Ser du stjernene, liten

[numme]

Ser du stjernene, liten,

fra der hvor du er?

Ser du månen som speiles i vannet?

Ser du vi gråter liten, vi har deg så kjær.

Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du liten

eller har du det godt?

Sprer du tannløse smil over verden?

Er du redd? Er du ensom?

Kanskje savner du oss.

Har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du liten,

før du reiste fra oss?

Fikk du med deg alt du trengte?

Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?

Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, liten?

Når tankene frem?

Kan du gi meg det svaret jeg trenger?

Er du omsvøpt i glede og varme og fred,

i hvile på dunmyke senger?

Elskede unge, får vi treffes igjen?

Det er blitt så stille her hjemme.

Takk for den tiden vi hadde deg her,

for alt det vi aldri

skal glemme.

[Gjest maria]

Kjære numme!

Så flink du er til å sette ord på dine tanker, det du skrev ga meg tårer i øynene. Jeg kjenner meg igjen i det du tenker, tenker også mye på hvordan min sønn har det nå. Trøster meg med at han ligger i samme grav som sin storesøster, og jeg vet at de har hverandre. De skal ta vare på hverandre til de ser mammaen sin igjen.

Klem fra

[laban]

Kjære numme!

Så flink du er til å sette ord på dine tanker, det du skrev ga meg tårer i øynene. Jeg kjenner meg igjen i det du tenker, tenker også mye på hvordan min sønn har det nå. Trøster meg med at han ligger i samme grav som sin storesøster, og jeg vet at de har hverandre. De skal ta vare på hverandre til de ser mammaen sin igjen.

Klem fra

Diktet er skrevet av Magdalena Langset.

http://www.etbarnforlite.no/Menysider/dikt2.html

[numme]

Diktet er skrevet av Magdalena Langset.

http://www.etbarnforlite.no/Menysider/dikt2.html

Jeg fikk diktet skrevet inn i boka Sommerlandet av Eivind Skeie. Fikk denne boka av ei kjær venninne da vi mistet Hannah. Det var ikke menigen at noen skulle tro jeg hadde skrevet det, er desverre ikke så flink til å ordlegge meg... Diktet har gitt meg stor trøst, og jeg ville bare dele det med alle dere andre.

[laban]

Jeg fikk diktet skrevet inn i boka Sommerlandet av Eivind Skeie. Fikk denne boka av ei kjær venninne da vi mistet Hannah. Det var ikke menigen at noen skulle tro jeg hadde skrevet det, er desverre ikke så flink til å ordlegge meg... Diktet har gitt meg stor trøst, og jeg ville bare dele det med alle dere andre.

Det var ikke ment som noe sleivspark til deg, bare som info til maria. Det så ut som om hun trodde det var ditt dikt, og mange får jo disse diktene nettopp i slike personlige sammenhenger som du beskriver, og da er man ikke så opptatt av forfatteren.

Diktet er nydelig og hadde tittelen "Til Sigrid" på siden jeg henviste til.