Schizofreni???

[Gjest småbekymret]

Hei.

Jeg er en gutt på 16 år som har ei jevnaldrende kjæreste jeg er veldig, veldig glad i. Vi har vært sammen i ganske lang tid nå.

Fikk nettopp vite at bestefaren hennes på morssiden har schizofreni, noe som bekymrer meg. Moren til kjæresten min har sagt at det er arvelig, og at det ofte hopper over to ledd. Stemmer dette? Er det noen stor sjanse for at kjæresten min kan få schizofreni? Bør jeg bekymre meg?

Og la oss si at sykdommen er i ferd med å bryte ut - hvordan kan jeg se dette? Kjæresten min sier at hun ofte er litt mistroisk til folk, for eksempel hvis folk er hyggelige mot henne føler hun ofte at det egentlig er uekte (dette skrev hun i en mail til meg ,samtidig som hun nevnte det med at bestefaren hadde schizofreni). Kan dette tyde på schizofreni?

Hva bør jeg gjøres hvis sykdommen er i ferd med å bryte ut?

Kanskje enda viktigere: er det noe som helst som kan gjøres for å forhindre at schizofreni bryter ut?

Er klar over at det ikke lar seg gjøre å stille en diagnose her på nettet, men ønsker meg litt mer informasjon om dette.

På forhånd takk for svar.

[norun]

Hei –

Jeg synes ikke du skal bekymre deg så veldig – sjansen er 95-96% for at kjæresten din IKKE kommer til å utvikle schizofreni. Bare vær glad i henne, vis respekt, tålmodighet, ømhet og kjærlighet – akkurat slik det er viktig å være i et hvilket som helst kjærlighetsforhold og vennskap.

At din kjære ikke stoler helt på at folk er ærlige mot henne, er nok mer fordi hun er litt usikker på seg selv. Sannsynligheten for at hun er schizofren er liten! Vi jenter har lett for å føle oss utilstrekkelige og tvile på at komplimenter vi får er ærlig ment. Hvis noen sier vi har et pent smil, må vi ofte presisere at "nei, nei – når jeg smiler synes det jo at tennene mine er så skjeve." Vi besvarer ofte et kompliment med å si noe negativt om oss selv i stedet for å takke. En kan selvsagt spørre seg om dårlig selvtillit er spesielt sunt, men det er i alle fall ikke det samme som schizofreni.

Derfor tror jeg du skal ta det med ro. Være glad i henne for den hun er, fortelle henne at hun er verdifull, hjelpe henne til å tro på komplimentene hun får. Men det er minst like viktig at dere er likeverdige – pass på at hun får være litt selvstendig, ikke unngå å diskutere eller argumentere mot henne fordi du tror hun kan bli schizofren av det. Det vil hun ikke bli.

Uansett – du virker reflektert og moden ut fra innlegget ditt. Jeg tror du kommer til å takle dette fint. Du kan søke litt på internett eller på biblioteket etter svar, så vil du nok snart se at din kjære neppe har sykdommen. Og skulle det allikevel skje noe du mener kan tyde på noe alvorlig, er det viktigste du kan gjøre å skaffe hjelp tidligst mulig. Da har hun – uansett hva problemet måtte være – større sjanse for å bli frisk.

Har lagt ved noe informasjon du kanskje kan dra nytte av. Dette er ting jeg har funnet ut hovedsakelig for min egen del. Jeg har selv en far som er schizofren. Det er veldig mye dere kan finne på internett – for eksempel er www.google.com et godt søkeverktøy der du kan finne både norske og utenlandske sider. Kanskje dere skal prøve å finne ut litt om dette sammen? Det virker som om kjæresten din også er litt usikker på ting ved sykdommen. Kanskje hun kan bli sikrere på at hun er frisk ved å lære mest mulig om sykdommen?

Du kan jo prate med henne om det også – hun er sikkert litt redd for at hun kanskje kan få sykdommen etter hvert. Siden hun har nevnt dette for deg. Det – og kanskje hun tester forholdet deres litt også…

Lykke til!

SCHIZOFRENI

Man kan si at schizofreni betyr at man er spesielt sårbar for påkjenningene livet gir. Hvordan sykdommen utvikler seg, varierer fra person til person. Bare noen få blir svært dårlige, men det er dem man gjerne forbinder med sykdommen. Andre igjen kan leve et nesten normalt liv.

