I går

[Gjest Magna]

fikk jeg verdens tristeste mail. Jeg fatter ikke hvor vondt noen mennesker skal ha det.

I vinter ble jeg kjent med ei trivelig dame da jeg var på rekreasjon. Hun hadde stevd med helsa si i 10 år. Og var nå veldig positiv og så livet lyst i møte.

Vi to ble kjempevenner og har holdt kontakten siden via mail.

Hun hadde ei eneste datter som var hennes store glede og stolthet her i livet.....

I denne mailen jeg fikk i går sto det at min venninnes datter var død. Hun hadde sovnet inn om natta. Jeg har ikke hørt om noe sykdom hos denne jenta.

Da vi var på rakreasjon husker jeg spesielt en episode. Det var nytt inntak av "pasienter" og ei ung jente kom bort til bordet vårt. Jeg kjente henne fra før og hadde invitert henne til å sitte sammen med oss. Min venninne hilste på denne jenta, men ble tydelig rørt og tårene rant.

Jeg lurte på hvorfor og min venninne sa at jenta så sårbar ut og var helt nydelig. Hun lignet på henne selv og hennes datter.

Jeg forstår ikke at noen mennesker skal prøves så hardt i dette livet.

Hvorfor skal slikt skje? Og hva kan ha skjedd?

Jeg forstår ikke dette livet.

[Bromm]

Ja...

Livet er noe som sliter hard på de fleste.

Mange av oss takler det til en viss grad, men noen får hardere prøvelser enn de kan takle... Slik burde det ikke være, men...

Det som er det verste er at de ikke får det ut, ut av systemet, ut til folk som bryr seg... men det hørtes ut til å gå bra i den situasjonen....

Bare noen tanker på området...

[goliane]

Nei, livet virker ikke rettferdig.

Fikk i dag vite at broren til en kollega av meg er død. Denne broren hadde selv valgt å dø. Min kollega og broren hadde et tett, godt forhold. Hele kollegiet har vært i sjokk i dag. Vi tenker på kollegaen vår, på familien hans og på han som ikke fant livet verdt å leve lenger. Hva er det med livet som gjør det så vanskelig for mange?

Likevel - mye positivt skjer også. Du har omtanke for din venninne. Vi føler med kollegaen vår. Vi vil gjøre alt for å støtte han når han kommer tilbake på jobb.

Livet er mangfoldig, tenker jeg. Mange gleder, en del sorger og bekymringer, og ikke minst, utallige utfordringer. Jeg er glad i livet, samtidig som jeg er fortvilet over hvor vanskelig det kan være for mange.

En vet lite om morgendagen. Jeg forestiller meg alltid at den skal bli "spennende", at jeg skal oppleve mest positive ting.

Nattaklem fra