null verdt som psykisk syk??

[Gjest calestia]

Avdelinga stenger pga helligdagene. De har ikke nok folk.

Snakker om tvangsperm.

Skal tilbake på tirsdagen. er meninga. Men hva er poenget?

stedet er et høl, det finnes ingen på min alder der, men flust av gamle senile menn og bortkomne godt voksne kvinner.

Ingen muligghet for meg å trene, bortsett fra det tullete trim -opplegget de har om morgenen. bøy og tøy alle sammen!!!

Ikke noe spennende eller utfordrenede som foregår. Turer til byen klarer jeg meg fint uten, hallo i luken, jeg er blakk.. jeg har ikk enoe på en kafe eller på et kjøpesenter å gjøre..

ihvertfall ikke med en haug folk jeg ikke akkurat digger.

Jeg vil ikke være der. Jeg er lei av det surret og maset innen psykiatrien.

Det er bare stress, det er ikk etil noe hjelp, jeg ble sendt hjem, for pokker.. mens det er denne helga med alle disse dagene, som blir det store problemet.

Folk er der jo ikke uten grunn!

jeg er lei av å bli behandla som kasteball. Noe de kan gjøre hva de vil med.

Ikke at jeg skylder på de som jobber der, de gjør så godt de kan.

Men jeg orker ikke mer av dettre tullet, jeg får aldri ro, jeg vil ut av dette systemet nå, jeg trenger å snakk emed noen.. men alle har fri.

Jeg vil si i fra meg plassen. jeg vil finne en annen måte.

Det er så stygt der! tiden løper fra meg, snart drar all ejeg kjenner bort for sommeren, og jeg har ikke tenkt å bli sittende på et psykiatrisk sykehus uten besøk.

men jeg skull ehatt den utredninga. jeg ble lovet en ordentlig, ryddig utredning. alle papirer skulle gjennomgås, og jeg skulle få et skikkelig svar.

hvorfor må jeg være der for å få det..

jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre!

kanskje jeg stiller for store krav. men å ligg epå rom med flere andre, som ikk eer i nærheten av min egen alder, stå i kø for å dusje, stygt som juling, ingenting der som vekker min interesse.. jeg liker ikk e å strikke!!

Hva i all verden gjør jeg nå.

jeg må få tak i noen som kan gi meg noen svar, jeg vil se på andre muligheter, jeg er så lei denne dritten.

Nå er gode råd dyre.. skulle ønske jeg hadde penger ..

[Gjest Z@pvir]

Har vel ikke noe løsning for deg Calestia, men ville bare si jeg føler med deg.

Jeg skulle også ønske psykiatrien kunne slutte å behandle oss psyke som noen tomsinger. Jeg har vært et oppegående menneske med spennende jobb og mange interesser. Ville føles som en hån å bli utsatt for det du forteller.

Og en brannfakkel! Før samfunnet er så endret at både arbeidsgivere, trygdevesenet og mannen i gata skjønner at psyke folk ikke er "rare", så (og dette er til personalet) ikke dra pasientene rundt i følge og flokk på kjøpesenteret og lignende steder til "offentlig beskuelse". Folk snakker, for fanken. Og enn så lenge snakker de ikke positivt om "oss". Jeg hadde for "mitt gode navn og rykte" aldri turt å bli sett i en slik sammenheng - av den enkle grunn at jeg fortsatt håper å komme tilbake i jobb. Og jeg har faktisk fått det velmente råd (av en oppegående fyr som forstår meg, men er realist) å ikke fortelle folk (liten by!) at jeg er psykisk syk hvis jeg vil ha jobb etterpå. Slå den! Det sier litt om hva vi har å slite med.

Så når dere drar psyke folk med på aktiviteter så gjør det på en diskret måte. Så slipper vi å føle disse blikkene på oss.

Og en ting til - det er forskjell på pasienter også. For en som er LITT psyk tror jeg det er rett og slett skadelig å omgås de som er mye verre.

[frosken]

Hei calestia!

Det kan godt hende at du har blitt lagt inn på en avdeling som er helt håpløs - men kanskje kan det være vel verdt å bruke noe mer tid på å finne ut av hvordan avdelingen egentlig er?

At bygningene er stygge, flere må dele rom, man må dele dusj og bad med mange osv. er ikke det som i lengden vil være avgjørende for hvorvidt du kan få utbytte av å følge et behandlingsopplegg der eller ikke. Slike bygninsmessige forhold kan gjøre det vanskelig å trives i begynnelsen - men hvis avdelingen har kompetente behandlere kan du allikevel få en ryddig utredning og forslag til videre behandling ved å være der.

Som innlagt på psykiatrisk avdeling vil du ofte kunne treffe andre som er svært dårlige - og de er ikke innlagt på det tidspunktet hvor de er de mest spennende sosiale bekjenntskaper. Men så er du jo heller ikke på feriekoloni - men på et psykiatrisk sykehus...

Du begynner vel å nærme deg et punkt calestia hvor du må foreta noen valg. Enten må du orke hverdagen ute - med støtte fra poliklinisk behandling - eller så må du bruke ressursene dine på å holde ut i behandlingsopplegg som ikke er perfekte - men som kanskje kan være nyttige på sikt.

Jeg vet ikke noe annet om deg enn det du har skrevet her - men jeg tenker at det neppe er så lett å hjelpe deg fordi du er så impulsiv. Derfor tror jeg at du er nødt å bidra selv med din fornuft og voksenhet ! Hvis ikke, så kan dette lett ende opp med enda mere kaos - og enda flere mislykkede forsøk på behandling.

Håper du får en OK helg! Skjønner at det er litt bakvendt at du blir sendt hjem på langperm helt i starten av en innleggelse - særlig siden du sliter så mye i helgene. Men hvis avdelingen skulle stenge, så fantes det vel ikke noen andre alternativer. Hold ut denne uka - og dra tilbake tirsdag rustet med det du har av positiv innstilling og vilje til å gjøre det beste ut av ting!