Chondromalacia og meniskskade.

[Ewa]

Hei!

Jeg la dette inn på allmenmedisin, men har forstått at det kanskje hører mer hjemme her, selv om jeg ikke er noen idrettsutøver.

Jeg har vært på sykehuset i dag, og fått vite resultatet av MR av begge mine knær.

I røntgenbeskrivelsen står det: "Det er ruptur av posterior horn av medial menisk. Avflatning av anterior horn av medial menisk. Signalforandring i posterior horn av lateral menisk uten ruptur. Fremre og bakre korsbånd er intakte. Det er intraart. væske femurotibialt- og patellart. De SAG bilder viser fokal lesjon i retropatellarbrusk. Ingen benlesjoner. Kollateralligamenter er intakte. Quadriceps- og patellarsene er normale. Væske parafemuralt- og tibialt, lateralt. Chondromalacia Patellae. Moderat intraarticular væske."

Jeg har hatt store smerter i knærne i tre og et halvt år, spesielt forverret de siste 6-12 mnd. Smertene er til tider så store at jeg ikke kan gå uten krykker.

Å gå i trapper og bakker er veldig vondt og vanskelig, og jeg klarer absolutt ikke å løpe.

Dette hemmer meg veldig i det daglige,- det er tungt å gå med så mye smerter, og det er veldig mye jeg ikke klarer.

Jeg er bare 26 år, og skulle vært i full aktivitet sammen med mine to barn på 8 og 3 år.

Men til mine spørsmål; kan noen kort "oversette" røntgenbeskrivelsen for meg?

Hvor "farlig" er det å gå med dette over så lang tid?

Jeg skal om få dager ta en fem dagers kur med Pergotime for å oppnå graviditet. Er dette noe jeg bare må "glemme", for ikke å belaste knærne enda mer?

Jeg synes det er veldig rart at en lege lar en jente på 23 år gå med slike plager i flere år uten å få gjort en ordentlig undersøkelse.

Jeg har 18 mm lengdeforskjell på bena, noe som jeg har forstått kan være årsaken til bruskskaden. Dette har legen min hele tiden vært klar over,- likevel har han ikke gjort annet enn å undersøke meg selv utallige ganger, og sende meg i vanlig røntgen for to og et halvt år siden.

Jeg er nå engstelig for at jeg har gått så lenge med dette at det kan bli permanente skader.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg fikk en brosjyre om Chondromalacia på sykehuset, og beskjed om at jeg skulle innkalles igjen i slutten av november, og at de skulle gå inn i knærne for å se hvor store skadene er.

Jeg har ikke fått noe info. på sykehuset, og er veldig i tvil om hva jeg bør gjøre nå.

De ba meg å gjøre øvelsene som står i det heftet jeg fikk, men da har de ikke tatt i betraktning den lengdeforskjellen jeg har på bena mine.

Jeg leste på internett at dersom denne lidelsen kom av feilstillinger, ville trening bare føre til ytterligere slitasje.

Hva gjør jeg nå?

Jeg trenger noen gode råd- legen og andre.

Vennlig hilsen

[John Gunnar Oppheim, Instruktør]

Hei!

Knesmerter og skader relatert til belastning er ting som med riktig forhold mellom hvile og belastning vil bedres. Du må ikke øke belastning mot økende smerte, det vil forverre plagene. Jeg jobber til daglig med utøvere og mennesker som plages av smerter i bevegelsapparatet, og det viser seg gang på gang at skadene raskt bedrer seg så snart riktig framgangsmåte tas i bruk. Det er avgjørende å finne riktig hviletid og riktig belastning og gradvis økning av denne.

http://www.trim.no/tema_kneene.htm

Med vennlig hilsen

[bertie]

Vil først anbefale deg å holde kontakten med en ortoped til skaden er leget. Sette deg ned ogspør om alt du nevnte her. Ikke hør på alt, spesielt ikke fra usikre kilder. Skriver her litt generelt om tilstandene:

Ved chondromalacia er årsaken ukjent, men for å stille diagnosen forutsettes skade på brusken. Bruskskadene er tegn på begynnende artrose.

