Mye bullshit - men det er MIN bullshit..

[Gjest HumanOid]

Sliten.. rastløs.. føler meg som en "fremmed". Hele livet har jeg - stort sett - sett alt "utenfra", alltid følt meg som en "loner". Lett etter "holdepunkter", etter noe jeg kan ta tak i og si "Ja, det er meg! - Her hører jeg hjemme!" Men følelsen av tilhørighet glimrer med sitt fravær. Hvorfor er det blitt sånn? Jeg hadde jo drømmer en gang. Prøvde å realisere noen av dem - gikk på trynet innimellom, men ga ikke opp.

Grubler mye i perioder - og jo mer jeg grubler - jo tydeligere ser jeg det meningsløse i det som kalles "livet". Jobbe, hjemme, spise, sove.. i varierende rekkefølge. For meg blir begrepet "liv" et paradoks. For det er jo ikke noe _liv_. Jeg vil heller definere det som en forutsigbar tilstedeværelse. Vi blir født - vi er - og vi dør. That's that.

Selvfølgelig har jeg prøvd å fylle "er" med innhold. Men har ennå ikke funnet _meg_ i noe. Har prøvd og prøver stadig nye ting, og en tid fungerer det - så lenge det er "nytt" og løsninger må finnes. Men så snart jobb/hobby blir rutine - ja da mister jeg interessen.

Hvorfor ble det sånn? Er det medfødt? Svarte ikke realitetene til forventningene? Finnes det en løsning? I så fall: hvorfor har jeg ikke funnet den ennå? Hvor lenge er det meningen jeg skal lete? Vil jeg noen gang finne meg selv? Nå begynner jeg faktisk å tvile på det..

[Utafor]

Dette er ikke bullshit, det er reflekterte tanker. I blant kan det føles som du er den eneste som har det på denne måten. Men tro meg, følelsen er vanligere enn man kan tro. Vi er så uendelig mange lonere her ute. Men problemet er at vi er utafor på forskjellig måte. Jeg tar meg selv i å stadig søke etter min ultimate soulmate, men hver gang jeg tror jeg har funnet han er det et eller annet som viser seg å gå galt. Etter mange timer med terapi har jeg begynt å forstå at det er litt mine egne skyhøye forventninger som ødelegger for meg. Jeg sier ikke at det er dette som også er problemet ditt, men om det er det.. så prøv å ikke forvente deg å føle 100% samhørighet. Prøv å føle på den følelsen du har når du kjenner at "oj, dette var jo ganske ok".. dette ble rotete, men jeg håper du forstår hva jeg mener.

Mvh