Jeg har plantet et tre i dag... ( langt og snufsete!)

[Gjest Liza i London]

Nå er Eric kommet hjem......jeg skriver med vilje ikke "mannen min"....for dette er hans liv og hans død.

Vi plantet et tre idag, vi som var ham aller nærmest.

I parken rundt barndomshjemmet hans, der det allerrede er så mange trær....der skal han minnes. der han hørte hjemme. der han ER hjemme.'

Jeg syntes det var så umulig da jeg fikk overrakt urnen med asken hans raskt etter bisettelsen.....å holde en liten boks med resten av det som engang.....men hva gjør du? jeg kunne ikke sette ham i et skap, kunne jeg vel?

Nok en gang ga jeg etter og gjorde det som forventes...og jeg oppdaget at det var godt.

Urnen fikk komme stadig nærmere synsfeltet mitt..og i de siste ukene har den stått her på skrivebordet. Nå er den plassen også tom.

Vi plantet et tre, og jeg åpnet urnen og strødde asken hans rundt det. "Earth to earth...av jord er du kommet...."

Men noe av den fløy med vinden, det kjentes så godt.....han er fri nå, Eric. Han er hjemme - og han er fri.

Her skal en gang min aske strøes også, og sammen skal vi nære treet. men jeg er ikke itvil om at når treet er stort og mektig, vil gresset rundt roten være dekket av lysende løvetann som ingen gartner klarer å fjerne.

Og på den tid vil det være Peter og hans familie som bor her..og han vil fortelle sine barn..."treet er farfar.....og de, den uregjerlige løvetannen, det er nok farmor, det"

Men årene som ligger mellom, de skal leves. jeg kan ikke leve på annen måte nå enn å slippe sorgen inn. Men samtidig vite at det er jeg - og ikke den - som bestemmer.

Når den sier meg at jeg ikke holder ut lenger, så må jeg erkjenne det. Erkjenne at slik føles det....og fortsette å holde ut.

Og jeg er glad iblandt. Uforfalsket, blankt glad. Det takker jeg gudene...og Eric for.

Jeg takker mange....ikke minst dere her inne, som har tatt så godt imot meg. Og derved Eric. Han klaget iblant over DOL.....men nå ville han også takket dere.

[Sør]

*klemmer løvetannen*

[leenie]

*klemme Liza masse*

Treet blir sikkert like vakkert som kjærligheten mellom deg og Eric... Stort, sterkt, og unikt...

[salome]

Kjære Liza

Jeg kjenner deg ikke. Men jeg har lest endel av det du har skrevet denne siste tida. Men jeg har aldri skrevet til deg. Jeg har bare blitt stiv og kald inni meg av historien din. Jeg har tenkt på deg. Og jeg vil bare at du skal vite at det gjør noe med meg ihvertfall. Noe med min bevissthet om de jeg har rundt meg og som jeg er glad i.

Men for en styrke du må ha. Ofte tenker jeg selv at jeg må samle styrke i gode tider. For hvis jeg skulle havne i en tilsvarende situasjon, ville jeg ikke hatt styrke til å bære det.

For en god moderplante du må være for barna dine.

Du skriver så vakkert, men for en styrke du må ha i deg. Tenker på deg!

[Gjest Liza i London]

Kjære Liza

Jeg kjenner deg ikke. Men jeg har lest endel av det du har skrevet denne siste tida. Men jeg har aldri skrevet til deg. Jeg har bare blitt stiv og kald inni meg av historien din. Jeg har tenkt på deg. Og jeg vil bare at du skal vite at det gjør noe med meg ihvertfall. Noe med min bevissthet om de jeg har rundt meg og som jeg er glad i.

Men for en styrke du må ha. Ofte tenker jeg selv at jeg må samle styrke i gode tider. For hvis jeg skulle havne i en tilsvarende situasjon, ville jeg ikke hatt styrke til å bære det.

For en god moderplante du må være for barna dine.

Du skriver så vakkert, men for en styrke du må ha i deg. Tenker på deg!

Kjære deg,

takk for hilsenen! det gjør meg så glad, det du skriver! For om det vi har opplevet - og som jeg har øst så hemningsløst utover dere - kan bidra til at noen gjør som du....samler det gode i hverdagene...ja, da hjelper det meg litt. det at ikke Eric døde helt forgjeves...det er slikt jeg leter etter, slikt jeg bygger styrken min på...og selvsagt på de gode minnene. For noe spesiellt sterkt menneske er jeg ikke, bare hellig gjennomsnittlig!!

[Gjest josefine]

Snufs .... så fint du skriver .... snufs.

Jeg har ikke vært her på lenge så jeg har ikke fått med meg hele sammenhengen i hva du har opplevd, men ut ifra det du skriver så skjønner jeg at opplevelsen din er noe vi ikke vil at skal skje ......

[Serafia]

*klem*

[Kamilla]

Liza

Du skriver så vakkert. Du er en helt utrolig person.

Mange mange Klemmer,

[Gjest Rusle]

Det var godt å lese det du skrev. Om treet, løvetann......dere to.

Du forteller så bra!

Klem fra

[Gjest eljo]

Tenker på deg og dine! Jeg skjønner ikke hvor du henter styrken du tydeligvis har i deg fra... Vet ikke mer å si.

[Gjest trampe]

Kjære Liza!!

Ser for meg et flott tre, med verdens flotteste løvetann rundt... Du er så flink til å fortelle, Liza, og jeg er glad for at jeg kan lese det du skriver...

*varme klemmer*