Nabo med foreldre som voksen, mareritt eller paradis?

[Gjest Havebygger?]

En situasjon der et ektepar i begynnelsen av 60 årene og 2 voksne barn i etableringsfasen bygger og bor i samme hus, men med egne leiligheter med separate innganger.

Klart økonomisk fordelaktig for de unge, med gode oppvekstvilkår for barn og kort vei til besteforeldre.

Men, kan det være mulig å ha egne, separate, usjenerte, selvstendige liv så nært sitt opphav. Jeg har mine store tvil, mens alle de andre synes å mene dette er helt "naturlig".

Noen med erfaring fra slike prosjekter??

Glad for innspill

[snooker]

Det blir normalt verken mareritt eller paradis. Jeg har erfaring fra to slike "sammensluttninger", og svaret er at det blir problemer, men hvor store de blir er avhengig av personligheten til de som bor der. Hvis en av de gamle eller unge er av det dominerende eller nysgjerrige slaget, så er helvete løs. Hvis man derimot er mere anlagt for kompromisser, og skjønner at man er to forskjellige familier med krav på en privat sfære, så kan det gå helt greit. Det har jo sine fordeler også. Nært til barnevakt, for eksempel.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Min venninne har passert 50 og har hele sitt liv bodd i samme hus som foreldrene. En periode bodde de fire generasjoner under samme tak (to leiligheter). Hele familien er kjempefornøyd, ikke minst de unge barna og min venninnes mann.

[Gjest nabo]

Fantastisk for ungene!

Fint for besteforeldrene.

Men de går vel litt lei innimellom, uten at de våger å si fra...

Merker at jeg må på hytta før jeg HELT kan være meg selv. Selv om det er mine foreldre - eller nettopp derfor...

Så jeg angrer vel ikke, men ville ikke gjort det igjen. Nei, jeg trivdes bedre med større avstand. Men som sagt - for barna er det supert!

[Lynx]

Alt står og faller på hva slags forhold det er mellom de to generasjonene. Så tett naboskap med foreldrene til mannen min ville ikke vært til å holde ut, og egentlig synes jeg det er ok at min egen far og stemor bor et stykke unna, også.

[Gjest stemor]

Har ivertfall dårlige erfaringer med å bo tett ved svigerforeldrene mine, og disse foreldrene vil vel bli noens svigers?? Ville aldri ha gjort det. Har en venninne som bor i 2-manns bolig med foreldrene hun og familien har gjort dette i 22 år og hun sier at hun aldri ville ha gjort det igjen.

[Gjest snø]

Jeg har vokst opp vegg i vegg med to sett besteforeldre. For oss som barn var det helt topp, for foreldrene mine var det ikke like kjekt... Foreldrene mine flyttet inn i farmor & farfars gamle hus, og det ble ikke sett så blidt på at de pusset opp - "det hadde jo vært godt nok for dem i alle år"....

Nå bor jeg selv med svigers som nærmeste nabo. Og med svigerinne med familie i et annet nabohus. Har bodd slik i snart tre år, og det går kjempefint. Jeg kjente svigers godt på forhånd, og vet hvor jeg har dem. De blander seg ikke i hva vi gjør, de renner ikke ned dørene våre, selv etter at vi fikk barn, og vi renner ikke ned dørene deres. Men vi har lett tilgang på barnevakt, kort vei til søndagsmiddag og hyggelig selskap i svigerninnen med familie. Og for Bella er det helt klart topp å ha så mye familie så nær seg.

Jeg ville ikke flyttet i nabohuset til hvem somhelst. Jeg er feks veldig glad i min mor, men tror ikke vi hadde fungert som naboer. Og det på tross av hva hun selv opplevde da hun bodde vegg i vegg med sin mor og sine svigers....

Nei, det er ikke alltid bra å bo tett på familien. Men for oss er det bare velstand og fordeler :-) Man må se de potensielle naboene an. Og de naboene man IKKE er i slekt med kan være vel så ille.

Beste hilsen fra