Aggresjon/depresjon/psyk.poliklinikk osv. NHD

[Gjest Psykiatrisk pasient]

Jeg har et par ting jeg lurer på.

Det er følgende.

Jeg har vært dyp deprimert og gått i terapi en god stund + SSRI (Zoloft) som jeg nå har sluttet med. (glemt tabelettene)

Tidligere ble jeg aldri sinna, ikke en eneste gang. Men etter at jeg har vært gjennom depresjonen og kommet meg opp igjen og fått medisiner og sluttet med dem er jeg ekstremt hissig og veldig tøff i trynet. Hvis noen tramper på meg ber de regelrett om bråk, begeret renner over og jeg blir eitrendes forbannet og kan skjelle dem ut etter noter. Jeg er blitt en skikkelig drittkjerring kort sagt.

1.) Hvorfor, hva og hva i allverden er det som skjer i hodet mitt siden jeg er blitt så forandret. ?

Jeg er ikke redd noen ting lenger, og jeg kan bli veldig aggressiv. Men jeg skader aldri noen fysisk. Det eneste som skjer er at jeg bruker kjeften og jeg kjenner at hodet mitt blir fyllt av et ekstremt hat/bitterhet/sinne og slike ting..

2.) Jeg går jevnlig til behandling av psykiater/psykolog

i grunnen vet jeg ikke hvorfor de vil fortsette å behandle meg med samtale.

Medisiner forstår jeg at jeg trenger.

Har vært uten i 3 uker.

Men kan det at jeg har tatt pause i behandlingen føre til at jeg blir mer aggressiv og hissig.

Det er psykiatrisk voksenpoliklinikk som behandler meg. I den forbindelse lurer jeg på om de andre psykologene/psykiaterne/spl og de som jobber der vet noe om meg.

Taes behandligen av meg opp i møte i team? Eller er det bare psykologen min og han psykiateren som har skrevet ut medisiner til meg som vet noe om meg?

Jeg er ikke veldig syk nå. Psykiateren min spør alltid om jeg kommer til å ta livet mitt.

Her en dag spurde han meg om jeg hadde noen som helst interesse for menn. Noe jeg avkreftet. I forbindelse med det lurte jeg på om han spurte om det fordi jeg har sagt noe til psykologen min om overgrep, noe som bare står i journalen.

Eller om det er noe de alltid spør om?

Psykiateren som jeg har skryter meg opp i taket. Han sier at jeg er veldig intelektuellt utrustet og at han har stor tro på meg.

Pleier dere psykiatere å si sånnt bare for å hjelpe oss deprimerte til å få bedre selvtillit.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1.) Hvorfor, hva og hva i allverden er det som skjer i hodet mitt siden jeg er blitt så forandret. ? Jeg er ikke redd noen ting lenger, og jeg kan bli veldig aggressiv. Men jeg skader aldri noen fysisk. Det eneste som skjer er at jeg bruker kjeften og jeg kjenner at hodet mitt blir fyllt av et ekstremt hat/bitterhet/sinne og slike ting..

Den bråe slutten med SSRI kan gjøre deg irritabel en periode. SSRI er aggresjonsdempende, og en brå slutt kan få pandelen til å svinge over til andre siden for en stund.

Det andre er at psykoterapien har endret noe i deg. Gjort deg mer selvhevdende.

2.) Jeg går jevnlig til behandling av psykiater/psykolog

i grunnen vet jeg ikke hvorfor de vil fortsette å behandle meg med samtale. Medisiner forstår jeg at jeg trenger. Har vært uten i 3 uker. Men kan det at jeg har tatt pause i behandlingen føre til at jeg blir mer aggressiv og hissig.

Det kan det være.

Det er psykiatrisk voksenpoliklinikk som behandler meg. I den forbindelse lurer jeg på om de andre psykologene/psykiaterne/spl og de som jobber der vet noe om meg. Taes behandligen av meg opp i møte i team? Eller er det bare psykologen min og han psykiateren som har skrevet ut medisiner til meg som vet noe om meg?

Ved en psyk pol drøftes de fleste pasienter i teamets behandlingsmøte.

Her en dag spurde han meg om jeg hadde noen som helst interesse for menn. Noe jeg avkreftet. I forbindelse med det lurte jeg på om han spurte om det fordi jeg har sagt noe til psykologen min om overgrep, noe som bare står i journalen. Eller om det er noe de alltid spør om?

Nei, det er ikke noe en alltid spør om.

Psykiateren som jeg har skryter meg opp i taket. Han sier at jeg er veldig intelektuellt utrustet og at han har stor tro på meg. Pleier dere psykiatere å si sånnt bare for å hjelpe oss deprimerte til å få bedre selvtillit?

Nei, vi sier ikke slike ting dersom det ikke er sant. Men det er vår oppgave å konfrontere dere med realitetene, også når disse er positive. Mange deprimerte devaluerer sine positive sider, og ser bare det negative. Da er det vår oppgave å korrigere dette.