Er psykiatrien redd for diagnoser?

[Gjest bipoline]

Etter noen år og innleggelser i dette gamet er det en tanke som har slått meg: Folk ansatt i psykiatrien er så redd for å snakke om diagnoser, selv om de settes i hytt og pine.

Jeg har selv hatt ca. 8 ulike diagnoser og fremdeles er det litt ulik oppfattning av hva jeg sliter med. Men når jeg tar det opp blir jeg møtt med at dignoser ikke er så viktig - at de skal møte meg på de problemene jeg har og ikke på merkelappen som de synes diagnosen er.

Fine ord, det der. Men i somatikken er det jo ikke sånn. Blir man lagt inn med brystsmerter er det jo både avgjørende for riktig behandling og av interesse for pasienten om det er et hjerteinfarkt eller hjertesvikt eller annen grunn. Slik tenker jeg det er i psykiatrien og. Hvis jeg skal klare å motivere meg for behandling så er det jo viktig at det er en diagnostisk sannsynlig lidelse som ligger til grunn.

Vi snakker så fint om åpenhet i psykiarien, men så lenge fagfolkene ikke tør kalle en spade en spade, så har jo ikke vi pasientene mulighet til å grave oss ut heller!

[Gjest trrrish]

Godt sagt.

Jeg orker ikke møte opp til psyk.behandling når jeg aldri får noen diagnose.

[Gjest Z@pvir]

Jeg får heller ikke noen ordentlig diagnose. Men jeg har lest meg til hvilke "merkelapper" som sannsynligvis passer på meg. Så da nevner jeg at jeg synes det og det kan passe på meg, og ut i fra reaksjonen på disse spørsmålene får jeg jo egentlig et svar allikevel. Men da er del vel liksom meg selv og ikke psykiatrien som har "plassert" meg - og det er vel dette siste enkelte mener kan være skadelig noen ganger!

Jeg har lært mye om meg selv ved å tenke gjennom mine reaksjonsmønstre sett i sammenheng med de diagnosene jeg synes passer på meg selv.

Og for å si det slik; det er ikke alt som er like hyggelig å oppdage om seg selv.

[ulva]

Så uendelig godt å oppdage at det ikke bare er meg! Deler frustrasjonen over å aldri få en avklaring, og når jeg presser han, blir jeg akkurat som deg møtt med den samme gamle leksa om at det ikke er så farlig... Jeg vil gjerne vite noe om hva som ikke fungerer der oppe.

Jeg meg en spade, for svingende!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Etter en rimelig utredningstid, 3-5 konsultasjoner/1-2 uker ved innleggelse, har du krav på å få vite diagnosen din.

Jeg ber dere hjelpe norsk psykiatri:

Får dere ikke et skikkelig svar innen rimelig tid, skriv brev til avdelingsoverlegen med kopi til Pasientombud og Fylkeslegen der dere forlanger å få vite diagnose og hva dette innebærer for behandlingen.

Gammelpsykiatrien må lukes ut!