Å gjøre slutt gang på gang

[Gjest ordenes effekt]

Hei!

Jeg er sammen med en gutt som for tiden sliter med seg selv, og er noe ustabil. De siste tre ukene har han i gjennomsnitt gjort det slutt med meg 5 ganger. I sinne sier han "Nei, nå gidder jeg ikke mer. Farvel!". Dette er som oftest på telefonen. Så kan det gå en halvtime, så angrer han.

I noen tilfeller har han ikke ringt opp igjen, og da har jeg selv ringt og spurt ham "Er det det du vil? At det skal være slutt mellom oss?"...Jeg får da til svar at "selvsagt er det ikke det, men ting må ordne seg...Du burde vite at jeg ikke ønsker det skal bli slutt"....

Jeg er sliten av dette. Har fortalt ham at han ikke kan leke med mine følelser, men det når ikke inn. Han mener jeg bør forstå at jeg er den han vil ha, uansett.

Hva kan jeg gjøre for å få en slutt på dette? jeg elsker ham, men han sliter for tiden, og jeg påvirkes av det. Jeg ønsker ikke gjøre det slutt, men han klarer jo gjøre det gang på gang.... Jeg VET at han innerst inne vil dele livet med meg, men at han i frustrasjon og tristhet over en del vonde itng som har vært mellom oss, reagerer med sinne og å gjøre slutt...

men ordene gjør vondt, hver gang....og omtrent hver gang angrer han...

Hvordan stoppe dette? Jeg takler ikke at han holder på slik....men han innser det ikke nå...

[wasa]

Hei

Jeg traff min mann for 4 år siden og vi har vært gifte i 1 av dem.

Vi fikk en ganske tøff start pga et huskjøp som vi var uheldige med. Dette har forårsaket økonomiske problemer, hvilket har medført at min mann har måttet jobbe så og si hver eneste helg.

Alt dette har gjort meg deprimert og jeg har mer enn en gang truet med å gå ifra ham. Jeg har også sagt mange ting som jeg ikke mente. Dette angrer jeg bittert på!

Men jeg har blitt tilgitt.

Er man glad i en person, så må man gi den støtten som vedkommende trenger.

Folk gir opp alt for fort. Det har blitt rene Hollywood-tendenser!!

Er du virkelig glad i ham, så må du være tålmodig og hjelpe ham. Håper det ordner seg. Lykke til!

[Alja]

Når man har det vondt trenger man mye støtte, overbærenhet og tilgivelse fra sine nærmeste.

Men i dette ligger det en fristelse til å utnytte situasjonen. Til å kreve at omgivelsene skal tåle og innrette seg etter det utroligste og urimeligste. Det er fort gjort å bruke sin egen lidelse som et maktmiddel i forhold til omgivelsene. Man kan fort, bevist eller ubevist, være manipulerende i kraft av sin vonde situasjon. Man kan fort bli en superegoist og tro det er helt greit.

Man hjelper aldri noen ved å la seg manipulere eller ved å akseptere at de ikke tar ansvar for sine holdninger og handlinger. Slikt skaper bare negative mønstre.

Det går en fin linje. Du er den beste til å bedømme akkurat hvor den linjen går. Det er snakk om din grense for hva du takler, og hva som er et rettferdig krav og stille til tross for at en annen har det vondt.

Det blir din tøffe jobb og finne ut av det. Og når du tar en konfrontasjon eller trekker en grense må du akseptere risikoen på at forholdet kan gå i stykker.

Et sted og begynne kan kanskje være å konsekvent ikke ta kontakt når han har "gjort det slutt". La han rydde opp helt selv. Eller eventuelt møte slike utsagn med "Det tror jeg ingen ting på at du mener...."

Håper dere finner ut av det.