ahgg. jeg vil ta livet av denna angsten!!!

[Gjest calestia]

den sitter som mark i hjertet mitt, føles som jeg blir spist opp levende, og føles som det kryper ekle kryp som gafler i seg hjernemasse oppi det forbanna hodet mitt, og jeg har begynt å sove dårlig og snu på døgnet, tiltross sovepiller, det kiler under beina, og jeg har stor klump i halsen, hjertet banker og jeg svetter, og er ør i hodet.

faens djevelskap.

har ikke tenkt den veien nå, har ikke tenkt å ha et eneste anfall i dag, det passer meg ikkEEEE!

og jeg begynner å feige ut , nå når jeg vet innleggelsen nærmer seg, og nå vil jeg ikke..

og jeg begynner å bli sur og grinete, og er drittlei av å gå til psyken, det er alltid så mye å jobbe med, det tar aldri slutt, og jeg er så pokkers lei, men så vet jeg at det er så langt igjen.. og den forbanna marken fortsetter å krype og vifte med halen. (ops.. har mark hale.... haha.).

agh. ugh.

føler meg mye bedre nå,.

klemz

[Gjest bipoline]

Stå på Calestia - så vinner du og ikke angsten. Psykologen min spør meg om jeg bare kan la angsten bli der og ikke la den få overtaket - så glir den over av seg selv.... etter en stund..... Angsten i seg selv er ikke farlig - det bare kjennes sånn ut!