Vits å klage til Kontrollkommisjonen?

[frosken]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg bare fortjener ikke å få det bedre. Men du har nok rett i at jeg burde forsøke å ta frem min voksne side, det er bare vanskelig. Jeg tenker jeg skal ikke klage men jeg tenker jeg klarer ikke takke ja til behandling jeg ikke fortjener.

Anonymkode: f0259...a29

Jeg synes du skal starte med å fokusere på at DU skal si ja til behandling, DU skal forsøke å nyttiggjøre deg den - i motsetning til at du skal "tildeles" omtanke og omsorg fra andre for å kunne delta. Det er på en måte urimelig å legge dette ansvaret på andre, - det er rimelig at akkurat dette ansvaret skal du selv ta. Om du ikke klarer det umiddelbart, så sørg i det minste for å jobbe med dette som mål. 

Kanskje skal du nekte deg å gjenta "mantraet ditt" om at du ikke fortjener behandling. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (45 minutter siden):

Jeg synes du skal starte med å fokusere på at DU skal si ja til behandling, DU skal forsøke å nyttiggjøre deg den - i motsetning til at du skal "tildeles" omtanke og omsorg fra andre for å kunne delta. Det er på en måte urimelig å legge dette ansvaret på andre, - det er rimelig at akkurat dette ansvaret skal du selv ta. Om du ikke klarer det umiddelbart, så sørg i det minste for å jobbe med dette som mål. 

Kanskje skal du nekte deg å gjenta "mantraet ditt" om at du ikke fortjener behandling. 

Hvordan jobber jeg med det som mål da? Det er ikke så lett at jeg bare svisj kan endre måten jeg tenker på?

Anonymkode: f0259...a29

[frosken]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan jobber jeg med det som mål da? Det er ikke så lett at jeg bare svisj kan endre måten jeg tenker på?

Anonymkode: f0259...a29

To ting kan du umiddelbart gjøre:

1. "Arrestere" deg selv hver gang du begynner å kverne på temaet "fortjene behandling". Bare stopp tanken og si til deg selv at du - i samme grad som andre mennesker med en sykdom - i Norge har rett til medisinsk behandling

2. Forsøk å ta opp temaet med behandler, med fokus på hvordan du kan slutte med å la forestillingen om å fortjene behandling begrense deg. 

[AnonymBruker]

Ser du forskjellig på f.eks medisinsk behandling for psykisk sykdom, og medisinsk behandling for fysisk sykdom? Må du gjøre deg fortjent til hjelp for et brukket ben?

 

Hva med skolegang; måtte du gjøre deg fortjent til det?

 

Hva med lønn/trygd/sykepenger/AAP; har du mindre rett på noe av dette enn andre? Må du gjøre deg fortjent til det? 
 

Nå har helse tatt en avgjørelse for deg. Du sier det er enklere når andre tar avgjørelsen for deg. Benytt deg av det. De har bestemt at du skal være innlagt, og de bestemmer at du skal ha samtaler. Ikke tenk mer enn det akkurat nå. 
 

Og så bør du adressere dette med at du ikke ønsker å ta avgjørelser på egne vegne til behandler. Det bør være noe av det første dere snakker om. Det du gjør nå er å umyndiggjøre deg selv. Du ønsker at andre skal ta ansvar for deg og dine valg. Hvorfor? Du gjør deg selv avhengig av andre. Hvorfor? Sånn sett er det lett å trekke det videre til at du rett og slett er blitt avhengig av (tvangs)innleggelse fordi du synes det er behagelig å la andre bestemme. Det er ikke heldig. Hvordan tenker du at det hjelper deg? 

Anonymkode: 2bb38...add

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 time siden):

To ting kan du umiddelbart gjøre:

1. "Arrestere" deg selv hver gang du begynner å kverne på temaet "fortjene behandling". Bare stopp tanken og si til deg selv at du - i samme grad som andre mennesker med en sykdom - i Norge har rett til medisinsk behandling

2. Forsøk å ta opp temaet med behandler, med fokus på hvordan du kan slutte med å la forestillingen om å fortjene behandling begrense deg. 

