Sosial angst - hvordan hjelpe?

[Gjest vil gjerne hjelpe]

Kjæresten min har sosial angst - han sier han gruer seg til sosiale sammenhenger, og at han er veldig stille og ikke klarer å si så mye når det er mange andre, og at dette særlig er ille hvis det er et sted med ukjente mennesker. Har så lyst til å hjelpe han, og å si noe lurt eller prøve å forstå det, men vil ikke mase på han.

Vet noen om hvordan jeg kan hjelpe? Er selv en veldig utadvendt og sosial person, som aldri har hatt problemer i forhold til å møte nye mennesker eller prate med mennesker, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram. Skulle gjerne ha hjulpet, for tror dette plager han. Selv merker jeg ikke noe på han når vi er sammen med andre, bare at han er litt stille. Jeg synes bare det er supersjarmerende at han er stille og beskjeden, men hvis det plager han, er det jo ikke bra.

[Cellie]

Hei du... =)

jeg har selv sosial angst, jeg gruer meg ikke bare til sosiale sammenkomster, men også til å gå ut døra.. bare noe så enkelt som å hente posten skremmer vettet av meg.. Kjæresten min og jeg har nå begynt å gå litt turer og sånn. Han holder meg i hånden under hele turen, og ER DER.. Så neste gang du og kjæresten din skal noe, så hold ham litt i hånden, og gi ham kjærtegn, som å stryke han på låret eller noe.. Jeg vet jo ikke om det hjelper for han, men for meg hjelper det i alle fall litt..

Skal i 50 års dag til tanta til kjæresten, og skal innrømme at jeg gruer meg veldig.. Jeg aner ikke hva som kommer til å skje, og er i det hele tatt VELDIG usikker. Kjæresten kommer til å være nødt til å være sammen med meg hele tiden, ellers er jeg redd jeg panikker helt.. Det høres kanskje rart ut, men... Han er den eneste jeg tør stole på i sånne sammenhenger, og bortsett fra meg, så er det ingen andre enn han som vet åssen jeg har det, jeg er helt åpen om det til ham.

Irk.. dette ble mer sånn åssen jeg takler det, men.. jaja...

Klem fra

[Gjest top]

Hei du... =)

jeg har selv sosial angst, jeg gruer meg ikke bare til sosiale sammenkomster, men også til å gå ut døra.. bare noe så enkelt som å hente posten skremmer vettet av meg.. Kjæresten min og jeg har nå begynt å gå litt turer og sånn. Han holder meg i hånden under hele turen, og ER DER.. Så neste gang du og kjæresten din skal noe, så hold ham litt i hånden, og gi ham kjærtegn, som å stryke han på låret eller noe.. Jeg vet jo ikke om det hjelper for han, men for meg hjelper det i alle fall litt..

Skal i 50 års dag til tanta til kjæresten, og skal innrømme at jeg gruer meg veldig.. Jeg aner ikke hva som kommer til å skje, og er i det hele tatt VELDIG usikker. Kjæresten kommer til å være nødt til å være sammen med meg hele tiden, ellers er jeg redd jeg panikker helt.. Det høres kanskje rart ut, men... Han er den eneste jeg tør stole på i sånne sammenhenger, og bortsett fra meg, så er det ingen andre enn han som vet åssen jeg har det, jeg er helt åpen om det til ham.

Irk.. dette ble mer sånn åssen jeg takler det, men.. jaja...

Klem fra

http://top.gotdns.org/