Alt er så nær meg...

[thinkerbell]

Årstiden som møter meg utenfor vinduet inneholder smerte. Glemt smerte.... En skarp lyd, et brått blikk, en gjenstand, -selv en varsom hånd ... og kroppen husker det hodet har glemt.

På det antroposofiske sykehuset jeg er innlagt ordineres läkereuytmi som dagelig medisin, -for å bringe meg tilbake til livet.

Min eurytmi terapeut strever med å opphøre den "endelige" skilsmissen mellom min kropp & sjel.

De eurytmiske bevegelsene, sjelens gymnastikk, gjøres innenfra og ut. Innenfra og ut... slik jeg og må møte livet.

Når ordene forsvinner og hodet lukker seg vil hjertet åpne seg og varmen slippe inn. Men det er ikke slik.... Og jeg begynner å trekke den slutning at jeg er forfrosset i denne ustabile tilstand av angstfyllt kaos og snehvit tomhet.

Bak de ordene som aldri ser dagens lys, -ligger der "noe".

En følelse...av å ikke ha et fast sted som jeg kan få lov å høre til. Selv hvor mye man enn forsøker å ignorere den følelsen, er denne evige lengselen så overveldende og mektig at jeg ikke begriper hvordan jeg skal holde ut.

Det er snart natt... jeg føler meg naken og kroppen verker. Jeg strekker meg mot himmelen og leter etter Jomfru Maria`s blå kappe som kan beskytte meg. .... Men ..jeg kjenner ingen trygghet, det er håpløst, jeg er forstenet.

Det er om natten jeg revner innvendig. Det er om natten jeg ikke orker leve lenger.

Det er om natten alt er så fryktelig nær meg.

[Gjest retvizan]

Skal tenke masse på deg i kveld, jeg, Bella. Har ingen blå kappe, men deler gjerne den fine blå capsen min. :-)

Du er ihvertfall vanvittig god til å uttrykke deg skriftlig.

Klem.

[Gjest Liza i London]

Lytt til Margaretha du - og stol på henne!

Du hører til, du må bare våge å oppdage det!

Gå ned du, på rommet i første og bare kjenn hvordan kjærligheten finnes.

I de kalde nettene vi gjennomlever, hver på vår måte, er det bare det som er vakkert - som vennskap, for eksempel - som gir oss mot til å holde ut. Og en dag, en morgen vil vi oppdage at varmen finnes...både i oss og rundt oss.

[Sør]

Hei thinkerbell med liten "t" og med "h"!

Liza er en vis kvinne - lytt til hva hun sier.

Vennskap og medmenneskelighet eksisterer. Kanskje de ikke alltid hopper opp og ned og skriker "jeg er her, jeg er her", men de er der likefullt, og de VIL vinne frem.

*klem til et flott menneske*

[Ingrid24]

Kjære bella, sender deg masse omsorg og omtanke. Ikke glem at du er verdifull for mange mennesker, og at selv om livet ikke alltid er rettferdig mot oss, så er det faktisk likevel vår rett å kjempe for å ta livet vårt tilbake!

Og det er da vi må holde ut, kjempe og ikke miste håpet og motet.

Det er ikke alltid lett når man ikke orker, når man ikke eier noen krefter igjen, men det er da man må la noen hjelpe en med å bære håpet for en. Det er da man også må kjenne etter/tillate seg å se at man er elsket og verdifull. Man må se seg rundt å se at noen faktisk bryr seg om en fordi man er akkurat den man er...

Hent frem gode tanker bella. Tenk på mennesker som gjør deg glad og trygg. Ja, de som er glade i deg, og som du elsker igjen. Der kan man hente masse krefter og mot og håp, og bella; ikke glem at du er sterk, for det er du, men det er også en styrke i det å våge å vise at man også er 'svak'...

Ikke gi deg. Du får ikke lov.

The best and most beutiful things in the world can notbe seen or even touched, they must be felt within the hart...

*klem*

[forbrenner]

Skal tenke masse på deg i kveld, jeg, Bella. Har ingen blå kappe, men deler gjerne den fine blå capsen min. :-)

Du er ihvertfall vanvittig god til å uttrykke deg skriftlig.

Klem.

*forsiktig klem*

[Singularity]

Synes du er tøff som jobber med det, jeg :-)

Og det er positivt at du kan skrive om vanskelighetene på denne måten - vi leser det og tenker på deg - og enkelte har kanskje av og til innspill som du finner verdifulle. Ser frem til å lese mer fra deg etterhvert!

*klem*

[thinkerbell]

ordene deres betydde mye for meg...