maipus Skrevet 7. mai 2002 Del Skrevet 7. mai 2002 Jeg gjør det igjen og igjen, leser ting jeg vet gjør vondt, tåren renner og minnene strømmer på. Egentlig burde jeg holde meg langt unna sider som dette, men på en måte er det godt også. Det å lette litt på trykket iblant. Selv om det snart er fire måneder siden jeg mistet min lille venn (MA etter 15 uker) tenker jeg på ham hver dag. Når de følelsene kommer, må jeg klemme litt ekstra på min lille 2-årig skatt. Ventetiden til obduksjonsrapporten foreligger føles uendelig lang..... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.