manisk-depressiv/hypothyreose/barn med psykisk syk forelder

[Gjest astera]

Min samboer har en x-samboer. sammen har de 2 barn (gutt snart 6 og jente snart 4). x fikk diagnosen man/depr. for litt over 1 år siden. hun ble satt på lithionit 84 mg dgl. Etter en stund fikk hun symptomer på hypothyreose, som vel kan være en bivirkning av Lithium. disse symptomene oppstod etter ca 5-6 mndr etter oppstart av medisiering. Symptomene var da blitt så alvorlige at det nylig ble foretatt en operasjon av thyreoidea.i første omgang vil jeg gjerne vite om det er en mulighet for at hypothyreosen KOM FØR medisineringen med lithium, slik at hypothyreosen kan være skyld i psykiske lidelser hos henne, eller er dette utelukket? Jeg syns at utviklingen av hypothyreosen gikk "lovlig fort" - dette er vel en snikende sykdom i utgangspunktet? Evt.: kan hypothyreosen i utgangspunktet ha vart i flere år, men at Lithium kunne forsterke symptomene? Vi vet ingentig om hvilken medisinering hun nå har, men hun har enormt med kviser og ser "fæl" ut pga disse. Lithium kan jo gi slike symptomer.

Ellers har det seg slik at min samboer og jeg har barna deres enkelte helger. Helt siden før jul har deres datter på snart 4 hatt en "psykiatrisk" oppførsel. Hun går med hendene foran kroppen, på magen, og ser ut som hun har all verdens elendighet på sine skuldre. Hun fortalte sist helg at mamma'n hadde sagt at hun (mamma'n)skulle hoppe på hav og bli borte. Selv merker vi at moren ikke oppfører seg helt adekvat. Hun er svært sint og aggressiv og kan bli alvorlig hysterisk over bagateller. Nå sist måtte vi levere barna tilbake dagen etter at vi hadde fått dem pga dette. Vi skulle egentlig ha dem hele helgen. Årsaken til dette var at min samboer ikke ville gå i en angivelig bursdag datteren var bedt i. Han ville heller bruke tiden her hjemme på BEGGE barna, og mente dette var viktig. X-samboer ble da hysterisk og mente bursdag var viktigst. Min samboer sa da at moren kunne hente jenta å gå i bursdag, noe moren ikke ville. Hun ville derimot plutselig ha BEGGE barna ned til seg igjen - hvis ikke dette ble utført skulle hun komme til oss "å lage storhellvette" som hun kalte det. Vi leverte derfor barna tilbake til henne. Mitt spørsmål denne ganger er: HVA ER DETTE???!!? Vi har store bekymringer vedr. mor - og ikke minst for datter. Vi tror ikke at mor har noen oppfølging etter utskrivelse fra psykiatrisk sykehus, i hvert fall synes denne utilstrekkelig. hun venter angivelig på en behandler som skal komme i mai/juni, og har ventet siden slutten av februar. Hun har den daglige omsorgen for barna siden hun ikke kan "leve uten dem", og siden far hadde en svært ugunstig arbeidstid for en tid tilbake (det har han ikke nå lenger). Dessuten: hvis hun ikke hadde hatt barna ville hennes liv bestå av utagerende festing, noe som umulig kan gjøre situasjonen hennes bedre. hun har flere ganger (ca 5) forsøkt å ta sitt eget liv - dog uten å lyktes - og hun har aldri forsøkt mens barna var tilstede. Vi mener at barna ikke skal være hennes støtteapparat - og vi mener også at situasjonen er uholdbar - ikke minst for datteren. barnehagen er også bekymret, men sier barna er gladere og lettere til sinns etter opphold hos oss. Vi forsøker nå å få til en ordning hvor datteren kan være hos oss, om ikke annet for en stund. Moren kan se datteren daglig hvis hun vil, men moren vil ikke dette. Barnevernet vegrer seg for iverksettelse av tiltak. Imens går datter rundt og har det vondt og utrygt. Vi er bekymet. Kan du gi oss råd?