Schizofreni rammer oftest personer mellom 18-28 år. Kvinner får gjerne sykdommen 5-10 år senere enn menn, men den er like vanlig hos begge kjønn. I Norge får ca 300 personer diagnosen schizofreni hvert år. Til sammen har cirka 15.000 nordmenn schizofreni.

Symptomene på schizofreni synes å variere fra person til person. Vi vet ikke sikkert hva schizofreni skyldes, derfor er det vanskelig å si hva som kan øke risikoen. Mye tyder på at mennesker som er spesielt følsomme, sky og innesluttet, kan få utløst schizofreni ved store psykiske påkjenninger.

FOREKOMST

Sannsynligheten for å utvikle schizofreni når man har en besteforelder med sykdommen er ca. 4%. Det er en liten økning i risiko i forhold til for befolkningen generelt. Schizofreni er den vanligste av de alvorlige psykiske lidelsene, og rammer ca 1 av 100 personer (1%) på verdensbasis. For meg, som har en far med schizofreni, er risikoen økt til ca 13%. Risikoen øker jo nærmere beslektet en er og jo flere i familien som har sykdommen. Har man for eksempel to foreldre med schizofreni eller en enegget tvilling med lidelsen er sannsynligheten for å få sykdommen økt til 40-50%.

Det er viktig å se at det ikke er noe som heter 100% sjanse for å få sykdommen ut ifra ens familie. Det betyr at det ikke er bare arv som har betydning. Kjæresten din har litt økt risiko fordi hun har sykdommen i familien, men det betyr _ikke_ at hun kommer til å få sykdommen.

Dere har sikkert hatt litt om arv og miljø på skolen? Vel – det ser ut til at man arver en disposisjon eller et anlegg for schizofreni. Det betyr at man arver en økt sjanse til å få sykdommen. Men det er ikke bare genene våre, de delene vi får fra foreldrene våre, som har betydning. Miljøet er viktig, det er sannsynligvis en slags utløsende faktor eller en trigger. Noe mer en gener må til for å få sykdommen. Helt hva dette "noe" er vet man ikke sikkert, men man tror at for eksempel en infeksjon, fødselskomplikasjoner, fødselstidspunkt eller oppvekstforhold kan ha betydning. Det finnes ikke holdepunkter for at noen er forutbestemte til å bli psykotiske, men med feilt type stress på feil tidspunkt kan symptomene utvikle seg.

DIAGNOSE

For å stille diagnosen schizofreni, må den det gjelder i en periode har sett syner, hørt stemmer, hatt vrangforestillinger eller tankeforstyrrelser. I tillegg må det ha skjedd en forandring slik at han/hun klarer seg dårligere i forhold til skole, yrke, personlig hygiene og medmennesker. Han/hun trekker seg gjerne tilbake og virker litt særegen. Sykdommen må ha vart mer enn seks måneder.

TIDLIGE TEGN

· Markert sosial isolasjon eller tilbaketrekning

· Markert svikt i sosiale roller

· Markert underlig atferd (samler på søppel, hamstrer mat, snakker med seg selv offentlig e.l.)

· Markert svikt i personlig hygiene

· Uvanlig eller nedsatt følelsereaksjon

· Vag eller omstendelig tale, eller markert reduksjon av talen

· Underlige trosoppfatninger eller magisk tenkning som influerer på atferden og som ikke er i tråd med de kulturelle normer, som for eksempel overtro, tro på "clair-voyance", telepati, oppleveles av å ha en "sjette sans" eller "at andre kan føle hva jeg føler" eller selvhenføring

· Uvanlige sansefornemmelser, for eksempel gjentatte illusjoner, eller at man føler at en kraft eller person som ikke er tilstede, er tilstede

· Markert mangel på initiativ, interesse eller energi

Husk at en del av disse måtene å oppføre seg på kan oppstå som normale, kortvarige reaksjoner på stressende hendelser eller problemer som for eksempel brudd på et nært forhold, familiekriser, stryk til eksamen, dødsfall, sykdom m.m.

SENERE TEGN:

Hvis oppførselen er vedvarende og oppleves vanskelig og belastende for omgivelsene, kan du søke hjelp og råd hos lege eller rådgiver i skolen.

