Reisen mellom latter og gråt

[Gjest Liza i London]

det var så utrolig å komme inn her nå og lese alle hilsene fr dere...alle tanker som var med oss i dag.

TAKK!!

Det har vært en underlig god og smertefull dag....så helt annerledes enn jeg forestilte meg...slik det er med det meste her i livet...

Jeg tok ikke den røde kjolen på meg...noe med respekt for de andre som sørker..noe med konvensjon....

Knærne mins skjalv så jeg trodde jeg ikke ville klare å gå opp kirkegolvet.....kirken var et speilbilde av dagen da vi giftet oss....bortsett fra musikken som møtte oss. Og jeg gikk ikke ved min fars arm, jeg leide to små, som var så forknytte i ansiktene sine. Og der foran, der Eric hadde ventet på meg for mange år siden, der var et hav av lys. Og blomster.

Pressen var der, og TV...men kamarane var diskrete i kirken, det var mest utenfor...og innslaget på kveldnyhetene var kort og fint.

Det jeg hadde fryktet mest, var sangene og musikken som skulle spilles.....det var så _vårt_. Men - han var så nær meg da, som om han skulle holdt rundt meg :-)

Presten - som også skulle ta avskjed med en god venn - lot seg rive litt vel mye med..og da skjedde det totalt uforutsette....Gulljenta vår på snart 3 reiste seg, med Teddy i armene og gikk bort til ham ( vi satt i koret) og sa, med lespende s'er og ennå ustøe r-er : "If you know God thaaat well ( hun hørtes litt mistroisk ut) can you please give this to HIm to give to Daddy?"

og der sto presten med en slitt teddybjørn i hånden....kirken var fullt av latter og tårer.

Og Peters tale....jeg er glad jeg var forberedt, jeg hadde ikke maktet det ellers.......herregud hvor stolt jeg er av ham!!

Jeg tok den røde kjolen på til lunsjen for nærmeste famile og venner ( 167 gjester....nærmeste?? Ja! Tja!)

Da musikerne startet opp med "When the saints go marchin' in."......da swingte det.....da var det slik det skulle være, slik vi skal huske ham. det ble en utrolig ettermiddag...igjen mye latter og mange, mange forløsende tårer.

Kanskje nettopp dette at vi nå var kommet utenfor vår indre krets, der alt har vært så mørkt...litt nærmere hverdagen igjen...mennesker som sørger, men som har så mye annet som er like viktig og viktigere.

Og nå...nå må jeg ta fatt på veien fremover. Ikke av plikt, men fordi jeg ønsker og vil det.

dagen i dag ble en feiring av et fantastisk menneske, et levet liv som vi takker for.....og som jeg savner så inderlig. Men alt han ga meg skal næres.

Takk igjen, alle sammen for støtten og varmen.......å møte dere her, i denne fasen av livet mitt, har vært forunderlig rart og godt...og aldri skal noen få si noe negativt om vennskap over Internett til meg!!!

[thinkerbell]

*uten ord i dag*

varm klem kjære ugla mi..

[stone]

Takk for at du deler din opplevelse med oss andre, Liza. Du er en sterk jente som vil klare deg godt fremover. Nå er det verste over og dagene kan begynne å fylles med mer glede etterhvert.

Lykke til videre!

Klem fra

[Gjest Liza i London]

Takk for at du deler din opplevelse med oss andre, Liza. Du er en sterk jente som vil klare deg godt fremover. Nå er det verste over og dagene kan begynne å fylles med mer glede etterhvert.

Lykke til videre!

Klem fra

Det er jeg som skal takke, for at jeg får lov å bruke dere!

*lommerusk underveis*

[carma]

Jeg blir hele tiden slått av hvor utrolig sterk du er, og hvor godt du takler det hele.

Og det var "godt" å lese at dagen i dag ble som den ble. Jeg fikk inntrykk av at den brakte med seg mye godt av minner og følelser - sammen med alt det som er så mørkt og trist. Det er så ufattelig sterkt av deg å kunne se det vakre også.

