nå har ment at jeg IKKE har PF, men at jeg har psykoselidelse og rusavhengighet. Noen som har fulgt meg i flere måneder. Framfor han som mente alvorlig personlighetspatologi som kun hadde snakket med meg i 20 min og lest bak til 2017 i journalen. Uten å se utviklingen min. Hva skal jeg tro og gjøre? Jeg svarer ærlig på spørsmål jeg får og så lenge jeg holder meg unna ALT av rusmidler så har jeg ikke symptomer på PF. Kan bli litt ustabil av alkohol. Hvor vanskelig er det å konkludere med noe? For 1,5 uker siden fikk jeg høre (lese) at jeg kanskje ikke har shizoaffektiv lidelse, men de andre diagnosene jeg nevnte, mens I dag får jeg høre at jeg har en pågående psykose etter mye mer grundig utspørring enn han legen for 1,5 uker siden. Jeg blir svært forvirret og opprørt. @nachnoo hva ville du gjort hvis du var meg i denne kaotiske situasjonen? jeg mener at symptomer for flere år siden ikke er relevant. Symptomene som er i dag er det som skal vektlegges. Og realiteten er at jeg IKKE oppfyller 5 av 9 punkter på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. PS: Kommer ikke til å svare ABere som er ute etter å spre dårlige greier. Som kommer med sine konklusjoner ut av å ha lest litt om meg i noen år. Jeg er ute etter å vite hva jeg skal gjøre når det kommer så sprikende forklaringer på mine plager. 0 Siter
psykedeliker Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Dette tar du opp med Pasient- og brukerombudet. 0 Siter
Glitter Skrevet 1 time siden Forfatter Skrevet 1 time siden Havfruen skrev (2 minutter siden): Jobber disse legene på samme sengepost? Ja. psykedeliker skrev (2 minutter siden): Dette tar du opp med Pasient- og brukerombudet. Hva kan de gjøre? 0 Siter
psykedeliker Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden (endret) Glitter skrev (6 minutter siden): Hva kan de gjøre? De kan svare på det du spør om her. Endret 1 time siden av psykedeliker 0 Siter
Glitter Skrevet 1 time siden Forfatter Skrevet 1 time siden psykedeliker skrev (1 minutt siden): De kan svare på det du spør om her. Ok. Vet ikke om jeg tørr det. Behandler i dag sa jeg ikke skulle tenke på notatet til han legen som kom inn og snudde opp ned på alt. At per nå blir ingen diagnoser endret. Men jeg sitter igjen med skrekken for å urettmessig bli pålagt en diagnose jeg ikke har. 0 Siter
ISW Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Jeg tror selv for oss som kjenner deg her, er dette ganske vrient å svare på. For meg er det krystallklart at du har en psykotisk episode nå, men når det gjelder personligheten din, så heller jeg også mot at du ikke lengre har borderline/EUPF, men muligens noen gjenværende trekk av det. Det jeg spesielt tenker på da, er at jeg opplever at du, også når du ikke er psykotisk, har ganske kort vei mellom "himmel og helvete" - hvis jeg ser på meg selv, så tenker jeg at om mine nærmeste døde og jeg gikk personlig konkurs og ble ufør på en gang, så tror jeg ikke jeg ville ønsket å dø likevel. Det ville vært for jævlig og jeg håper selvsagt det aldri skjer. Men jeg uroer meg som sagt litt for deg at veien er ganske kort til å bli suicidal. Kanskje det er det behandleren din tolker som borderline? Men det er jo ikke tilstrekkelig for diagnosen alene, og det kan jo også være et tegn på schizoaffektiv lidelse? 0 Siter
psykedeliker Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Glitter skrev (6 minutter siden): Vet ikke om jeg tørr det. Da trenger du heller ikke spørre oss om råd. 0 Siter