Noen typer oppførsel kan være helt uvanlig for personen det gjelder, og kan ha alvorlig innvirkning på omgivelsene. Det kan innebære at personen for eksempel:

· trekker seg helt tilbake fra familie, venner og arbeidskolleger

· redd for å forlate huset

· sove dårlig/uregelmessig og spiser lite

· ekstremt opptatt med et spesielt tema, f.eks. døden, politikk, religion

· forsømmer ansvar eller personlig framtreden/hygiene

· oppnår dårligere resultat på skole eller jobb

· problemer med å konsentrere seg, følge med i samtaler eller huske ting

· snakker om eller skriver ting som ikke gir noen mening

· får panikk, er ekstremt engstelig eller merkbart deprimert, eller har selvmordstanker

· mister variasjon i humøret – er "likegyldig". Gir dårlig/uventet uttrykk for følelser

· markerte svingninger i humøret, for eksempel fra stille til oppstemt eller opprørt

· upassende følelsesreaksjoner, fniser eller ler høylydt når en hører triste nyheter

· hører stemmer som ingen andre kan høre

· tror, uten grunn, at andre lager komplott mot, spionerer på eller følger etter en, og har ekstrem redsel for, eller sinne mot disse personene

· tror at en blir skadet, eller påvirket til å gjøre ting mot ens vilje, av fjernsyn, radio, romvesen, djevelen etc

· tror at en har spesielle evner, for eksempel at en er en viktig religiøs leder, politiker eller vitenskapsmann

· tror at ens tanker blir påvirket eller at en kan påvirke tankene til andre

· bruker unormalt mye penger

Slik oppførsel er tydelige tegn på at noe er galt og at vedkommende må undersøkes, spesielt hvis oppførselen har vart noen uker. Det kan være tegn på at en alvorlig psykisk forstyrrelse er under utvikling, og det er da svært viktig å komme i gang med behandlingen så raskt som mulig.

BEHANDLING

Sykdommen kan holdes i sjakk med medisiner i dårliger perioder og samtaler med psykiater/psykolog. Rolige og trygge omgivelser er også viktig, sammen med å få være med på aktiviteter. Når man først har hatt schizofrene reaksjoner, kan de lett komme tilbake igjen når en møter påkjenninger. Da er det viktig at en oppsøker hjelp raskt, slik at reaksjonene kan stoppes med samtaler og medisiner før en kommer inn i vonde sirkler.

PROGNOSE

15-20% av pasientene har kun én psykotisk episode i løpet av livet, og får heller aldri nye symptomer igjen. Ved tidlig hjelp kan kanskje opptil 20-30% klare seg uten innleggelse. Rundt 10% fortsetter allikevel å ha symptomer etter første utbrudd, til tross for behandling. Mange med førstegangspsykoser tror at det er slik de skal ha det for resten av livet, men det er slett ikke tilfelle. Ny behandling bedrer mulighetene for å komme tilbake til en normal tilværelse.

Jo tidligere lidelsen oppdages og behandles, desto bedre er sjansene for å unngå tilbakefall. Behandlingen som man har tilgjengelig i dag er dessuten mye bedre enn den din kjærestes bestefar kanskje fikk – dette bedrer sjansene for vellykkethet ytterligere.

HVA KAN DU GJØRE?

Det er viktig å huske på at ingen er "ansvarlige" for lidelsen. Dersom noen du er glad i skulle få psykiske lidelser er det ikke opp til deg å stå ansvarlig for sykdommen. Man spør seg alltid hva en kan ha gjort galt om så skjer, men det er faktiswk sånn at visse ting i livet har vi ikke kontroll over.

Noen gode råd kan være:

- Prøv å reagere normalt

- Vis om mulig den gjelder støtte og oppmuntring i den vanskelige perioden

- Prøv å få vedkommende til å søke hjelp

- Prat med noen du/dere stoler på – familie, venner, psykolog, lege, skolepsykolog… FÅ HJELP!

- Sørg for at du får den hjelpen du trenger; det er veldig vanskelig å se noen en er glad i ha det vondt, man føler seg kanskje maktesløs og skyldig. Ta vare på deg selv oppe i det hele.

[Gjest ikke så bekymret lenger]

Hei –

Jeg synes ikke du skal bekymre deg så veldig – sjansen er 95-96% for at kjæresten din IKKE kommer til å utvikle schizofreni. Bare vær glad i henne, vis respekt, tålmodighet, ømhet og kjærlighet – akkurat slik det er viktig å være i et hvilket som helst kjærlighetsforhold og vennskap.

At din kjære ikke stoler helt på at folk er ærlige mot henne, er nok mer fordi hun er litt usikker på seg selv. Sannsynligheten for at hun er schizofren er liten! Vi jenter har lett for å føle oss utilstrekkelige og tvile på at komplimenter vi får er ærlig ment. Hvis noen sier vi har et pent smil, må vi ofte presisere at "nei, nei – når jeg smiler synes det jo at tennene mine er så skjeve." Vi besvarer ofte et kompliment med å si noe negativt om oss selv i stedet for å takke. En kan selvsagt spørre seg om dårlig selvtillit er spesielt sunt, men det er i alle fall ikke det samme som schizofreni.