1. Har prøvd det nå men klarer ikke det.

2. Tror ikke jeg tør å ta det opp med behandler. Kanskje de tenker feil at jeg tenker at jeg fortjener behandling.

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Ser du forskjellig på f.eks medisinsk behandling for psykisk sykdom, og medisinsk behandling for fysisk sykdom? Må du gjøre deg fortjent til hjelp for et brukket ben?

 

Hva med skolegang; måtte du gjøre deg fortjent til det?

 

Hva med lønn/trygd/sykepenger/AAP; har du mindre rett på noe av dette enn andre? Må du gjøre deg fortjent til det? 
 

Nå har helse tatt en avgjørelse for deg. Du sier det er enklere når andre tar avgjørelsen for deg. Benytt deg av det. De har bestemt at du skal være innlagt, og de bestemmer at du skal ha samtaler. Ikke tenk mer enn det akkurat nå. 
 

Og så bør du adressere dette med at du ikke ønsker å ta avgjørelser på egne vegne til behandler. Det bør være noe av det første dere snakker om. Det du gjør nå er å umyndiggjøre deg selv. Du ønsker at andre skal ta ansvar for deg og dine valg. Hvorfor? Du gjør deg selv avhengig av andre. Hvorfor? Sånn sett er det lett å trekke det videre til at du rett og slett er blitt avhengig av (tvangs)innleggelse fordi du synes det er behagelig å la andre bestemme. Det er ikke heldig. Hvordan tenker du at det hjelper deg? 

Anonymkode: 2bb38...add

Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om det du skriver skal jeg være helt ærlig. Tror ikke jeg er helt enig.

Anonymkode: f0259...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan jobber jeg med det som mål da? Det er ikke så lett at jeg bare svisj kan endre måten jeg tenker på?

Anonymkode: f0259...a29

Da jeg gikk på DPS for lenge siden, ble jeg satt  jeg i gruppebehandling og skulle jobbe med selvtillit. Jeg skulle gjøre øvelser og oppgaver for å få bedre selvtillit og selvfølelse. Problemet var bare at jeg ikke hadde avklart med meg selv at det var noe jeg hadde lov å ha. Oppgavene og gruppetimene fløy derfor langt over mitt.

Så da jeg begynte i individuell behandling for noen år siden, var det første målet jeg satt meg å finne ut i terapien om jeg fortjente behandling, eller om jeg kun fortjente å ha det vondt. Å skulle tenke eller tro på at jeg hadde noe som verdi var alt for heftig. Men jeg "fikk lov av meg selv" og undersøke om jeg hadde det. Da kunne jeg sette en strek under svaret en gang for alle liksom, når jeg hadde snudd alle steiner for å finne ut av det. Ha verdi, eller ikke ha verdi. Det var et stort nok spørsmål det. 

Se om du kan finne et mål for deg, et mål om noe DU vil finne ut av ved hjelp av helsevesenet. Det trenger ikke å være noe du opplever stort og urealistisk. Små steg. 

Anonymkode: 34dcd...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da jeg gikk på DPS for lenge siden, ble jeg satt  jeg i gruppebehandling og skulle jobbe med selvtillit. Jeg skulle gjøre øvelser og oppgaver for å få bedre selvtillit og selvfølelse. Problemet var bare at jeg ikke hadde avklart med meg selv at det var noe jeg hadde lov å ha. Oppgavene og gruppetimene fløy derfor langt over mitt.

Så da jeg begynte i individuell behandling for noen år siden, var det første målet jeg satt meg å finne ut i terapien om jeg fortjente behandling, eller om jeg kun fortjente å ha det vondt. Å skulle tenke eller tro på at jeg hadde noe som verdi var alt for heftig. Men jeg "fikk lov av meg selv" og undersøke om jeg hadde det. Da kunne jeg sette en strek under svaret en gang for alle liksom, når jeg hadde snudd alle steiner for å finne ut av det. Ha verdi, eller ikke ha verdi. Det var et stort nok spørsmål det. 