[Gjest Z@pvir]

Det første jeg tenkte på var at dere fikk kontakte barnevernet, men så så at det var gjort.

Merkelig, noen ganger griper de inn veldig raskt der det ikke virker som det er store problemer, men her hvor flere enn dere har reagert, nøler de?

At datteren hans har problemer må bare ikke tillates synes jeg. Hennes psykiske helse må gå foran morens i dette tilfellet.

Dessverre.

Det er vondt å være psykisk syk mor, men det virker jo som dere tenker på henne oppi dette også. Dere kan på en måte ikke ta på dere det totale ansvaret for hennes helse.

Barn må alltid komme i første rekke.

Ta en "bekymrings-telefon" til barnevernet igjen.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Noen burde ta en alvorsprat med moren. Psykisk sykdom er ingen unnskyldning til å bli umoden og la barnet sitt lide. Hun må ta ansvar å oppføre seg. Man sier ikke til sitt barn at man skal hoppe på havet og dø!

Vokste selv opp med manisk depressiv mor, og aldri lot hun det gå utover meg.

[Gjest astera]

Noen burde ta en alvorsprat med moren. Psykisk sykdom er ingen unnskyldning til å bli umoden og la barnet sitt lide. Hun må ta ansvar å oppføre seg. Man sier ikke til sitt barn at man skal hoppe på havet og dø!

Vokste selv opp med manisk depressiv mor, og aldri lot hun det gå utover meg.

Nei, i teorien skal man ikke si slikt til barnet sitt - det er vel flertallet enige om......det er fryktelig galt. Nå har det seg jo slik at vi frykter for at moren faktisk er i stand til å ta sitt eget liv, og vi er klar over at mennesker som ytrer slike tanker overfor noen gjerne ytrer dem overfor noen de enten er glade i, eller de forteller dette til noen de er sint på - evt. begge deler.

I dette tilfellet er datteren med på å synliggjøre morens sykdom ved å selv oppføre seg "psykiatrisk". Dette legger både vi og barnehagen merke til, og det blir slått alarm. Moren er nok ikke glad for dette, hun blir vel både fortvilet og redd over at datteren har slike symptomer. Ubevisst blir det datteren hun straffer fordi det er henne hun er sint på. Noe som er svært umodent - det er vi enige i. Dette kan heller ikke fortsette.

Det hadde vært fint om noen kunne fortelle hvordan de selv har opplevd å være barn av psykiatriske foreldre. Takker ellers for støttende og gode opplysninger i innleggene deres:)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I første omgang vil jeg gjerne vite om det er en mulighet for at hypothyreosen KOM FØR medisineringen med lithium, slik at hypothyreosen kan være skyld i psykiske lidelser hos henne, eller er dette utelukket?

Hypothyreosen kan ikke være årsak til hennes manisk-depressive/bipolare lidelse. Forhåpentligvis er det målt T4 og TSH før oppstart med litium for å ha en utgangsverdi.

Jeg syns at utviklingen av hypothyreosen gikk "lovlig fort" - dette er vel en snikende sykdom i utgangspunktet? Evt.: kan hypothyreosen i utgangspunktet ha vart i flere år, men at Lithium kunne forsterke symptomene?

Ja, det kan ha skjedd. Det skal en imidlertid fangs opp ved å ta prøver også på forhånd.

hvis ikke dette ble utført skulle hun komme til oss "å lage storhellvette" som hun kalte det. Vi leverte derfor barna tilbake til henne. Mitt spørsmål denne ganger er: HVA ER DETTE???!!?

Det vet jeg ikke mer spesifikt enn at det er en betydelig psykisk ubalanse.

Jeg synes hun får svært mangelfull oppfølging. Jeg foreslår at dere informerer fastlegen, den psykiatriske institusjonen og barnevernet på nytt.