Hvorfor er det sånn??

[kie]

I tillegg til å sky treff - så skyr jeg også gamle klassekamerater, hater å møte opp til intervjuer - og møte nye mennesker generelt.

Føler liksom at valkene tyter ut overalt - og tenker i mitt stille sinn at de må bli ekle av lille meg - det sier ihvertfall blikket til mange...

*klem*

Skjønner akkurat hva du mener.

Blir ikke akkurat bedre av å lese diverse omtaler av overvektige her inne.

Får liksom ikke så veldig lyst til å treffe dem IRL da ;-)

[tonie]

Er det fritt fram for andre også? Jeg har lange bein så puppene dine kan står i fare.

Pøh, tipper at du treffer meg i kneskåla!

[Kamilla]

Hei kie.

Utrolig bra sagt det der kie. *mange klapper for deg*

Og en klem til deg for det du sa det ))

[naiv]

Pøh, tipper at du treffer meg i kneskåla!

Jeg kan noe som du ikke kan. Jeg kan danse cancan.

Dessuten har jeg vært sparkepike på Moulin Rouge

[tonie]

Jeg kan noe som du ikke kan. Jeg kan danse cancan.

Dessuten har jeg vært sparkepike på Moulin Rouge

Ok da, for pokker. Jeg gir meg. Puppene ligger muligens tynt an da ja. Men de henger(står) ganske høyt lik forbanna, bare så du vet det :-)

[Gjest neneh]

Jeg lar meg IKKE pille på nesa og slenger allltid en slibrig kommentar eller bemerkning tilbake.Som f.eks."jeg er i alle fall ikke tykk i hodet".."fett er sunt for hjernen"..

Ellers er det viktig å ha positiv innstilling å litt selvironi.Som "mye å ta i,mye å være glad i ,værre å bli kvitt!"Da merker jeg at folk pluselig begynner å forsvare meg.

[kie]

http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/artikkel?SearchID=73058251561078&Avis=VL&Dato=20000328&Kategori=DAGENSKOMMENTAR&Lopenr=103280007&Ref=AR

[Natalia]

*klem*

Skjønner akkurat hva du mener.

Blir ikke akkurat bedre av å lese diverse omtaler av overvektige her inne.

Får liksom ikke så veldig lyst til å treffe dem IRL da ;-)

Men jeg har det veldig bra med resten av min lille familie, da..

skulle bare ønske at vekten spilte mindre rolle enn det den gjør - selv om ingen sier det rett til en.

[Gjest malun]

http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/artikkel?SearchID=73058251561078&Avis=VL&Dato=20000328&Kategori=DAGENSKOMMENTAR&Lopenr=103280007&Ref=AR

Han er en brillefin fyr, han som har skrevet den artikkelen.

Det er selvsagt helt rett. Men jeg insisterer på å få lov til å bli vurdert uavhengig av kjønn, vekt og andre uvesentligheter....

[kie]

Hei kie.

Utrolig bra sagt det der kie. *mange klapper for deg*

Og en klem til deg for det du sa det ))

Hei :-)

*klemmer tilbake*

Mvh

[kie]

Jeg lar meg IKKE pille på nesa og slenger allltid en slibrig kommentar eller bemerkning tilbake.Som f.eks."jeg er i alle fall ikke tykk i hodet".."fett er sunt for hjernen"..

Ellers er det viktig å ha positiv innstilling å litt selvironi.Som "mye å ta i,mye å være glad i ,værre å bli kvitt!"Da merker jeg at folk pluselig begynner å forsvare meg.

Så flott!

Selv er jeg veldig heldig med de menneskene jeg har rundt meg. Bortsett fra moren min som tråkker litt i salaten innimellom da.

Jeg jobber sakte med sikkert med å legge om vaner selv og går saaaakte men sikkert ned (hihi....trusene passer faktisk ikke lenger, må kjøpe mindre :-)), men synes ikke at jeg skylder noen andre en utredning om mine vaner om du skjønner.