Derfor tror jeg du skal ta det med ro. Være glad i henne for den hun er, fortelle henne at hun er verdifull, hjelpe henne til å tro på komplimentene hun får. Men det er minst like viktig at dere er likeverdige – pass på at hun får være litt selvstendig, ikke unngå å diskutere eller argumentere mot henne fordi du tror hun kan bli schizofren av det. Det vil hun ikke bli.

Uansett – du virker reflektert og moden ut fra innlegget ditt. Jeg tror du kommer til å takle dette fint. Du kan søke litt på internett eller på biblioteket etter svar, så vil du nok snart se at din kjære neppe har sykdommen. Og skulle det allikevel skje noe du mener kan tyde på noe alvorlig, er det viktigste du kan gjøre å skaffe hjelp tidligst mulig. Da har hun – uansett hva problemet måtte være – større sjanse for å bli frisk.

Har lagt ved noe informasjon du kanskje kan dra nytte av. Dette er ting jeg har funnet ut hovedsakelig for min egen del. Jeg har selv en far som er schizofren. Det er veldig mye dere kan finne på internett – for eksempel er www.google.com et godt søkeverktøy der du kan finne både norske og utenlandske sider. Kanskje dere skal prøve å finne ut litt om dette sammen? Det virker som om kjæresten din også er litt usikker på ting ved sykdommen. Kanskje hun kan bli sikrere på at hun er frisk ved å lære mest mulig om sykdommen?

Du kan jo prate med henne om det også – hun er sikkert litt redd for at hun kanskje kan få sykdommen etter hvert. Siden hun har nevnt dette for deg. Det – og kanskje hun tester forholdet deres litt også…

Lykke til!

SCHIZOFRENI

Man kan si at schizofreni betyr at man er spesielt sårbar for påkjenningene livet gir. Hvordan sykdommen utvikler seg, varierer fra person til person. Bare noen få blir svært dårlige, men det er dem man gjerne forbinder med sykdommen. Andre igjen kan leve et nesten normalt liv.

Schizofreni rammer oftest personer mellom 18-28 år. Kvinner får gjerne sykdommen 5-10 år senere enn menn, men den er like vanlig hos begge kjønn. I Norge får ca 300 personer diagnosen schizofreni hvert år. Til sammen har cirka 15.000 nordmenn schizofreni.

Symptomene på schizofreni synes å variere fra person til person. Vi vet ikke sikkert hva schizofreni skyldes, derfor er det vanskelig å si hva som kan øke risikoen. Mye tyder på at mennesker som er spesielt følsomme, sky og innesluttet, kan få utløst schizofreni ved store psykiske påkjenninger.

FOREKOMST

Sannsynligheten for å utvikle schizofreni når man har en besteforelder med sykdommen er ca. 4%. Det er en liten økning i risiko i forhold til for befolkningen generelt. Schizofreni er den vanligste av de alvorlige psykiske lidelsene, og rammer ca 1 av 100 personer (1%) på verdensbasis. For meg, som har en far med schizofreni, er risikoen økt til ca 13%. Risikoen øker jo nærmere beslektet en er og jo flere i familien som har sykdommen. Har man for eksempel to foreldre med schizofreni eller en enegget tvilling med lidelsen er sannsynligheten for å få sykdommen økt til 40-50%.

Det er viktig å se at det ikke er noe som heter 100% sjanse for å få sykdommen ut ifra ens familie. Det betyr at det ikke er bare arv som har betydning. Kjæresten din har litt økt risiko fordi hun har sykdommen i familien, men det betyr _ikke_ at hun kommer til å få sykdommen.

Dere har sikkert hatt litt om arv og miljø på skolen? Vel – det ser ut til at man arver en disposisjon eller et anlegg for schizofreni. Det betyr at man arver en økt sjanse til å få sykdommen. Men det er ikke bare genene våre, de delene vi får fra foreldrene våre, som har betydning. Miljøet er viktig, det er sannsynligvis en slags utløsende faktor eller en trigger. Noe mer en gener må til for å få sykdommen. Helt hva dette "noe" er vet man ikke sikkert, men man tror at for eksempel en infeksjon, fødselskomplikasjoner, fødselstidspunkt eller oppvekstforhold kan ha betydning. Det finnes ikke holdepunkter for at noen er forutbestemte til å bli psykotiske, men med feilt type stress på feil tidspunkt kan symptomene utvikle seg.