Se om du kan finne et mål for deg, et mål om noe DU vil finne ut av ved hjelp av helsevesenet. Det trenger ikke å være noe du opplever stort og urealistisk. Små steg. 

Anonymkode: 34dcd...8bf

Så du har du nå følelsen av å ha verdi? Det er isåfall veldig fint å høre! (Du er selvsagt verdifull🌸). Jeg strever med det samme. Kan kjenne litt på at jeg er verdifull når jeg jobber eller gjør husarbeid.

Anonymkode: 9552c...447

[frosken]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

1. Har prøvd det nå men klarer ikke det.

2. Tror ikke jeg tør å ta det opp med behandler. Kanskje de tenker feil at jeg tenker at jeg fortjener behandling.

Anonymkode: f0259...a29

Kom igjen da - du kan vel mobilisere litt mer moden tenkning enn dette?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Da jeg gikk på DPS for lenge siden, ble jeg satt  jeg i gruppebehandling og skulle jobbe med selvtillit. Jeg skulle gjøre øvelser og oppgaver for å få bedre selvtillit og selvfølelse. Problemet var bare at jeg ikke hadde avklart med meg selv at det var noe jeg hadde lov å ha. Oppgavene og gruppetimene fløy derfor langt over mitt.

Så da jeg begynte i individuell behandling for noen år siden, var det første målet jeg satt meg å finne ut i terapien om jeg fortjente behandling, eller om jeg kun fortjente å ha det vondt. Å skulle tenke eller tro på at jeg hadde noe som verdi var alt for heftig. Men jeg "fikk lov av meg selv" og undersøke om jeg hadde det. Da kunne jeg sette en strek under svaret en gang for alle liksom, når jeg hadde snudd alle steiner for å finne ut av det. Ha verdi, eller ikke ha verdi. Det var et stort nok spørsmål det. 

Se om du kan finne et mål for deg, et mål om noe DU vil finne ut av ved hjelp av helsevesenet. Det trenger ikke å være noe du opplever stort og urealistisk. Små steg. 

Anonymkode: 34dcd...8bf

Takk for at du deler. Jeg slapp se om jeg klarer å finne et mål.

frosken skrev (10 timer siden):

Kom igjen da - du kan vel mobilisere litt mer moden tenkning enn dette?

Hva er det med tenkningen min som er umoden? Ser ikke helt det. Der er sånn jeg virkelig tenker. Men kanskje jeg bare er umoden?

Anonymkode: f0259...a29

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg skjønner det ikke er så lett for andre å forstå men det gir veldig mening for meg.

Min behandler forventer logiske svar og gode argumenter på påstander som du har nevnt her. Å si at noe gir god mening for meg, er noe han kan forstå, men han hadde ikke godtatt et så grunnløst svar. 

Som: Hvorfor er det andre regler for deg enn andre? Hva konkret gjør at du ikke fortjener hjelp, når andre fortjener den? Hvorfor føles det vanskelig å selv be/spørre om hjelp, men lettere når du blir tilbudt?

Han hadde bedt om forklaring. Ikke ved å forvente et svar på stående fot, men gjennom å gå tett på. Jeg er i dag takknemlig for å ha en så pågående behandler.

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

1. Har prøvd det nå men klarer ikke det.

Og hvor stor innsats la du ned i forsøket? Hvor raskt forventer du virkelig å se endringer, etter å ha påvirket eget tankemønster gjennom et par 10-år?

 

Et slikt stort endringsarbeid trenger mer enn en knapp time på seg. Du bør forvente deg måneder med målrettet arbeid. Kanskje også år, siden du jobber mot deg selv (selvsaboterer).