(Det sparer jeg til internett ;-) Får utrolig god støtte på et annet nettsted :-))

Har blitt flinkere til å be folk om å ikke blande seg, femfor å forklare at :"jammen, jeg _gjør_ noe med det, det tar bare litt tid før det synes så godt." Det blir en slags invadering og utspørring som gjør at jeg føler behov for å beskytte egne grenser. Da jeg ikke klarte å markere de grensene, åt jeg i stedet uten å helt skjønne hvorfor.

Når jeg nå har begynt å sette de grensene "trenger" jeg fettet mindre og mindre som en "buffer" mot verden og livet. Og da er det _mye_ lettere å gi slipp på det og få til de endringene jeg trenger.

Men det er vondt, noen ganger. Å stå der med en "beskyttelse" (=fettet) som blir mindre og mindre når man plutselig får noe slengt i trynet. F.eks. da jeg i speilrefleksjonen i en butikkdør så at de jeg nettopp hadde passert lo av meg.

Det positive er at jeg har blitt såpass frisk i reaksjonsmønsteret at jeg da jeg kom hjem gråt det ut i stedet for å spise det vekk...

Hadde jeg konfrontert de som lo og vitset dengang, tror jeg faktisk at det hadde vært enda bedre. Det har litt med det å ikke bare passivt godta en uakseptabel behandling.

Det hadde sikkert ikke hjulpet noe særlig på de som lo, men det hadde hjulpet meg :-)

Uff, ble langt det her :-)

Mvh

[kie]

Han er en brillefin fyr, han som har skrevet den artikkelen.

Det er selvsagt helt rett. Men jeg insisterer på å få lov til å bli vurdert uavhengig av kjønn, vekt og andre uvesentligheter....

Nemlig!

*stiller seg bak malun med hendene på hoftene*

[Gjest neneh]

Så flott!

Selv er jeg veldig heldig med de menneskene jeg har rundt meg. Bortsett fra moren min som tråkker litt i salaten innimellom da.

Jeg jobber sakte med sikkert med å legge om vaner selv og går saaaakte men sikkert ned (hihi....trusene passer faktisk ikke lenger, må kjøpe mindre :-)), men synes ikke at jeg skylder noen andre en utredning om mine vaner om du skjønner.

(Det sparer jeg til internett ;-) Får utrolig god støtte på et annet nettsted :-))

Har blitt flinkere til å be folk om å ikke blande seg, femfor å forklare at :"jammen, jeg _gjør_ noe med det, det tar bare litt tid før det synes så godt." Det blir en slags invadering og utspørring som gjør at jeg føler behov for å beskytte egne grenser. Da jeg ikke klarte å markere de grensene, åt jeg i stedet uten å helt skjønne hvorfor.

Når jeg nå har begynt å sette de grensene "trenger" jeg fettet mindre og mindre som en "buffer" mot verden og livet. Og da er det _mye_ lettere å gi slipp på det og få til de endringene jeg trenger.

Men det er vondt, noen ganger. Å stå der med en "beskyttelse" (=fettet) som blir mindre og mindre når man plutselig får noe slengt i trynet. F.eks. da jeg i speilrefleksjonen i en butikkdør så at de jeg nettopp hadde passert lo av meg.

Det positive er at jeg har blitt såpass frisk i reaksjonsmønsteret at jeg da jeg kom hjem gråt det ut i stedet for å spise det vekk...

Hadde jeg konfrontert de som lo og vitset dengang, tror jeg faktisk at det hadde vært enda bedre. Det har litt med det å ikke bare passivt godta en uakseptabel behandling.

Det hadde sikkert ikke hjulpet noe særlig på de som lo, men det hadde hjulpet meg :-)

Uff, ble langt det her :-)

Mvh

Kjære kie,

Du høres veldig fornuftig ut så jeg har stor tro på at du vil klare å gå ned i vekt.Den sakte metoden er også den sikreste.

Jeg forstår hva du mener,man skal ikke begynne å kritisere andres livsstil,som om man ikke vet om problemet selv.Folk som bare rater i vei uten å forstå problemet innenfra.Synes jeg du er flink jeg.

Ikke bry deg om de som dømmer etter utseende.De samme folka hadde sikkert ledd av deg om du hadde vært for tynn også eller hadde hatt kviserdvs.Slike banslige kommentarer har med folkets egen usikkerhet å gjøre.

Lykke til med livet!