lat og bortskjemt, eller deprimert?

[Gjest lazy maybe]

Jeg er energiløs, vil mest bare sove og spise,spise,spise,sove.

Kan dra ut etter å ha spart opp energi og sånn, da kan jeg dra ut med venner og danse å ha det artig. Helt til noen gir en kommentar eller jeg føler meg utenfor, så vil jeg bare hjem igjen.

Jeg stryker videregående, og bryr meg ikke nevneverdig. Kan vel alltids gå på aetat og finne en eller annen jobb eller ta opp fagene en eller annen gang, når jeg har spart meg opp energi.

Så jeg må være jævlig lat og bortskjemt, som bare ligger og sover og spiser.

Men så leste jeg om atypisk depresjon på nettet, og det lignet liksom på meg da. Så jeg vet ikke. Kanskje er jeg bare lat. Avogtil er jeg nervøs også. Da hjelper det med mat da også. Mat hjelper på alt. Mat og sove.

Så jeg lurer, er jeg lat eller deprimert.

Det hender faktisk at jeg bryter ut i latterkrampe eller fniser uten grunn også, og det er lett å få meg til å le, selv om jeg er like tung i kroppen og ser hvilken vits verden er, alt er det samme igjen, rett etterpå.

Før har jeg kutta meg, men det var vel bare for å bekrefte for meg selv om jeg virkelig var deprimert eller om jeg var lat, vet ikke om jeg gidder kutter mere. Kanskje bare fordi jeg har dårlig samvittighet fordi jeg er så lat og sånn, men så er det jo så teit å skjære seg også da. Ikke at jeg bryr meg. Dessuten kan jeg være veldig irritabel inni meg og da bør folk passe seg, for jeg glefser. Og når jeg blir sint så slenger jeg det jeg har i hendene i bakken. Men det er vel ikke noe unormalt i det heller.

Så har det hendt siden jeg var 16, at jeg får en stor tunghet eller treghet i kroppen, så jeg knapt kan røre meg. Så tenker jeg, "oi kanskje jeg virkelig er deprimert", men det går jo så fort over. Ikke vet jeg...

[Gjest Z@pvir]

Et eller annet lider du av i allefall. Hele innlegget ditt lyser av håp om hjelp.

Hvor gammel er du da?

Ta deg en tur til legen og la han lese dette; hvis du er av dem som har vanskelig for å ordlegge seg ved legebesøk. Si du trenger hjelp. Sannsynligvis samtaleterapi.

Bare tull å vente på at det skal bedre seg. Kanskje gjør det det av seg selv, men da gjør det jo ikke noe om du forsøker å få det bedre mens du venter.

Jeg kjenner forresten igjen følelsen av kanskje å være lat. Istedenfor å ødelegge et halvt liv ved å kjenne godt på den følelsen(slik jeg gjorde) så søk hjelp NÅ.

Jeg har skjønt mye av grunnen til mine problemer. Ikke at jeg fungerer så MYE bedre, men jeg VET jeg ikke er lat. Det hjelper mye.

Lykke til!

[Gjest calestia]

virker ikke som om latskap er det største problemet..

Om du er bortskjemt vet jeg ikke.. men man kan da ha problemer og forsatt være bortskjemt..

Bare det å vite hvorfor.. ikke at det er så lett å finne ut av.., gjør det litt lettere. Det å ikke vite er en killer.

Tror ikke du er verken lat eller veldig bortskjemt. Hva annet må nesten noen andre finne ut av ..

klemz

[Gjest elli]

Hm, blodfattig, kanskje? Det kan vel være noe fysisk som feiler deg - ta deg en tur til legen!

[tusla]

Har du fått sjekket stoffskiftet ditt?

Lavt stoffskifte (hypothyrose) kan gi en del av de symptomene du beskriver.

Oppmuntingshilsen fra