Ungene deres høres så herlige ut. Vær stolt av dem! Det er du helt sikkert, da.

Det var bra at du fikk brukt den røde kjolen også!! Det er viktig at du kan være _deg_ midt i dette.

Har tenkt masse på deg i dag, og vil tenke mye på deg fremover også.

*klem*

[Gjest jjj]

Var det faren din som døde?Hva het han siden pressen var der,mener jeg?

[Gjest retvizan]

Takk for et varmt og åpent innlegg, Liza.

Tenker på deg.

[Anki]

Så godt og samtidig vondt å lese om hvordan dagen din ble. Godt å høre at det ble latter også, ikke bare vondt.

Lykke til videre Du virker så sterk selv midt oppe i sorgen at jeg blir nesten stum av beundring.

Klem fra

[Gjest Liza i London]

Var det faren din som døde?Hva het han siden pressen var der,mener jeg?

Nei, det var mannen min.

Og de som kjenner meg her, vet både hva han het og hva jeg heter.

At ( lokal) pressen er tilstede er ikke SÅ uvanlig når avdøde- eller familien- er rimelig kjente. Noe mere du lurer på ?

[Sør]

Kjære Liza,

Jeg begynte å skrive et innlegg før i dag (som jeg aldri postet) med overskrift "perfeksjon og evigheten" - og at (uansett hva som måtte skje etterpå) så er vi mennesker hverken perfekte eller på denne jord i evig tid. "The human condition is not eternal".

Liza - det jeg faktisk også ville si er at man kan se fra det du forteller om dine barn at du er en utrolig god mor. At de føler seg trygge, på tross av det som har skjedd.

===

Du vet nok bedre enn de fleste at livet er fullt av overraskelser - på godt og ondt. Om ting som ikke blir som man forventer. Og at sorgen og gleden ikke bare er kontra-punkter, men også kan gå hånd i hånd.

Ditt innlegg er så fullt av de motsetningene vi kjenner: gleden over å ha truffet et fantastisk menneske, og sorgen over å ha mistet ham igjen. Side om side. Hånd i hånd. De to tingene som ikke kan eksistere uten den andre.

Bygg på det han ga deg (og vær sikker på at du ga ham like mye). Dette dere hadde felles vil være et fundament på din vei videre. Det er noe som "du vet du har", og ingen kan ta fra deg.

Og sorgen og gleden (som er Livet med stor L) vil være med deg. Slik dine venner vil være med deg. For vi er mennesker alle sammen, og det er vår "condition".

Ønsker deg, som alltid, alt godt.

*klem*

[Gjest jjj]

Neida,vil bare kondolere..det må ha vært grusomt å miste mannen sin!Kan ikke tenke meg følelsen engang..alldeles grusomt..lykke til videre,Liza,uansett..

[Gjest Daisy]

Hei Liza

Jeg kjenner hverken deg eller mannen din, men jeg har lest noe av det du har skrevet her. Synes du virker som en utrolig sterk person. Det er fint at du klarte å komme deg gjennom denne dagen, og jeg synes det virket som en fin begravelse ut i fra det du fortalte. Fint at man kan feire et liv samtidig som man sier farvel til en man er glad i.

Som sør sa, virker du som en veldig god mor for barna dine, de er heldige som har deg.

Stå på.

Klem

[Solsikke]

Ikke enkelt å finne ord til deg. Har lest alle innleggene dine, men har ikke funnet noe klokt å skrive.

Så jeg sier bare...føler veldig med deg jeg.

Varme klemmer fra

[Gjest Liza i London]

Kjære Liza,

Jeg begynte å skrive et innlegg før i dag (som jeg aldri postet) med overskrift "perfeksjon og evigheten" - og at (uansett hva som måtte skje etterpå) så er vi mennesker hverken perfekte eller på denne jord i evig tid. "The human condition is not eternal".