DIAGNOSE

For å stille diagnosen schizofreni, må den det gjelder i en periode har sett syner, hørt stemmer, hatt vrangforestillinger eller tankeforstyrrelser. I tillegg må det ha skjedd en forandring slik at han/hun klarer seg dårligere i forhold til skole, yrke, personlig hygiene og medmennesker. Han/hun trekker seg gjerne tilbake og virker litt særegen. Sykdommen må ha vart mer enn seks måneder.

TIDLIGE TEGN

· Markert sosial isolasjon eller tilbaketrekning

· Markert svikt i sosiale roller

· Markert underlig atferd (samler på søppel, hamstrer mat, snakker med seg selv offentlig e.l.)

· Markert svikt i personlig hygiene

· Uvanlig eller nedsatt følelsereaksjon

· Vag eller omstendelig tale, eller markert reduksjon av talen

· Underlige trosoppfatninger eller magisk tenkning som influerer på atferden og som ikke er i tråd med de kulturelle normer, som for eksempel overtro, tro på "clair-voyance", telepati, oppleveles av å ha en "sjette sans" eller "at andre kan føle hva jeg føler" eller selvhenføring

· Uvanlige sansefornemmelser, for eksempel gjentatte illusjoner, eller at man føler at en kraft eller person som ikke er tilstede, er tilstede

· Markert mangel på initiativ, interesse eller energi

Husk at en del av disse måtene å oppføre seg på kan oppstå som normale, kortvarige reaksjoner på stressende hendelser eller problemer som for eksempel brudd på et nært forhold, familiekriser, stryk til eksamen, dødsfall, sykdom m.m.

SENERE TEGN:

Hvis oppførselen er vedvarende og oppleves vanskelig og belastende for omgivelsene, kan du søke hjelp og råd hos lege eller rådgiver i skolen.

Noen typer oppførsel kan være helt uvanlig for personen det gjelder, og kan ha alvorlig innvirkning på omgivelsene. Det kan innebære at personen for eksempel:

· trekker seg helt tilbake fra familie, venner og arbeidskolleger

· redd for å forlate huset

· sove dårlig/uregelmessig og spiser lite

· ekstremt opptatt med et spesielt tema, f.eks. døden, politikk, religion

· forsømmer ansvar eller personlig framtreden/hygiene

· oppnår dårligere resultat på skole eller jobb

· problemer med å konsentrere seg, følge med i samtaler eller huske ting

· snakker om eller skriver ting som ikke gir noen mening

· får panikk, er ekstremt engstelig eller merkbart deprimert, eller har selvmordstanker

· mister variasjon i humøret – er "likegyldig". Gir dårlig/uventet uttrykk for følelser

· markerte svingninger i humøret, for eksempel fra stille til oppstemt eller opprørt

· upassende følelsesreaksjoner, fniser eller ler høylydt når en hører triste nyheter

· hører stemmer som ingen andre kan høre

· tror, uten grunn, at andre lager komplott mot, spionerer på eller følger etter en, og har ekstrem redsel for, eller sinne mot disse personene

· tror at en blir skadet, eller påvirket til å gjøre ting mot ens vilje, av fjernsyn, radio, romvesen, djevelen etc

· tror at en har spesielle evner, for eksempel at en er en viktig religiøs leder, politiker eller vitenskapsmann

· tror at ens tanker blir påvirket eller at en kan påvirke tankene til andre

· bruker unormalt mye penger

Slik oppførsel er tydelige tegn på at noe er galt og at vedkommende må undersøkes, spesielt hvis oppførselen har vart noen uker. Det kan være tegn på at en alvorlig psykisk forstyrrelse er under utvikling, og det er da svært viktig å komme i gang med behandlingen så raskt som mulig.

BEHANDLING

Sykdommen kan holdes i sjakk med medisiner i dårliger perioder og samtaler med psykiater/psykolog. Rolige og trygge omgivelser er også viktig, sammen med å få være med på aktiviteter. Når man først har hatt schizofrene reaksjoner, kan de lett komme tilbake igjen når en møter påkjenninger. Da er det viktig at en oppsøker hjelp raskt, slik at reaksjonene kan stoppes med samtaler og medisiner før en kommer inn i vonde sirkler.