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

2. Tror ikke jeg tør å ta det opp med behandler. Kanskje de tenker feil at jeg tenker at jeg fortjener behandling.

Det jeg har uthevet. Synes du det er en moden tanke?

Helsevesenet vurderer ikke etter fortjene vs. ikke fortjene, men om en har medisinske behov og rett til. De har heldigvis ingen moralsk vektskål de fyller på ene siden og behov for helsehjelp på andre siden.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (21 timer siden):

Min behandler forventer logiske svar og gode argumenter på påstander som du har nevnt her. Å si at noe gir god mening for meg, er noe han kan forstå, men han hadde ikke godtatt et så grunnløst svar. 

Som: Hvorfor er det andre regler for deg enn andre? Hva konkret gjør at du ikke fortjener hjelp, når andre fortjener den? Hvorfor føles det vanskelig å selv be/spørre om hjelp, men lettere når du blir tilbudt?

Han hadde bedt om forklaring. Ikke ved å forvente et svar på stående fot, men gjennom å gå tett på. Jeg er i dag takknemlig for å ha en så pågående behandler.

Og hvor stor innsats la du ned i forsøket? Hvor raskt forventer du virkelig å se endringer, etter å ha påvirket eget tankemønster gjennom et par 10-år?

 

Et slikt stort endringsarbeid trenger mer enn en knapp time på seg. Du bør forvente deg måneder med målrettet arbeid. Kanskje også år, siden du jobber mot deg selv (selvsaboterer).

Det jeg har uthevet. Synes du det er en moden tanke?

Helsevesenet vurderer ikke etter fortjene vs. ikke fortjene, men om en har medisinske behov og rett til. De har heldigvis ingen moralsk vektskål de fyller på ene siden og behov for helsehjelp på andre siden.

Jeg forstår. Det er gode spørsmål som jeg ikke helt har svaret på.

Jeg skjønner jeg må gi det mer tid det er bare vanskelig og jeg vet ikke helt hvordan heller?

Nei, det er vel ikke en moden tanke.

Skjønner. Behandler sa noe lignende til meg for noen dager siden (at for de er det ikke en emosjonell vurdering).

Anonymkode: f0259...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg forstår. Det er gode spørsmål som jeg ikke helt har svaret på.

Jeg skjønner jeg må gi det mer tid det er bare vanskelig og jeg vet ikke helt hvordan heller?

Nei, det er vel ikke en moden tanke.

Skjønner. Behandler sa noe lignende til meg for noen dager siden (at for de er det ikke en emosjonell vurdering).

Anonymkode: f0259...a29

Det spiller egentlig liten rolle om det er en moden tanke eller ei. De kroppslige og emosjonelle reaksjonene hører dårlig på fornuft, og trenger ikke skammes. Det viktigste er at du er i behandling, så du kan "modnes". 

Jeg leste en historie på instagram i går om noen barn som gikk i gruppeterapi hos Alternativ til vold. De trodde ikke på at det ikke var deres skyld at foreldrene var voldelige. Men kanskje de kunne tro på det hvis kongen sa det. De sendte brev til kongen, kongen inviterte dem på audiens, og fortalte dem at det ikke var deres skyld. 

Jeg vet ikke hvorfor du føler at du ikke fortjener behandling, men ofte har vi jo noen opplevelser i bagasjen som har formet det synet vi har. Det synet kan avlæres, og nye opplevelser kan erfares og kjennes på kroppen. Det må bare ta den tiden det tar. I mellomtiden kan du holde fast i at du skal jobbe for å gjøre gode valg for deg selv, til tross for at du ikke tror du fortjener det. For det er et valg du har. 

 

 

Anonymkode: 34dcd...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det spiller egentlig liten rolle om det er en moden tanke eller ei. De kroppslige og emosjonelle reaksjonene hører dårlig på fornuft, og trenger ikke skammes. Det viktigste er at du er i behandling, så du kan "modnes". 