Liza - det jeg faktisk også ville si er at man kan se fra det du forteller om dine barn at du er en utrolig god mor. At de føler seg trygge, på tross av det som har skjedd.

===

Du vet nok bedre enn de fleste at livet er fullt av overraskelser - på godt og ondt. Om ting som ikke blir som man forventer. Og at sorgen og gleden ikke bare er kontra-punkter, men også kan gå hånd i hånd.

Ditt innlegg er så fullt av de motsetningene vi kjenner: gleden over å ha truffet et fantastisk menneske, og sorgen over å ha mistet ham igjen. Side om side. Hånd i hånd. De to tingene som ikke kan eksistere uten den andre.

Bygg på det han ga deg (og vær sikker på at du ga ham like mye). Dette dere hadde felles vil være et fundament på din vei videre. Det er noe som "du vet du har", og ingen kan ta fra deg.

Og sorgen og gleden (som er Livet med stor L) vil være med deg. Slik dine venner vil være med deg. For vi er mennesker alle sammen, og det er vår "condition".

Ønsker deg, som alltid, alt godt.

*klem*

Det er mektig det du skriver, sør....og så helt i overensstemmelse med slik jeg selv ser det.

men jeg klarer ikke å skrive noe fornuftig i kveld.

I kveld VIL jeg at Livet skal være enkelt!

Jeg vil ikke at dualismen skal finnes!

Og - jeg vet ikke hvor mye ungene gjenspeiler hva mamma'n deres er.....det var vel pappa som var sterk og trygg....mamma er lettere rabiat, hun

Klem til deg

[Sør]

Det er mektig det du skriver, sør....og så helt i overensstemmelse med slik jeg selv ser det.

men jeg klarer ikke å skrive noe fornuftig i kveld.

I kveld VIL jeg at Livet skal være enkelt!

Jeg vil ikke at dualismen skal finnes!

Og - jeg vet ikke hvor mye ungene gjenspeiler hva mamma'n deres er.....det var vel pappa som var sterk og trygg....mamma er lettere rabiat, hun

Klem til deg

Bare vær glad for at ungene ikke er "lettere rabiate"! ;-)

Det er godt at du ikke alltid må være "fornuftig". Jeg skulle til å skrive at "litt galskap er sundt for sjelen", men da begynner jeg jo på dualismen igjen! *lol*

Liza - jeg tror du gjør "det riktige" og "det beste" - både for deg selv og barnene. Har stor respekt for deg.

*klem*

[kie]

*klem*

[Gjest Liza i London]

Ikke enkelt å finne ord til deg. Har lest alle innleggene dine, men har ikke funnet noe klokt å skrive.

Så jeg sier bare...føler veldig med deg jeg.

Varme klemmer fra

Hvorfor skal alt bestandig være så klokt?

det er mye bedre at det er ekte!!!

Klem til deg

[Gjest Liza i London]

Bare vær glad for at ungene ikke er "lettere rabiate"! ;-)

Det er godt at du ikke alltid må være "fornuftig". Jeg skulle til å skrive at "litt galskap er sundt for sjelen", men da begynner jeg jo på dualismen igjen! *lol*

Liza - jeg tror du gjør "det riktige" og "det beste" - både for deg selv og barnene. Har stor respekt for deg.

*klem*

å utstyre presten med en teddybjørn?

[thinkerbell]

å utstyre presten med en teddybjørn?

*LOL*.. herlig!!

[Gjest Liza i London]

Så godt og samtidig vondt å lese om hvordan dagen din ble. Godt å høre at det ble latter også, ikke bare vondt.

Lykke til videre Du virker så sterk selv midt oppe i sorgen at jeg blir nesten stum av beundring.

Klem fra

Særlig sterk er jeg ikke.....Er det ikke egentlig ganske så patetisk å sitte her utover nettene og belemre dere med all elendighet?