Glitter Skrevet 1 time siden Forfatter Skrevet 1 time siden ISW skrev (5 minutter siden): Jeg tror selv for oss som kjenner deg her, er dette ganske vrient å svare på. For meg er det krystallklart at du har en psykotisk episode nå, men når det gjelder personligheten din, så heller jeg også mot at du ikke lengre har borderline/EUPF, men muligens noen gjenværende trekk av det. Det jeg spesielt tenker på da, er at jeg opplever at du, også når du ikke er psykotisk, har ganske kort vei mellom "himmel og helvete" - hvis jeg ser på meg selv, så tenker jeg at om mine nærmeste døde og jeg gikk personlig konkurs og ble ufør på en gang, så tror jeg ikke jeg ville ønsket å dø likevel. Det ville vært for jævlig og jeg håper selvsagt det aldri skjer. Men jeg uroer meg som sagt litt for deg at veien er ganske kort til å bli suicidal. Kanskje det er det behandleren din tolker som borderline? Men det er jo ikke tilstrekkelig for diagnosen alene, og det kan jo også være et tegn på schizoaffektiv lidelse? Skjønner hva du mener, men før gikk det såkalte fra himmel til helvete til at jeg faktisk skadet meg eller prøvde å ta livet mitt. Det er jo ikke tilfellet nå, selv om jeg kan få suicidale tanker spesielt hvis jeg har drukket alkohol. Klarer meg stort sett greit uten alkohol. Men ja, kanskje det han tenker på? Havfruen skrev (2 minutter siden): Er det mulig å be om et møte med legene? Vet ikke om jeg tørr noe slikt. Nei det gjør jeg ikke. 0 Siter
Glitter Skrevet 1 time siden Forfatter Skrevet 1 time siden psykedeliker skrev (1 minutt siden): Da trenger du heller ikke spørre oss om råd. Neivel? 0 Siter
ISW Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Glitter skrev (2 minutter siden): Skjønner hva du mener, men før gikk det såkalte fra himmel til helvete til at jeg faktisk skadet meg eller prøvde å ta livet mitt. Det er jo ikke tilfellet nå, selv om jeg kan få suicidale tanker spesielt hvis jeg har drukket alkohol. Klarer meg stort sett greit uten alkohol. Men ja, kanskje det han tenker på? Ja, det er veldig bra at du ikke lengre skader deg eller gjør forsøk på å ta livet ditt. Det er jeg veldig glad for. Når det gjelder alkohol, så er det mer komplekst selvsagt. Jeg forstår at du har et behov for å koble av og ta deg noen øl iblant. Utfordringen er når det blir altfor mange øl, når det vedvarer over lang tid eller når det skaper en eller annen form for destruktivitet, enten i tanker eller handlinger. Hvis jeg var i din situasjon, altså at det ikke er noe problem å holde seg edru over noe tid, men det er vanskelig å stoppe og drikke og drikkingen kan få konsekvenser, så tenker jeg i alle fall at du bør begrense antall drikkedager til et minimum (kanskje en dag i helgen eller to, men ikke drikke på hverdager, for eksempel) og heller ikke kjøpe inn mer øl enn det som er forsvarlig å drikke på en dag (altså ikke kjøpe 2 sixpacks f.eks.) 0 Siter
XbellaX Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Jeg tror det viktigste og beste du kan gjøre er å tåle dette. Med det mener jeg å tåle at noen ser tilstanden din med andre briller. La det bli ro. Samarbeid (som du gjør) og del så mye og så godt du kan med de som følger deg opp. Situasjonen din endres ikke spesielt mye uansett, litt mht medisiner - men om det er slik at de opplever deg overmedisinert så er det jo bra at det tas tak i. Du har de symptomene du har og du får hjelp og skal følges opp. Tål at det er uoversiktlig mht diagnoser, at det er ferietid og derfor litt ekstra humpete. 1 Siter
psykedeliker Skrevet 59 minutter siden Skrevet 59 minutter siden Glitter skrev (1 minutt siden): Neivel? Du sløser bort tiden til de som prøver å hjelpe deg når du "ikke tør" å følge rådene du får. Det viljesproblemet er noe helt annet enn den juridiske problemstillingen hovedinnlegget beskriver. 0 Siter
