Tvangstanker,ønsker svar fra psykolog

[Gjest Odin]

Har tvangstanker som er skremmene, er redd for å bli gal å miste kontrollen og at jeg skal gjøre noe med noen jeg er glad i, og er spesielt redd når jeg er med barna mine. Går på trilafon, 10 mg om dagen og går til psykolog, og det hjelper meg litt. Men jeg trenger å høre fra noen andre, at jeg ikke kommer til å bli gal og at jeg ikke kommer til å skade eller gjøre noen annet. det er så forferdelig vondt å ha det sånn, og jeg blir livredd når det står på som verst.

Er det mange som har det sånn, og kan du si meg at jeg ikke kommer til å miste kontrollen, at det er bare tanker, og at det ikke ligger noe i dat.............Tusen takk på forhånd, trenger raskt svar. Har hatt det slik i over en måned nå, og det begynner å tære på.

[flisa]

Har du akkurat født? for jeg hadde det sånn med alle mine tre jenter. Helt grusomt - og jeg vil ikke si her alt det stygge jeg tenkte og var redd for at jeg kunne gjøre med dem......jeg turte omtrent ikke være alene. etter 3 mnd. gikk det gradvis over. Det er helt pyton! heldivis hadde je mennesker rundt meg som jeg turte si det til. Det er viktig å ikke svømme over innvendig av sånt.

[Gjest Odin]

Har du akkurat født? for jeg hadde det sånn med alle mine tre jenter. Helt grusomt - og jeg vil ikke si her alt det stygge jeg tenkte og var redd for at jeg kunne gjøre med dem......jeg turte omtrent ikke være alene. etter 3 mnd. gikk det gradvis over. Det er helt pyton! heldivis hadde je mennesker rundt meg som jeg turte si det til. Det er viktig å ikke svømme over innvendig av sånt.

Tusen takk for svar......deilig å høre at jeg ikke er helt unormal og på nippet til å bli gal.

Er høygravid, venter barn om noen uker, har to skjønne fra før, og tankene mine er grusomme...ja. Jeg er også sånn som nesten ikke tør være alene, i dag til morgenen fikk jeg et skikkelig anfall, visste ikke hva jeg skulle gjøre av meg, men det gikk over , men det er grusomt når det står på som verst. Går du på noen tabletter? og er du bra igjen nå? Orker ikke ha det sånn lenger........hvis det fortsetter, håper jeg jeg kan begynne på noen andre tabletter...vil jo gjerne amme, men lar heller være hvis det fortsetter sånn. Jeg får bare håpe det blir bedre........det har blitt bedre altså, men når angsten kommer.......er det forferdelig.

[flisa]

Tusen takk for svar......deilig å høre at jeg ikke er helt unormal og på nippet til å bli gal.

Er høygravid, venter barn om noen uker, har to skjønne fra før, og tankene mine er grusomme...ja. Jeg er også sånn som nesten ikke tør være alene, i dag til morgenen fikk jeg et skikkelig anfall, visste ikke hva jeg skulle gjøre av meg, men det gikk over , men det er grusomt når det står på som verst. Går du på noen tabletter? og er du bra igjen nå? Orker ikke ha det sånn lenger........hvis det fortsetter, håper jeg jeg kan begynne på noen andre tabletter...vil jo gjerne amme, men lar heller være hvis det fortsetter sånn. Jeg får bare håpe det blir bedre........det har blitt bedre altså, men når angsten kommer.......er det forferdelig.

Jeg har aldri brukt noen medisinering, kun pratet og pratet med folk, og tenkt og tenkt, og pustet med magen og gått turer i skogen og skreket og svelget og svelget og gått rundt med bomull i hue og følt meg utenfor verden. Min galgenhumor har vært min beste medisin. Jeg hadde panikkangst fra jeg var 17 til jeg var noen og tjue - har klart å jobbe meg ut av det, enda jeg kan kjenne det røyner på noen ganger.

Det med tvangstankene har BARE kommet til meg etter en fødsel. Ansvaret er overveldende, hormonene raser etc. etc.

Jeg syns du skal snakke med noen om hvordan du har det. Internett er også fin til å "få ut gørra!" :-)

Lykke til - håper du klarer å komme deg "utenpå" deg selv igjen,

[happy1365380345]

Jeg har aldri brukt noen medisinering, kun pratet og pratet med folk, og tenkt og tenkt, og pustet med magen og gått turer i skogen og skreket og svelget og svelget og gått rundt med bomull i hue og følt meg utenfor verden. Min galgenhumor har vært min beste medisin. Jeg hadde panikkangst fra jeg var 17 til jeg var noen og tjue - har klart å jobbe meg ut av det, enda jeg kan kjenne det røyner på noen ganger.

Det med tvangstankene har BARE kommet til meg etter en fødsel. Ansvaret er overveldende, hormonene raser etc. etc.

Jeg syns du skal snakke med noen om hvordan du har det. Internett er også fin til å "få ut gørra!" :-)

Lykke til - håper du klarer å komme deg "utenpå" deg selv igjen,

Jeg er ingen psykolog, men har dessverre sammen erfaringer som deg. Jeg har også i lang tid vær livende redd for å skade meg selv eller andre (evnt. mine barn). Tro meg du kommer ikke til å gjøre dette. Det er langt fra tanke til handling. Jeg har hatt disse tankene i 1 1/2 år, litt til og fra. De dukker opp når det passer dem på en måte. Bruker ikke medikamenter av noe slag og har heller ikke født idet siste. Det er 10 år siden. Hvis du tør så forsøk neste gang en tanke kommer å tenke at deg kjenner jeg igjen, hva er det du vil meg? Jeg tror det bunner i at du har mange undertrykte følelser. Husk at ditt hode er ditt fristed. Du har lov å tenke akkurat hva du vil. Men selvfølgelig ikke sette tankene ut i praksis. Jeg jobber for tiden med å ufarliggjøre disse tankene for meg selv. Noen ganger funker det veldig bra, andre ganger blir jeg veldig redd. Men det går fremover og jeg synes det blir lengre og lengre mellom hver gang, nå som jeg fronter dem. Jeg latterliggjør dem liksom litt i mitt eget hode ved å si kom og ta meg. Jeg kjenner dere! Det er vanskelig, men mulig. Forsøk gjerne å komme i kontakt med en psykolog så du kan få snakket om dette. Det har jeg gjort, han har lært meg utrolig mye i forbindelse med dette. Dessuten er det godt å snakke med noen om dette, for det er ikke akkurat et tema man tar over en kopp kaffe med venninna si, ikke sant? Søk hjelp! Lykke til!