Jeg leste en historie på instagram i går om noen barn som gikk i gruppeterapi hos Alternativ til vold. De trodde ikke på at det ikke var deres skyld at foreldrene var voldelige. Men kanskje de kunne tro på det hvis kongen sa det. De sendte brev til kongen, kongen inviterte dem på audiens, og fortalte dem at det ikke var deres skyld. 

Jeg vet ikke hvorfor du føler at du ikke fortjener behandling, men ofte har vi jo noen opplevelser i bagasjen som har formet det synet vi har. Det synet kan avlæres, og nye opplevelser kan erfares og kjennes på kroppen. Det må bare ta den tiden det tar. I mellomtiden kan du holde fast i at du skal jobbe for å gjøre gode valg for deg selv, til tross for at du ikke tror du fortjener det. For det er et valg du har. 

 

 

Anonymkode: 34dcd...8bf

Ja, jeg håper jeg kan det.

Det var en fin historie.

Det er et godt poeng. Det er bare litt vanskelig å ta gode valg for meg selv for jeg føler at jeg ikke fortjener noe godt.

Anonymkode: f0259...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, jeg håper jeg kan det.

Det var en fin historie.

Det er et godt poeng. Det er bare litt vanskelig å ta gode valg for meg selv for jeg føler at jeg ikke fortjener noe godt.

Anonymkode: f0259...a29

Du trenger ikke føle at du fortjener det. Du kan prøve å gjøre det likevel. Litt om gangen. Det gjør vondt og kjennes feil, men det greier du å stå i 💪

Anonymkode: 34dcd...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du trenger ikke føle at du fortjener det. Du kan prøve å gjøre det likevel. Litt om gangen. Det gjør vondt og kjennes feil, men det greier du å stå i 💪

Anonymkode: 34dcd...8bf

Takk for at du sier det jeg skal prøve.

Anonymkode: f0259...a29

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer på en ting til. Behandler har sagt til meg at de har et tynt grunnlag for å fortsette å ha meg på tvang fordi de må ha en behandling å tilby og det har det ikke (siden jeg ikke er psykotisk kan de ikke gi antipsykotika på tvang). Betyr det at de ikke kan holde meg på tvang lenger enn observasjonstiden på 10 dager? Eller hvordan er reglene?

Anonymkode: f0259...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bare lurer på en ting til. Behandler har sagt til meg at de har et tynt grunnlag for å fortsette å ha meg på tvang fordi de må ha en behandling å tilby og det har det ikke (siden jeg ikke er psykotisk kan de ikke gi antipsykotika på tvang). Betyr det at de ikke kan holde meg på tvang lenger enn observasjonstiden på 10 dager? Eller hvordan er reglene?

Anonymkode: f0259...a29

Dette kan du spørre behandlerne om.. 

Anonymkode: 8134c...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Dette kan du spørre behandlerne om.. 

Anonymkode: 8134c...66d

De er ikke på jobb nå og jeg tør uansett ikke.

Anonymkode: f0259...a29

[frosken]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg bare lurer på en ting til. Behandler har sagt til meg at de har et tynt grunnlag for å fortsette å ha meg på tvang fordi de må ha en behandling å tilby og det har det ikke (siden jeg ikke er psykotisk kan de ikke gi antipsykotika på tvang). Betyr det at de ikke kan holde meg på tvang lenger enn observasjonstiden på 10 dager? Eller hvordan er reglene?

Anonymkode: f0259...a29

Sannsynligvis forlenges ikke tvangen. Det er på tide at du tar ansvar selv for om du vil være innlagt eller ikke. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (11 timer siden):

Sannsynligvis forlenges ikke tvangen. Det er på tide at du tar ansvar selv for om du vil være innlagt eller ikke. 

Skjønner. Det er vanskelig (umulig) for meg å ta et annet valg enn utskrivelse. Men sånn er det.

Anonymkode: f0259...a29