skammer med over min angst

[Gjest gyft]

hei alle dere!

har hatt sosial angst i to år nå, ihvertfall bevisst:) har blitt mye bedre grunnet behandling, men jeg er fortsatt redd når det blir litt vel mange rundt meg og når det er msk jeg føler "truer" meg! den forige kjærsten mjn var en kjempe støtte, og jeg slappet av når han var der...

men nå har jeg fått ny kjæreste og vi har det fint sammen, men jeg klarer ikke å fortelle om sosailangsten min...han vet jeg går til behandling, vet om sf min og at jeg ikke har det så bra inni meg av og til..da grunnet saker som har skjedd før..så han vet alt det, men ikke angsten min...j

eg er veldig utadvent med personer jeg kjenner, så jeg tror ikke han aner noe....vert sammen i 7mnd nå..og han er veldig grei og søt!

men det er når jeg skal bli kjent med hans venner, hans fam hvor jeg kejner jeg blir helt lam inni meg, bare på tanken...tratt en kompis her om dagen, jeg skalv og var varm iansiktet, prøvde å ta meg inn, heldigvis varmt i rommet, så jeg kunne skylde på det...

hvorfor er det sånn at jeg blir mer redd ettersom mer perfekt den andre virker som? hva er det som kan skje?huff.....jeg skjønner det ikke..utad ser jeg nok slik ut selv, gjør på en måte alt for å skjule hvor redd jeg er...patetisk..hvor skammer jeg meg?

snufs

[Gjest (ikke undertegnet)]

Halve Norge sliter jo med lignende problemer. Men fortell kjæresten din det!

Taler av erfaring. Min mann hadde sosiale problemer i 10 år før jeg skjønte det. Jeg fikk problemer selv (pga hans problemer) og begynte å lese psykologi/psykiatri. Da skjønte jeg hvor landet lå. Nå har han fått snakket ut - men tenk alle de åra med "rar" oppførsel fra han som jeg og barna kunen vært spart for.

Han kommer itl å skjønne deg. Det han kanskje IKKE skjønner er hvorfor du er unnvikende når det gjelder hans venner og familie. Forklar han det så fort som mulig.