PROGNOSE

15-20% av pasientene har kun én psykotisk episode i løpet av livet, og får heller aldri nye symptomer igjen. Ved tidlig hjelp kan kanskje opptil 20-30% klare seg uten innleggelse. Rundt 10% fortsetter allikevel å ha symptomer etter første utbrudd, til tross for behandling. Mange med førstegangspsykoser tror at det er slik de skal ha det for resten av livet, men det er slett ikke tilfelle. Ny behandling bedrer mulighetene for å komme tilbake til en normal tilværelse.

Jo tidligere lidelsen oppdages og behandles, desto bedre er sjansene for å unngå tilbakefall. Behandlingen som man har tilgjengelig i dag er dessuten mye bedre enn den din kjærestes bestefar kanskje fikk – dette bedrer sjansene for vellykkethet ytterligere.

HVA KAN DU GJØRE?

Det er viktig å huske på at ingen er "ansvarlige" for lidelsen. Dersom noen du er glad i skulle få psykiske lidelser er det ikke opp til deg å stå ansvarlig for sykdommen. Man spør seg alltid hva en kan ha gjort galt om så skjer, men det er faktiswk sånn at visse ting i livet har vi ikke kontroll over.

Noen gode råd kan være:

- Prøv å reagere normalt

- Vis om mulig den gjelder støtte og oppmuntring i den vanskelige perioden

- Prøv å få vedkommende til å søke hjelp

- Prat med noen du/dere stoler på – familie, venner, psykolog, lege, skolepsykolog… FÅ HJELP!

- Sørg for at du får den hjelpen du trenger; det er veldig vanskelig å se noen en er glad i ha det vondt, man føler seg kanskje maktesløs og skyldig. Ta vare på deg selv oppe i det hele.

Takk for et veldig informativt og opplysende innlegg! Er veldig beroligende å lese litt fakta om ting, og ikke bare lage skrekkscenarier inni hodet sitt. Godt å slippe å bekymre seg også. Igjen: takk for at du tok deg tid til å svare.

[Gjest ikke så bekymret lenger]

Hei –

Jeg synes ikke du skal bekymre deg så veldig – sjansen er 95-96% for at kjæresten din IKKE kommer til å utvikle schizofreni. Bare vær glad i henne, vis respekt, tålmodighet, ømhet og kjærlighet – akkurat slik det er viktig å være i et hvilket som helst kjærlighetsforhold og vennskap.

At din kjære ikke stoler helt på at folk er ærlige mot henne, er nok mer fordi hun er litt usikker på seg selv. Sannsynligheten for at hun er schizofren er liten! Vi jenter har lett for å føle oss utilstrekkelige og tvile på at komplimenter vi får er ærlig ment. Hvis noen sier vi har et pent smil, må vi ofte presisere at "nei, nei – når jeg smiler synes det jo at tennene mine er så skjeve." Vi besvarer ofte et kompliment med å si noe negativt om oss selv i stedet for å takke. En kan selvsagt spørre seg om dårlig selvtillit er spesielt sunt, men det er i alle fall ikke det samme som schizofreni.

Derfor tror jeg du skal ta det med ro. Være glad i henne for den hun er, fortelle henne at hun er verdifull, hjelpe henne til å tro på komplimentene hun får. Men det er minst like viktig at dere er likeverdige – pass på at hun får være litt selvstendig, ikke unngå å diskutere eller argumentere mot henne fordi du tror hun kan bli schizofren av det. Det vil hun ikke bli.

Uansett – du virker reflektert og moden ut fra innlegget ditt. Jeg tror du kommer til å takle dette fint. Du kan søke litt på internett eller på biblioteket etter svar, så vil du nok snart se at din kjære neppe har sykdommen. Og skulle det allikevel skje noe du mener kan tyde på noe alvorlig, er det viktigste du kan gjøre å skaffe hjelp tidligst mulig. Da har hun – uansett hva problemet måtte være – større sjanse for å bli frisk.

Har lagt ved noe informasjon du kanskje kan dra nytte av. Dette er ting jeg har funnet ut hovedsakelig for min egen del. Jeg har selv en far som er schizofren. Det er veldig mye dere kan finne på internett – for eksempel er www.google.com et godt søkeverktøy der du kan finne både norske og utenlandske sider. Kanskje dere skal prøve å finne ut litt om dette sammen? Det virker som om kjæresten din også er litt usikker på ting ved sykdommen. Kanskje hun kan bli sikrere på at hun er frisk ved å lære mest mulig om sykdommen?

Du kan jo prate med henne om det også – hun er sikkert litt redd for at hun kanskje kan få sykdommen etter hvert. Siden hun har nevnt dette for deg. Det – og kanskje hun tester forholdet deres litt også…

Lykke til!