Behandling er å fjerne utløsende årsak og rette opp eventuell feilstilling. Dette kan i visse tilfeller gjøres ved tøyinger, lokal muskulær behandling eller ved bruk av riktig taping. Det siste benyttes i hovedsak for å fjerne smerte slik at man kan begynne med øvelser. Tøying går på all forkortet muskulatur i kne, lår, hofte, ankelregion. Øvelsene foregår på en slik måte at senen som gårgjennom kneskålen belastes minst mulig. Dvs. at man skal bøye kneet minst mulig. Sykling med høyt sete er i så måte gunstig. Ved bedret funksjon kan belastning og vinkles økes.

Dersom man ikke blir bedre ved konservativ behandling bør en ortoped inn i bildet.

Kirurgisk behandling foretas kun når hele kneleddet virker å ha artrose. Dersom man ikke blir bedre ved konservativ behandling bør en ortoped inn i bildet.

Det er mulighet for tilbakefall ved denne type lidelse. Regelmessig trening etter opplegg fra rett instans er viktig både under behandling og i etterkant.

Meniskruptur er en spesifikk skade. Vanlig røntgen er unyttig og det er kun ved MR man får greie nok bilder. Meniskskader kan være på grunn av degenerasjon eller direkte skader og behandlingen kan være noe ulik for de ulike typene.

Sykling og svømming kan være nyttig. Da spesielt crawl. Brystbeinspark kan provosere noe! Skigåing passer også for mange.

Ved meniskskader som skyldes direkte traume, vil fjerning av skadet del av menisken være god behandling. Total fjerning av menisken har man gått bort fra!

Alt dette er ortopedens spesialfelt. Ingen allmenlege bør si hva du burde gjøre. Det er individuelle tilfeller, med ulike behandlingsopplegg.

JVB bør kunne si noe bestemt i dette tilfellet!

[jvb]

Kære Ewa

Det lyder ikke behageligt.

Jeg vil nu ikke være så hård ved din læge, som du skriver. det kan være vanskelige diagnoser.

Jeg mener, at du skal blive knækikkertundersøgt, og det forstår jeg, du kan blive i november måned.

Om menisken er så skadet, at der skal opereres på den, må artroskopøren konstaterer ved kikkertundersøgelsen.

Bruskskaden er der derimod uenighed mellem ortopædkirurger om, man skal gøre noget kirugisk ved den tilstand.

jeg fraråder mine patienter at få det gjort, og gør det aldrig selv ved mine patienter.

Jeg tror, at de fleste af dine smerter kommer fra den irritationstilstand, du har inde i knæet. Når man kikker ind er det rødt, ligesom når man har ondt i halsen. Jeg plejer populært at sige til mine patienter, at de har "ondt i halsen i knæet". Ondt i halsen kan alle forholde sig til, og når de så får at vide, at det reelt er det samme de har i knæet, blot uden mikroorganisme hjælper det på forståelsen af smertemekanismen.

Til en sådan smerte anbefaLER JEG aT MAN STARTER MED ET nsaid PRÆPARAT OG JEG BRUGER I REGLEN "PIROXICAM", men nogle (ca15%)mennesker kan ikke tåle NSAID, de bliver "tummelumske" i hovedet eller får ondt i toppen af maven, som tegn på risiko for mavesår.

Får man ikke disse bivirkninger kan man tage medicinen.

Vedrørende evt. graviditet vil jeg sige, at enten skal du behandle knæene i ca. 3 måneder og så undlade graviditet i den periode, eller også blive gravid og så undlade beh. af knæene med NSAID.

I graviditet bliver de fleste værre, men nogle få er også set blive bedre med disse knælidelser.

mvh

bruun, ortopædkirurg,køge,danmark