Glitter Skrevet 58 minutter siden Forfatter Skrevet 58 minutter siden ISW skrev (2 minutter siden): Ja, det er veldig bra at du ikke lengre skader deg eller gjør forsøk på å ta livet ditt. Det er jeg veldig glad for. Når det gjelder alkohol, så er det mer komplekst selvsagt. Jeg forstår at du har et behov for å koble av og ta deg noen øl iblant. Utfordringen er når det blir altfor mange øl, når det vedvarer over lang tid eller når det skaper en eller annen form for destruktivitet, enten i tanker eller handlinger. Hvis jeg var i din situasjon, altså at det ikke er noe problem å holde seg edru over noe tid, men det er vanskelig å stoppe og drikke og drikkingen kan få konsekvenser, så tenker jeg i alle fall at du bør begrense antall drikkedager til et minimum (kanskje en dag i helgen eller to, men ikke drikke på hverdager, for eksempel) og heller ikke kjøpe inn mer øl enn det som er forsvarlig å drikke på en dag (altså ikke kjøpe 2 sixpacks f.eks.) Ja skal absolutt fortsette å roe ned på drikkingen. Har bare drukket én gang på over en uke nå, så det går bedre i hvertfall. XbellaX skrev (2 minutter siden): Jeg tror det viktigste og beste du kan gjøre er å tåle dette. Med det mener jeg å tåle at noen ser tilstanden din med andre briller. La det bli ro. Samarbeid (som du gjør) og del så mye og så godt du kan med de som følger deg opp. Situasjonen din endres ikke spesielt mye uansett, litt mht medisiner - men om det er slik at de opplever deg overmedisinert så er det jo bra at det tas tak i. Du har de symptomene du har og du får hjelp og skal følges opp. Tål at det er uoversiktlig mht diagnoser, at det er ferietid og derfor litt ekstra humpete. Ok. Ja får prøve på det, men det er vanskelig for jeg føler meg direkte truet. 0 Siter
Glitter Skrevet 58 minutter siden Forfatter Skrevet 58 minutter siden psykedeliker skrev (1 minutt siden): Du sløser bort tiden til de som prøver å hjelpe deg når du "ikke tør" å følge rådene du får. Det viljesproblemet er noe helt annet enn den juridiske problemstillingen hovedinnlegget beskriver. Ja ok. 0 Siter
XbellaX Skrevet 57 minutter siden Skrevet 57 minutter siden Glitter skrev (Akkurat nå): Ja skal absolutt fortsette å roe ned på drikkingen. Har bare drukket én gang på over en uke nå, så det går bedre i hvertfall. Ok. Ja får prøve på det, men det er vanskelig for jeg føler meg direkte truet. Hva mener du nå? Hvordan truet? 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 52 minutter siden Skrevet 52 minutter siden psykedeliker skrev (6 minutter siden): Du sløser bort tiden til de som prøver å hjelpe deg når du "ikke tør" å følge rådene du får. Det viljesproblemet er noe helt annet enn den juridiske problemstillingen hovedinnlegget beskriver. Å be om råd er ikke det samme som å være forpliktet til å følge dårlige råd. Anonymkode: 9bed1...2d2 0 Siter
Glitter Skrevet 47 minutter siden Forfatter Skrevet 47 minutter siden XbellaX skrev (8 minutter siden): Hva mener du nå? Hvordan truet? Å bli mistolket og feiltolket og få tilbake en svært belastende diagnose som jeg ikke oppfyller kriteriene for. Jeg aner ikke om min redsel er ubegrunnet, men den er der likevel. 0 Siter
psykedeliker Skrevet 47 minutter siden Skrevet 47 minutter siden (endret) AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Å be om råd er ikke det samme som å være forpliktet til å følge dårlige råd. Da svarer man det, ikke at man "ikke tør". Pasient- og brukerombudet er der av en grunn. Endret 46 minutter siden av psykedeliker 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.