SCHIZOFRENI

Man kan si at schizofreni betyr at man er spesielt sårbar for påkjenningene livet gir. Hvordan sykdommen utvikler seg, varierer fra person til person. Bare noen få blir svært dårlige, men det er dem man gjerne forbinder med sykdommen. Andre igjen kan leve et nesten normalt liv.

Schizofreni rammer oftest personer mellom 18-28 år. Kvinner får gjerne sykdommen 5-10 år senere enn menn, men den er like vanlig hos begge kjønn. I Norge får ca 300 personer diagnosen schizofreni hvert år. Til sammen har cirka 15.000 nordmenn schizofreni.

Symptomene på schizofreni synes å variere fra person til person. Vi vet ikke sikkert hva schizofreni skyldes, derfor er det vanskelig å si hva som kan øke risikoen. Mye tyder på at mennesker som er spesielt følsomme, sky og innesluttet, kan få utløst schizofreni ved store psykiske påkjenninger.

FOREKOMST

Sannsynligheten for å utvikle schizofreni når man har en besteforelder med sykdommen er ca. 4%. Det er en liten økning i risiko i forhold til for befolkningen generelt. Schizofreni er den vanligste av de alvorlige psykiske lidelsene, og rammer ca 1 av 100 personer (1%) på verdensbasis. For meg, som har en far med schizofreni, er risikoen økt til ca 13%. Risikoen øker jo nærmere beslektet en er og jo flere i familien som har sykdommen. Har man for eksempel to foreldre med schizofreni eller en enegget tvilling med lidelsen er sannsynligheten for å få sykdommen økt til 40-50%.

Det er viktig å se at det ikke er noe som heter 100% sjanse for å få sykdommen ut ifra ens familie. Det betyr at det ikke er bare arv som har betydning. Kjæresten din har litt økt risiko fordi hun har sykdommen i familien, men det betyr _ikke_ at hun kommer til å få sykdommen.

Dere har sikkert hatt litt om arv og miljø på skolen? Vel – det ser ut til at man arver en disposisjon eller et anlegg for schizofreni. Det betyr at man arver en økt sjanse til å få sykdommen. Men det er ikke bare genene våre, de delene vi får fra foreldrene våre, som har betydning. Miljøet er viktig, det er sannsynligvis en slags utløsende faktor eller en trigger. Noe mer en gener må til for å få sykdommen. Helt hva dette "noe" er vet man ikke sikkert, men man tror at for eksempel en infeksjon, fødselskomplikasjoner, fødselstidspunkt eller oppvekstforhold kan ha betydning. Det finnes ikke holdepunkter for at noen er forutbestemte til å bli psykotiske, men med feilt type stress på feil tidspunkt kan symptomene utvikle seg.

DIAGNOSE

For å stille diagnosen schizofreni, må den det gjelder i en periode har sett syner, hørt stemmer, hatt vrangforestillinger eller tankeforstyrrelser. I tillegg må det ha skjedd en forandring slik at han/hun klarer seg dårligere i forhold til skole, yrke, personlig hygiene og medmennesker. Han/hun trekker seg gjerne tilbake og virker litt særegen. Sykdommen må ha vart mer enn seks måneder.

TIDLIGE TEGN

· Markert sosial isolasjon eller tilbaketrekning

· Markert svikt i sosiale roller

· Markert underlig atferd (samler på søppel, hamstrer mat, snakker med seg selv offentlig e.l.)

· Markert svikt i personlig hygiene

· Uvanlig eller nedsatt følelsereaksjon

· Vag eller omstendelig tale, eller markert reduksjon av talen

· Underlige trosoppfatninger eller magisk tenkning som influerer på atferden og som ikke er i tråd med de kulturelle normer, som for eksempel overtro, tro på "clair-voyance", telepati, oppleveles av å ha en "sjette sans" eller "at andre kan føle hva jeg føler" eller selvhenføring

· Uvanlige sansefornemmelser, for eksempel gjentatte illusjoner, eller at man føler at en kraft eller person som ikke er tilstede, er tilstede

· Markert mangel på initiativ, interesse eller energi

Husk at en del av disse måtene å oppføre seg på kan oppstå som normale, kortvarige reaksjoner på stressende hendelser eller problemer som for eksempel brudd på et nært forhold, familiekriser, stryk til eksamen, dødsfall, sykdom m.m.

SENERE TEGN:

Hvis oppførselen er vedvarende og oppleves vanskelig og belastende for omgivelsene, kan du søke hjelp og råd hos lege eller rådgiver i skolen.

Noen typer oppførsel kan være helt uvanlig for personen det gjelder, og kan ha alvorlig innvirkning på omgivelsene. Det kan innebære at personen for eksempel:

· trekker seg helt tilbake fra familie, venner og arbeidskolleger

· redd for å forlate huset

· sove dårlig/uregelmessig og spiser lite

· ekstremt opptatt med et spesielt tema, f.eks. døden, politikk, religion

· forsømmer ansvar eller personlig framtreden/hygiene

· oppnår dårligere resultat på skole eller jobb

· problemer med å konsentrere seg, følge med i samtaler eller huske ting

· snakker om eller skriver ting som ikke gir noen mening

· får panikk, er ekstremt engstelig eller merkbart deprimert, eller har selvmordstanker

· mister variasjon i humøret – er "likegyldig". Gir dårlig/uventet uttrykk for følelser

· markerte svingninger i humøret, for eksempel fra stille til oppstemt eller opprørt

· upassende følelsesreaksjoner, fniser eller ler høylydt når en hører triste nyheter

· hører stemmer som ingen andre kan høre

· tror, uten grunn, at andre lager komplott mot, spionerer på eller følger etter en, og har ekstrem redsel for, eller sinne mot disse personene

· tror at en blir skadet, eller påvirket til å gjøre ting mot ens vilje, av fjernsyn, radio, romvesen, djevelen etc

· tror at en har spesielle evner, for eksempel at en er en viktig religiøs leder, politiker eller vitenskapsmann

· tror at ens tanker blir påvirket eller at en kan påvirke tankene til andre

· bruker unormalt mye penger

Slik oppførsel er tydelige tegn på at noe er galt og at vedkommende må undersøkes, spesielt hvis oppførselen har vart noen uker. Det kan være tegn på at en alvorlig psykisk forstyrrelse er under utvikling, og det er da svært viktig å komme i gang med behandlingen så raskt som mulig.

BEHANDLING

Sykdommen kan holdes i sjakk med medisiner i dårliger perioder og samtaler med psykiater/psykolog. Rolige og trygge omgivelser er også viktig, sammen med å få være med på aktiviteter. Når man først har hatt schizofrene reaksjoner, kan de lett komme tilbake igjen når en møter påkjenninger. Da er det viktig at en oppsøker hjelp raskt, slik at reaksjonene kan stoppes med samtaler og medisiner før en kommer inn i vonde sirkler.

PROGNOSE

15-20% av pasientene har kun én psykotisk episode i løpet av livet, og får heller aldri nye symptomer igjen. Ved tidlig hjelp kan kanskje opptil 20-30% klare seg uten innleggelse. Rundt 10% fortsetter allikevel å ha symptomer etter første utbrudd, til tross for behandling. Mange med førstegangspsykoser tror at det er slik de skal ha det for resten av livet, men det er slett ikke tilfelle. Ny behandling bedrer mulighetene for å komme tilbake til en normal tilværelse.

Jo tidligere lidelsen oppdages og behandles, desto bedre er sjansene for å unngå tilbakefall. Behandlingen som man har tilgjengelig i dag er dessuten mye bedre enn den din kjærestes bestefar kanskje fikk – dette bedrer sjansene for vellykkethet ytterligere.

HVA KAN DU GJØRE?

Det er viktig å huske på at ingen er "ansvarlige" for lidelsen. Dersom noen du er glad i skulle få psykiske lidelser er det ikke opp til deg å stå ansvarlig for sykdommen. Man spør seg alltid hva en kan ha gjort galt om så skjer, men det er faktiswk sånn at visse ting i livet har vi ikke kontroll over.

Noen gode råd kan være:

- Prøv å reagere normalt

- Vis om mulig den gjelder støtte og oppmuntring i den vanskelige perioden

- Prøv å få vedkommende til å søke hjelp

- Prat med noen du/dere stoler på – familie, venner, psykolog, lege, skolepsykolog… FÅ HJELP!

- Sørg for at du får den hjelpen du trenger; det er veldig vanskelig å se noen en er glad i ha det vondt, man føler seg kanskje maktesløs og skyldig. Ta vare på deg selv oppe i det hele.

Takk for et veldig informativt og opplysende innlegg! Er veldig beroligende å lese litt fakta om ting, og ikke bare lage skrekkscenarier inni hodet sitt. Godt å slippe å bekymre seg også. Igjen: takk for at du tok deg tid til å svare.